lørdag 22. september 2018

Et tilbakeblikk....

For en del år tilbake fikk en venn og dykkekompis av meg en
forespørsel om en litt spesiell dykkejobb.

Oppe i Sognefjorden, i Aurland ligger det et kraftverk som slipper
store mengder av friskt brevann rett ut i havet og dette satte 
fantasien igang hos noen som så muligheten til å ta vare på dette
vannet og få fraktet det til steder med vannmangel.

Det har opp igjennom tidene vært mange idéer, alt fra å frakte
isfjell til mere håndterbare  løsninger, men idéen nå var å slepe en 
gigantisk pølse fyllt med ferskvann til steder som sårt trengte vann.

Jeg husker ikke helt hva firmaet het som hadde denne idéen, men 
det var noe sånt som "Nordic Water Supply" eller "Norwegian Wa....."

Nok om det, de fikk konstruert en "pølse" som var 112 m lang, 8 m 
bred og 6 m dyp.

De var bekymret for hva som ville skje med vannet når det ble 
liggende lagret i pølsa over tid, da det ville ta tid å slepe denne pølsa 
til de stedene det gjaldt.

Tom Erik, min kompis kjendte noen av folkene i firmaet med pølsa
og var blitt spurt om det var mulig å få sjekket vannkvaliteten med
henblikk på evt. algevekst.

De hadde spurt en lokal dykker om han kunne dykke inn i pølsa og
fotografere, for å muligens kunne se groing av alger osv., men han 
ville ikke ta jobben.

Tom Erik ringte meg og lurte på om vi kunne ta jobben, og da vi 
hadde gjort noen dykke-stunt tidligere, ble svaret etter en kort 
tenkepause, ja, det gjør vi.

Vi visste ikke helt hva vi gikk til, men med litt galskap i blodet, dro 
vi opp til Aurland og fikk nødvendig info av en representant av 
firmaet.

Det var blitt litt sent på dagen og snøen lå fremdeles, så det ble tidlig
mørkt. 

Neste dag dro vi med en lånt båt ut til pølsa og begynte forbered-
elsene.

I enden av pølsa var det en konisk stålkonstruksjon, som var stedet 
hvor slepe-wire eller linen de skulle bruke til slepet ble festet.

Her var det også et mannhull med en leider ned i stålkonstruksjonen 
eller konen som vi kan kalle den. 

Sjakten ned leideren var så trang at det var rett og slett plundrete å 
komme ned med fullt utstyr, sammen med fotoutstyr.

Pølsa var også helt full av vann, så vannet sto også helt opp i sjakten.

Det var umulig å bøye seg, så en måtte gå oppreist hele veien ned,
som forsåvidt var greit, men med fotoutstyr og svømmeføtter i
hånda samtidig som du skulle holde deg fast gjorde det hele litt
ukomfortabelt.

Konen var bygget rundt flere runde "Spant", med hull i midten og
vi måtte gå med bena først inn i hullet i spantet.

Mellom disse spantene var det ganske kort avstand, så vi måtte gå 
videre gjennon hullet i neste spant, og vi måtte også lirke dykkeflasken
over kanten på hvert spant, så den ikke skulle hekte og det var i alt tre 
stk. spant før vi kom inn i selve pølsa og kunne få på svømmeføttene.

Vi kunne ikke være inne i pølsa samtidig, da det måtte være én person 
oppe av sikkerhetsmessige grunner, selv om det egentlig var komplett
umulig å hjelpe en med problemer, fordi sjakten med leideren ned var
så trang at det var umulig å bøye seg.

Vannkvaliteten var så vidt vi kunne bedømme bra, vi så ingen tegn til 
algevekst og det ble fotografert og filmet og bilder og film viste ingen
tegn  til groing og alger trenger også lys for kunne vokse og formere 
seg, så jobben ga vel antagelig det svaret de hadde håpet på.

Om jeg var blitt spurt idag, med samme fysikk som den gang, om jeg
kunne gjøre den jobben, ville svaret blitt: "Ikke f...", men det gikk jo bra 
da, jeg sitter jo her og skriver.


________

torsdag 2. august 2018

Klåstadskipet

Selve skipet er ferdig, men hele riggen mangler fortsatt men 
blirbforhåpentlig ferdig til 6. september, som er planlagt dato
for sjøsetting.


















Det er blitt en laaang båt.






Litt morsom perspektiv å se skipet fra.





Nesten litt majestetisk på sin plass ved "Vikingodden".




Hele båten er tjærebredd utvendig og innvendig 
og dørk/tiljer er tatt ut for å få god tørk.




Alene igjen står beddingen hvor skipet blir bygget.
Ser litt tomt og ensomt ut.




Her er Klåstadskipet kommet i godt selskap 
med de andre vikingskipene.

Tønsberg har noe å være stolt av.




torsdag 3. mai 2018

Jeg savner Irland....

Ja, jeg savner Irland og skulle gjerne vært der igjen, men kanskje
det blir en tur til neste år, hvis helsa holder og jeg planlegger litt.




Dunguaire Castle som fikk meg til å
reise til Irland, første gangen.




"Puben min" i Kinvara hvor jeg har hatt
glede av mye god musikk og
"noko attåt"!




Irene er noen kunstnere på mange områder
og ikke minst på det poetiske området, men
de er også noen filosofiske livskunstnere.




De har en kultur som vi totalt mangler
her hjemme i Norge og de viser det
i dagliglivet, gleden ved å glede.




En skal tidlig krøkes o.s.v. og det gjør de
så absolutt i Irland.



Fargerike puber på nesten hvert hjørne.



Fargerike båter i alle småhavner og det
gjelder også på husene.



Alle oldtidsminnene, som for eksempel
portalgraven "Poulnabrone" som er fra
ca. 3000 år før kr.f.



____________

Sensommer på Slottsfjellet

Slottsfjellet er et sted hvor jeg liker å gå alene, men det må gjerne 
være andre mennesker der, men jeg vil som regel ikke gå sammem
med noen.

Å bare gå å rusle uten å prate og uten å måtte bli enige om hvor man 
skal gå, er medisin for sjel og sinn.

Man er vel litt sær og litt asosial, eller kanskje passer usosial bedre.

Det høres ihvertfall bedre ut.

Uansett, så er det godt å tilbringe litt tid helt alene der oppe, så får
man heller være sosial i andre sammenheng.

Når jeg går langs ringmuren og lar fantasien få litt rom, kan jeg nesten 
se for meg folk med klær fra middelalderen som også går langs muren
og kanskje drømmer seg bort de også.

Ned mot Nordbyen, rett opp for kajakklubben ligger det som blir kallt
"vestkastellet".

Der er det sjelden mennesker og der kan man sitte i fred og ro og la
tankene vandre dit de selv vil - plassen for de utenkte tanker.

Bildene under tror jeg at jeg tok ifjor en gang - kanskje det var i forfjor
eller et helt annet år?

Det spiller egentlig ingen rolle på et sted hvor tiden på en måte står stille.


Litt usikker på om dette har vært en port eller
en bygning.



 Litt av ringmuren på nordøstsiden 
av tårnet.



Ruinene av Mikaelskirken.



Heldige dyr, med nok av naturlig fôr.


______________

søndag 15. april 2018

Leke seg litt med malerier....

Når man kjeder seg, noe jeg egentlig sjelden gjør, men hvis, så 
dukker det av og til opp noen kreative tanker.

Jeg har fotografert stort sett alt jeg har malt og lagt det inn på 
Macken og noen ganger får jeg idéer ved å sitte å bla i
ting jeg har malt tidligere.

For mange år siden irriterte jeg meg stadig vekk over fire små 
lerret, som jeg av en eller annen grunn hadde kjøpt, uten noen 
egentlig tanke på hva jeg skulle med de.

De var ikke på mer enn ca. 20x20 cm. og ikke den store
utgiften, så det var ikke det som irriterte heller.

Vel, en dag gikk jeg igang med en palettkniv og hvit oljemaling
og begynte å lage et mønster basert på et sentrum hvor jeg 
dro ut linjer i et solstråleformet mønster.

Etterpå la jeg på farger i et tynt lag så det hele ble på en måte 
litt pastellaktig.

Dette ble gjort med alle fire lerettene og det var mere tidtrøyte 
enn noe egentlig forsøk på å skape noe.

Disse lerretene ble liggende i flere år inntil disse også ble foto-
grafert og lagt inn på Macken og en kveld begynte jeg å leke 
med de og forsøkte flere teknikker for å prøve å få noe ut av de.

Det endte opp med mye rart, men noe likte jeg og selv om de
ikke ble noe kunstverk, så ble det morsomme bilder.

Noen av de har jeg tidligere lagt ut på Face Book, men det ble
laget ganske mange varianter, så jeg putter inn ett her som ble
til gjennom tre trinn og kallt abstrakt blomst i tre trinn.




Dette er bildet slik som det ble malt med palettkniv
og litt svake farger.



Samme bilde, men med fargene kraftig forsterket.





Fargene er ikke forandret på, men det er lagt til sort  og
bildet er blitt manipulert med flere teknikker.


Det morsomme med datamanipulerte bilder er at hvis du jobber
uten å nøye beskriver hva du gjør i hvert trinn, så er det så å si
umulig å lage det samme bildet én gang til, så det blir på en måte
en original, selv om det er et foto av et maleri, og det blir et helt
personlig uttrykk.



_____________

Lek med foto....

Fotografering er ikke bare en hobby, men også en lidenskap.

Når man først er hektet, så har det innvirkning på hele livet ditt 
og ditt syn på verden blir også gjerne forandret, for uansett hvor 
du befinner deg og uansett tid, så ser du hele tiden fotomotiver.

Du behøver ikke være bevisst på det der og da, men det vil
automatisk legge seg inn noe info på "hard discen" og du har 
puttet inn tanken på at dette skal jeg fotografere en dag.

Er du skikkelig hekta, så drar du med deg kameraet overalt.

En kald vintermorgen skulle jeg som vanlig avgårde for å trene 
(det skjer to ganger i uken).

Dette er bare vedlikeholdstrening og trening for å holde
slitasjeskadder litt under kontroll.

Nok om det, ihvertfall så var det en kald morgen i vinter, med 
skikkelige frosne bilruter og istedenfor å begynne å skrape, satte 
jeg meg bare inn og startet motoren for å vente på at vinduene 
skulle bli klare.

Vel, å sitte der å glane på is-roser satte meg på en idé og løp 
opp etter kameraet.

Det ble en rekke bilder av is-roser og senere, på kvelden ble jeg 
sittende å studere bildene.

Et av de syns jeg det var noe ved og tok et utsnitt som jeg ble 
sittende å leke med og det ble til at jeg kjørte opp kontrasten, 
tok et nytt utsnitt og forsterket fargene.

Ikke så veldig spennende, så jeg prøvde å legge inn noen nye 
farger og endte opp med det nederste bildet.




Et utsnitt av en frossen bilrute.



En kraftig økning av kontrasten og forsterkning
av fargene.



Litt lek med farger, så ble det ihvertfall et annet uttrykk.


Jeg er nok noe mer enn hekta på foto, da jeg også maler,
selv om det normalt er figurativt, så har jeg også sansen for
det abstrakte og non-figurative og derfor liker jeg også å 
sitte å "røre" og leke med fotografier.

Resultatet over er ikke ment å være noe annet en resultatet
av å kose seg med et glass rødvin og leke med bilder på
Macken.

Kanskje noen liker det, mens andre syns det bare er rør.

But, so what?



_________________

onsdag 11. april 2018

Jon Darres gate, Tønsberg














  Jon Darres gate er blitt nevnt mange ganger i løpet av de siste årene,
  men hvem var Jon Darre.
  Jon (Johannes) Darre er nevnt flere ganger fra 1300-tallet, bl.a. i år 1381.
  Han ble født i Trondheim (Nidaros) og døde rundt år 1407.
  Han var Riksråd og Lensherre i Tønsberg og må ha vært en viktig person
  i Tønsbergs historie, selv om han idag kan virke ganske anonym for
  dagens borgere.
  Han var gift med Ingrid Karlsdotter og fikk trolig fem barn, tre døttre og
  to sønner, som trolig er født rundt år 1400. 
  I en annen kilde finner jeg at han var Høvedsmann og Ridder, Knight og
  Headman of Bergenhus and Royal Councillor.
  Med andre ord en betydningsfull mann som havnet i Tønsberg og med
  det understreker Tønsberg som en viktig by i middelalderen.

_____________