mandag 8. oktober 2012

Med tinn som sparkelmasse

Tinnsparkling

Gammel metode med stor interesse hos veteranbil-entusiaster

Se også mine innlegg  14.11.2010 og 11.06. 2013.

Det har vært en økende trafikk på et avsnitt i bloggen min som
handler om tinnsparkling.

Det er tydelig at fler og fler av veteranbil-entusiaster ser fordelen
ved å bruke denne teknikken.

Den er riktignok tidkrevende, men resultatet blir så veldig mye
bedre, fordi det sprekker ikke opp igjen som mange moderne
sparkeltyper gjerne gjør.

Mange tror det er veldig komplisert og vanskelig, men følger du
"oppskriften", så går det som regel bra.

Jeg skal prøve å gi en enkel beskrivelse, som kan være en hjelp
på veien, og kanskje klare å "avmystifisere" myten om at tinn-
sparkling er vanskelig.

Det du må ha er karosseri-tinn som du får i staver og markedsføres
av jernvareforretninger som gjerne har et mer proffesjonelt marked.

Vanlige jernvareforretninger har som regel ikke karosseri-tinn.

Forskjellen på karosseri-tinn og vanlig tinn er legeringen og dette
er viktig.

Karosseritinn smelter på en spesiell måte, det blir mykt tvers
igjennom og kan legges på i klatter på overflaten som skal sparkles
mens andre legeringer har en tendens til å smelte på overflaten og
fremdeles ha en hard kjerne.

Det vanlige er å bruke en propanbrenner til å smelte tinnet, men du
kan også bruke en autogen-brenner.

Videre trenger du tinnpasta som er en flytende pasta som er mettet
med metallisk tinn og kan kjøpes i samme forretning som selger
karosseritinn.

Du må også ha "tresleiver", gjerne et par forskjellige som brukes til
å forme tinnet på reparasjons-stedet.  











Øverst på bildet ligger to tresleiver til forming av tinnet.
I midten ligger en karosseri-tinn stav og under ligger en karosserifil som
kan gjøres konkav eller konveks ved å skru på "strekkfisken" som sees
i midten over selve filbladet.


Det første du må gjøre er å fjerne all rust, du får ikke tinnet til å bite
så lenge det finnes spor av rust - bare et ørlitet punkt som en knappe-
nål spiss er nok til at tinnet glir unna punktet - som vann skyr fett.

Jeg pleier å sandblåse etter at jeg har fjernet rust for å være helt sikker
på at stedet er rent, spesiellt hvis jeg har sveiset, da sveiseslagg har
samme effekten som fett.

Du kan gjerne vaske over med aceton for å være sikker på at det ikke
finnes fettrester eller annet rusk og rask, og unngå å sette fingermerker.



Dette er nederst på en bildør, og det er ikke vanskelig å se
hva som må gjøres her - all rust må fjærnes, og det gjøres best
ved å skjære ut det rustne partiet og sveise inn nytt.



Her er det rustne feltet fjernet og sveist på et nytt platestykke
på baksiden.



På forsiden tilpasses en plate som dekker over delen som er
fjernet og går under kanten av døren og overlapper platen
på baksiden.


Fordi stedet skal tinnsparkles kan du med en hammer slå ned den
nyeplaten slik at den vil ligge i flukt med den originale dørplaten.

Du fjerner alle spor lett ved tinnsparklingen.

Det beste er selvfølgelig å sveise kant i kant, men det er mer krev-
ende sveising som undertegnede ikke føler seg kompetent til.

På bildet er ikke den nye platen sveiset fast ennå, og mere av lakken
må fjernes før videre arbeid kan gjøres.

Når så platen er sveiset fast så sandblåser du all sveis og evt. flekker
av overfladisk rust, deretter legger du på tinnpasta med en pensel.

Husk å røre om godt i tinnpastaen, da tinnet har en tendens til å synke
til bunnen.

Nå varmer du opp stedet du har påført tinnpasta, slik at tinnet smelter.

Selve pastaen som i utgangspunktet har en grå farge smelter også og
får en harpikslignende litt transparent farge mens tinnet som smelter
blirblankt.

Tørk over med en ren fille slik at overflødig tinn og pastarester blir
fjernet.

Tørk også over med aceton så alle rester av pastaen blir fjernet.

Husk at tinnpastaen er syreholdig, så rent metall som ikke er dekket av
tinnpasta vil ruste hvis syren ikke blir nøytralisert.

Det kan gjøres ved å vaske over med en blanding av bakepulver og
vann, da bakepulver er basisk.

Du har nå fått en blank fortinnet overflate som gir godt feste når du
skal påføre karosseri-tinnet.

Det fine med en tinnet overflate er at det aldri vil danne seg rust der,
stedet er "hermetisert".

Nå varmer du opp enden på karosseri-tinn staven slik at tinnet blir
mykt og varmer samtidig også opp den tinnede overflaten.

Hvis du varmer for mye vil tinnet smelte helt og dryppe ned på gulvet.

Varmer du for lite vil ikke tinnet feste seg til den tinnede overflaten på
karosseriet.

Det er her de fleste plundrer, og har lett for å varme for mye slik at
tinnet smelter helt og drypper av.

Her er det bare øvelse som skal til, men det tar ikke lang tid før du
får det til.

Konsistensen på tinnet skal være omtrent som litt myk leverpostei når
du legger det på karosseriet.

Når tinnet har riktig mykhet (rett før det drypper av) presser du det
lett mot reparasjonstedet, og vrir av det myke tinnet.

Legg på rikelig slik at du har en god masse å jobbe videre med når du
smører/former tinnet utover med tresleiven.

Tresleiven har du på forhånd smurt inn med talg for at smeltet tinn
ikke skal feste seg til treet.

Nå er du klar for å fordele karosseri-tinnet utover reparasjonstedet.

Varm opp til tinnet nesten smelter og smør det utover med tresleiven.

Vær nøye med dette og pass på å ikke varme for mye slik av tinnet
smelter helt og drypper av.



Dette er ikke fra reparasjonsstedet på døren, men fra der
skjermen møter kanalen i akterkant av døren.
Her er det lagt på for lite tinn og sveiseskjøten kan tydelig
sees i den venstre siden av repstedet.


Nå er tiden inne for karosserifilen og den vil jeg gjerne ha helt rett
på et sted som dette.

Juster med "strekkfisken" til filen ikke er krum noen vei.

Når du filer skal du ikke føre filen rett fram i filens lengderetning, men
på skrå (ca. 45 grader).

Hvis du filer rett fram vil du få vaskebrettlignende overflate etter filen.

Jo mere nøye du er nå, dess bedre blir resultatet.

Tilslutt kan du gå over med en eksentersliper for å få en perfekt over-
flate for grunning og lakkering.



Dette er døren som vi startet med, etter grunning og lakkering.
Reparasjonstedet er midt på dørlengden på høyre side


Se også innleggene 14.11.2010 og 11.06.2013. 

---

tirsdag 2. oktober 2012

Datalek med foto

Sommeren 2012 var jeg på rundreise i Irland, og på en av
strendene fant jeg en mengde tomme østers-skall som var skyllt
iland.

Jeg tok med endel hjem og en kveld fotograferte jeg noen av dem.

Dette ga meg idèen til å leke litt på pc'n.

Photoshop, som de fleste som bruker pc kjenner til, er et godt
program å leke med.

Her kan du vri og vrenge på det meste av bilder og fotos og skape
dit eget særpreg.

Etterhvert som du blir kjendt med mulighetene kan du styre resultatet
dit du vil, men samtidig er det åpent for overaskelser.

Her er noen eksempler på hvordan du kan forandre et ganske ordinært
foto til noe mere abstrakt.

















Foto av et østers-skall før Photoshop er benyttet.





Det ble ikke store forskjellen fra det ubehandlede fotoet,
men gir et inntrykk av en av effektene.
 
 
 
 
 
 
 

 
Samme skell med forandring i farge, og noe kornet.
 
 
 Samme skjell igjen, men med litt annen teknikk. 
 


 

 Mulighetene er mange, så det er bare  å slå seg løs.
 
 
 
 
Her er enda en teknikk, og resultatet blir totalt forandret.
Samme bilde som det foregående!
 
 
 Det er bare å fortsette - originalen først, og så etter å ha
behandlet det i Photoshop.
 





































Man kan holde på i det uendelige åvri og vrenge på bildene
til de blir helt ugjenkjennelige.

 
 
Dette skjellet ligner nesten på et mumifisert hode!
 
 

 
Etter behandling blir det ikke fullt så skummelt.

 
Hva er så vitsen med å vri og vrenge på bilder - jo av og til kan
det bli til noe spennende, og det er bare fantasien som setter grenser.
 
Jeg har tidligere vist noen aktbilder som jeg har behandlet med
Photoshop og noen av resultatene har blitt bra ifølge vennekretsen.
 
Kan man foresten stole på hyggelige mennesker - kanskje de bare
er hyggelige.
 
Har du lyst kan du jo gi en tilbakemelding om du syntes dette er
artig, eller om du syntes det bare er møl.