fredag 23. september 2011

RC Cabin Cruiser

Eldste barnebarnet, nå blitt 8 år, er av og til med farfar på modellbåt-treff
ved 3.-dammen i Tønsberg.

Her møtes modellbåt-entusiaster og modellbåtbyggere fra hele Vestfold
(Vestfold Modellbåtklubb).

Ofte kommer det folk fra andre fylker som Østfold, Oslo, og i Bergen er
det en gjeng med entusiaster som av og til stiller opp i Tønsberg.

I sommer kom det en helt fra Tyskland med en fantastisk flott modell av
polarskipet Fram.

Farfar har en fjernstyrt (RC) seilbåt som også barnebarnet bruker, men
han vil gjerne ha sin egen båt, og da helst noe som beveger seg litt mer
enn en treg seilbåt i dårlig vind!!!

Han har en liten speedbåt, men den har ikke så mye "speed", så den er
også litt kjedelig, og ser litt puslete ut blandt alle de flotte modellene
som glir rundt i dammen.

I en større leketøysforretning hadde de i sommer en stor cabin cruiser
(80 cm) som så skikkelig elegant ut.



Den ble kjøpt inn og fallt øyeblikkelig i smak hos barnebarnet.




Interiøret var ganske så detalj-rikt
og så flott ut.




Dette var en rimelig båt (kr.999,-) til å være en såpass stor RC-båt, så
de hadde spart på elektronikken, som ikke var spesiellt imponerende.

Den hadde bare èn hastighet framover og samme hastighet bakover og
roret gikk bare fullt styrbord og fullt babord.

Dette er ikke sånn vi vil ha det, så neste steg var å skaffe ny
elektronikk.

Så var det å komme til "innmaten" - overbygget må bort!









Den originale "innmaten" var stor og plasskrevende
og overdreven i det meste bortsett fra ytelse!!!



Uten den orginale elektronikken er det god plass til
den nye som er mindre plasskrevende.

Den gamle elektronikken ble fjernet og ny sender, mottaker, motor
(som var vannavkjølt) og servo til roret ble kjøpt inn fra Kina.





 Prøveplassering av alle de nye komponentene for å se
hvordan jeg skulle montere de på plass.



Motoren, en outrunner, ble montert på en plastplate som ble fiksert i
korrekt vinkel for propellakslingen.

De blanke tuppene som stikker opp på motoren er
kuplinger for kjølevann.
Mellom motor og propellaksling er det montert et kryssledd
for å ta opp evt. vinkelfeil.



Motor, mottaker og servo til roret montert på plass.
For å hindre vann å trenge inn  via propellhylsen, er denne blitt
dekket av en plastplate - først limt på plass og så tettet
med TEC 7.

Der hvor propellhylsen stikker inn i kryss-leddet er det et støttelager av
nylon, og enden av plastplaten er tettet mot støttelegeret med TEC 7.



Rørene som stikker opp fra plastplaten som tetter over enden av
propellakslingen og er markert med piler er for påfylling av
grease/olje og lufting for påfyllingen


Servo og styrestag over til roret montert på plass.
Den gamle (originale) "rorkulten" ble brukt og fungerte helt perfekt.

For at motoren ikke skal gå varm og brenne viklinger og ledninger
må det vannavkjøling til.

Motoren er produsert med kjølesystem og kuplinger for inn- og uttak
av kjølevannet.

Det var litt spekulasjoner ang. hvordan få vannet til å sirkulere, men
som så mange ganger før ble kollega Tor spurt om råd.

Det ble satset på et system hvor propell-vannstrøm og fart ville få
vann til å bli presset inn i et rør som var koblet til en slange, og fram
til motoren.


Vannet blir presset inn i kobberrøret av vannpresset
fra propellen og av farten.

På enden av røret er det loddet fast en "trakt" som
forøvrig er den ytre delen på en kulepenn og fanger
opp vannstrømmen og øker effekten
på kjølevannet.

Fra motoren går det så en slange tilbake til hekken og ut.

Slangen til høyre leder kaldt vann i til motoren
og slangen til venstre leder vannet ut.


Fra venstre, servo for roret, mottaker, fartsregulator
og batteri.
I forgrunnen, motor med kjøleslangene.



1. kjølevann inn - 2. kjølevann ut.

Et veldig enkelt, men effektivt system som også gir kjøling ved
lave hastigheter på grunn av propellstrømmen.

Tester viste at vannet stod en god cm ut av utløpsrøret, selv ved
moderate hastigheter.

Båten blir etterhvert ganske dyr, men en ny båt med samme kvalitet
og utseende med "proff innmat" ville ha kostet nesten det dobbelte
i en forretning her i Norge.

Nå får vi en båt med vannavkjølt motor, trinnløs hastighet og ror som
også kan stilles trinnløst.

Sender og mottaker kan også programeres slik at båten går saktigere
bakover og toppfarten forover kan reduseres slik at 8-åringen ikke gjør
skade på egen eller andres båter.

Etterhvert som han behersker styring og "sjømannskap" kan farten
(toppfarten) økes.

Den børsteløse motoren er meget kraftig og har et ekstremt høyt
turtall hvis man gir den full effekt.

Barnebarn og farfar har i ettermiddag vært ute å prøvekjørt
vidunderet.

Alt fungerte fullkomment!!!

8-åringen koste seg med båt som det virkelig var fart i og kunne
kjøres og styres trinnløst.

En bitteliten detalj skal vi fikse litt på - den nye "innmaten" er noe
lettere enn den gamle så båten ligger litt høyt i vannet, men det er
en bagatell som vi fikser lett.



                                                        ---

mandag 12. september 2011

Kommunevalget

Det er gudsjelov ytringsfrihet i Norge og den er noe av det viktigste
vi har.

Det er bare å følge med i nyhetsmedia og se hva som skjer i enkelte
andre land, ikke så forferdelig langt fra oss.

Det er godt å kunne si sin mening om f.eks. landets ledelse uten å være
redd for å bli arrestert, torturert osv.

Høyre og Arbeiderpartiet har begge gode valgresultater, men de har
ikke en helt avklart støtte i folket seg imellom, til det er marginene
for små.

Det skal lite til før vektskålen heller mot den andre siden.

Fremskrittspartiet mener at 22.07.11 har skylden for deres dårlige
valgresultat og mener at Arbeiderpartiet har fått mange stemmer
fordi folk syns synd på dem.

Det tror jeg ikke er tilfelle - derimot tror jeg at all uroen i FRP har
en meget stor del av skylden.

De klarer ikke å stå fram som et seriøst parti med stadig negative
rubrikker i nyhetsmedia.

Samtidig er folk "fed up" av all drittkastingen mot andre partier og
all sytingen og klagingen fra først Karl I. Hagen om at de ikke blir
behandlet bra av de andre partiene, for så å få den samme sytingen
og klagingen i enda sterkere grad fra Siv Jensen.

Det inntrykket andre har fått av deg har du skapt selv!
I tillegg til dette har det kommet uheldige kommentarer i etterkant
av 22.07.11.

Jeg tror mange er lei FRP og har gitt sine stemmer til de to partiene
som framstår som mest seriøse og på tross av alle klager mot AP,
så kjenner folk partiet og vet at det antagelig ikke vil komme noen
radikale endringer på noen områder i landet vårt under et AP-styre.

Høyre har nok fått mange FRP stemmer, men har etter min mening
scoret på å snakke om egen politikk og klart å legge den fram uten
å følge FRP's framgangsmåte med kaste dritt på andre partier.

For egen del så klarer jeg ikke med min beste vilje å se på FRP som
et seriøst politisk parti, men bare som en samling med politiske
svermere som kun eksisterer på populistiske holdninger uten å ha
en ansvarlig politikk.

Vi i Norge har heldigvis et flerpartisystem som ikke er styrt av
enkeltpersoner, men av alle.

Er det noe vi ikke liker så sier flertallet ifra og dermed må også
partiene skjerpe seg hvis de ønsker å være med å styre landet.

Hvis FRP ønsker å være med må de skjerpe seg - det norske folk
har med klar stemme fortalt at slik som FRP driver politikk vil
vi ikke ha det!

Det mange glemmer er at hvis de er uenige i et styrende partis
avgjørelser, så er det folket selv som har gitt partiet anledningen
til å ta de avgjørelsene.

En helt annen ting er Kristelig Folkeparti!

Hva har en religion å gjøre i politikken?

De kan drive med hva de vil og argumentere med hva de vil, men
å blande religion og politikk hører ikke hjemme i et moderne
samfunn.

Normalt opplyste mennesker vet gjennom utviklingslæren hvordan
livet på jorden har oppstått.

Når kristne organisasjoner hevder noe annet, har de fjernet seg fra
virkeligheten og er uegnet til politisk arbeid.

De må gjerne arbeide for sunne etiske verdier, men de bør holde
seg unna politikk.

fredag 26. august 2011

Ferie i Irland

Andre året på rad går ferien til Irland og da i hovedsak på vestkysten.

Fly til Dublin og leie bil for å kjøre over til Galway Bay hvor lands-
byen Kinvara (Cinn Mhara) ligger.

Her har jeg vært før og stortrives, folket er hyggelige og jeg har blitt
godt kjendt med stedet og omgivelsene.

Det er foresten ikke så vanskelig da det ikke er store plassen, egentlig
bare en liten landsby som i 2002 hadde 980 innbyggere.

Idag er det nok noen flere, men man kan ikke snakke om en befolk-
ningseksplosjon.

Derimot er pub-kulturen godt representert med hele 13 puber!!!

På "stampuben" er det tradisjonell musikk hver kveld og mye folk,
så den som er glad i irsk musikk får valuta for oppholdet her.


Galway Bay ligger sånn omtrent mitt på vestkysten av Irland.
Kinvara ligger innerst i bukten ved den rosa prikken.
Ballyvaughan ligger der hvor Galway Bay er bredest,
ved B i Bay.



Dunguire Castle som er årsaken til at jeg dro til Irland
første gangen.
Selv om jeg har vært der før, måtte jeg også iår til
Kinvara og besøke Dunguire Castell.



Ballyvaughan er en liten landsby vest for Kinvara på sydsiden av
Galway Bay.

Idet du kjører ut av landsbyen står skiltet med 100 km/t.
Her er veien ganske "bred", men bare et par hundre meter lenger bort
er veien  ikke stort mer enn en gårdsvei - fremdeles 100 km/ timen.

Irene har ihvertfall ikke dødsangst, for de følger fartsgrensen, men
verst er det å møte turistbussene.

De holder som regel høy hastighet og da er det bare en ting å gjøre,
holde hardt i rattet og lukke øynene. Irsk utgave av "russisk roulette".


Moloen i Ballyvaughan viser tydelig at det er stor forskjell
på flo og fjære.
Seilbåtene har ofte to kjøler, som båten på bildet, slik at de blir
"stående" ved fjære sjø.



K I L M A C H D U A G H

Kilmachduagh, en samling av kirkeruiner (tilsammen syv) og kloster-
ruiner er et sted hvor det er lett å komme i en historisk stemning.

Her har det gått munker og tidlige kristne i flere hundre år og mange av
gravene er også flere hundre år gamle.

Endel av gravstenene har fått skriften slitt vekk av tidens tann, og de
fattigste har vel kanskje aldri hatt noen innskripsjon.


Den største av kirkeruinene er ganske hel og det ser ut som
den kun mangler tak for å kunne brukes.


Det er litt spesielt å rusle mellom gravene hvor noen kanskje
er flere hundre år gamle mens andre har mer moderne preg.
Typisk for alle gravsteder i Irland er den velstelte orden man
ser overalt. Man tar tydeligvis godt vare på forfedrene.


Overalt ser man velstelte kirkegårder og graver.


Tårnet som er over tredve høyt er laget for å slippe unna fremmede,
som kom for å plyndre og drepe.

Det var urolige tider og klostre og kirker hadde som regel mange
kostbare skatter.

Inngangen til tårnet ligger 7 meter over bakken, og det blir sagt at man
klatret opp en stige, og trakk stigen etter seg inn i tårnet.

Jeg fikk ikke dette helt til å stemme, for stigen måtte da være minst 7 m
lang og døråpningen til tårnet var forholdsvis liten, samtidig som tårnet
var ganske trangt innvendig.

Det måtte bli ganske komplisert å trekke den lange stigen inn i tårnet.
Da jeg tok opp dette fikk jeg løsningen - det skal også ha vært en
underjordisk gang fra klosteret til tårnet.

Strengt tatt trengte man ikke en stige, åpningen i tårnet kunne rett og
slett vært brukt til å heise opp mat og utstyr som man trengte for et
opphold i tårnet.

På veien fra Kilmachduagh til Kilfenora, rett før landsbyen Corofin
ligger et slott/borg ved navn Ballyportry, et 500 år gammelt tårnhus
som nå var under restaurering.
Slike prosjekt finner man mange steder rundt om i Irland.

Dunguire Castle er også et eksempel på at man prøver å ta vare på
historien.



Borgen ser ganske hel ut utvendig, så det meste av
restaureringen er nok innvendig

At det var urolige tider kan man skjønne når en studerer ringmuren
rundt tårnhuset, det er fullt av skyteskår hvor man kunne bruke både
pil og bue, armbrøst og etterhvert gevær.


Her kan man tydelig se skyteskår i ringmuren.
Det var mange slike, hele veien rundt muren.






P O U L N A B R O N E



Et stykke syd for Ballyvaughan finner vi dette gravmonumentet.
Det anslåes å være mellom 3800 - 3600 år før Kr.

Det ligger i et relativt flatt terreng med en slakk fellskråning nær ved.
Området er helt snaut uten noen form for skog, men det har i fjern
fortid hatt skog og et fruktbart landskap.



Poulnabrone  er en megalithic tomb (grav) fra
neolithic periode, ca. 3800 - 3600 BC.

Gravmonumentet består av temmelig store stener og stenhellen på
toppen veier ca. 1500 kg.

Man kan undre seg hvordan den har blitt plassert på toppen uten
løfteredskap.
På veien ned fra gravmonumentet til Ballyvaughan åpner det seg dal
med en fantastisk utsikt.

Utsikten er bare så uendelig mye større i virkeligheten,
man får bare et litet inntrykk på bildet.

Dette må være drømmen for alle som driver med radiostyrte modellfly,
og det er foresten ikke bare her, men overalt finnes store åpne flater
som er ideelt for modell-flyging.








En modell-flygers drømmeland



L O O P    H E A D

Følger man kysten fra Galway Bay mot syd, ender man opp ved
Loop Head.

Helt ytterst på denne landtungen ligger det et fyr ved noen temmelig
dramatiske klipper.




Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten da jeg sto ute på
kanten av klippen for å få et best mulig foto
av klippeformasjonene.
Du står bare på torv som henger ut over kanten!!


Her har Atlanterhavet gjort en god jobb!
Årtuseners slitasje fra havet som slår mot klippene
har skapt dette dramatiske scenariet.

Nærmeste nabo mot vest er New Foundland. Dette er også korteste
avstand mellom Europa og det amerikanske kontinentet.

Etter Loop Head gikk ferden innover til Kilmihil - en liten landsby som
var åsted for en av bøkene til Nora Roberts.

Nora Roberts har skrevet flere bøker hvor handlingen har vært lagt til
Irland, bl. a. en trilologi som da var lagt til Kilmihil, ca halveis mellom
Loop Head og Ennis.

Jeg har lest disse bøkene og hadde en plan om å overnatte der før jeg
dro videre mot Ennis og så nedover mot Ardmore, helt sydøst i Irland.

Stedet var en stor skuffelse, det fantes ikke overnattingsmuligheter, så
jeg dro bare videre.

Ennis dro jeg bare forbi, og det samme med Limerick og Tipperary.

En tredjedels vei fra Tipperary til Ardmore ligger Cahir med et fantastisk
festningsanlegg.



C A H I R   C A S T L E

Stedet hadde stor betydning på Elisabeth I. tid (datter av Henrik den 8.),
og var gjenstand for store strider.

I 1599 ble festningen erobret av engelskmennene under ledelse av
Robert Devereux, Jarl av Essex.

Robert arvet tittelen Jarl av Essex da faren døde i 1576, og var en av
dronningens favoritter.

Etter farens død giftet moren seg med Robert Dudley, 1. Jarl av Leicester.

Dudley hadde lenge vært dronningens favoritt.

Robert av Essex' oldemor Mary Boleyn, var søster av Anne Boleyn,
Henrik 8. andre hustru, som ble halshugget.

Irland var i et konstant opprør mot England og Robert av Essex fikk
oppdraget med å slå ned opprøret.

Han inngikk en våpenhvile med opprørerne, noe som var lite populært
blant engelske ledere, og han dro, mot dronningens ordre, tilbake til
England.

Nå var han fallt i unåde og ble blant annet beskyllt for feighet.

Etter mye intrigespill og misunnelse, i en tid da alle brukte alle mulige
midler til å øke egen popularitet, ble Robert beskyllt for høyforederi,
og for å ha hatt kontakt med den skotske kongen Jacob 6. med tanke
på å styrte dronningen.
Han var en kontroversiell mann og hadde skaffet seg mange fiender.

19. febr. 1601ble han dømt til døden for høyforederi og 25. febr.1601
ble han halshugget.

Bøddelen måtte hugge tre ganger før hodet ble skillt fra kroppen.

Man skulle ikke stikke hodet langt fram i de dager - det kunne fort
ramle av!!!

Første del av festningen ble bygget i det 13. århundre, altså på 1200-tallet,
og var bygget over en tidligere bygdeborg kallt et cathir (stenfort).

Dette ble opphavet til stedsnavnet og festningen som er en av Irlands
største festningsanlegg.


Cahir Castle, et fantastisk festningsverk som er restaurert
og har mange praktfulle rom og saler.


Fra borggården med den store bankettsalen rett fram.



Den store bankettsalen i Cahir Castle


Fra en av salene i 3. etg. i hovedbygningen.


Datidens sentralvarmeanlegg?

I enkelte rom oppe i etasjene kan man se noe som kanskje er en form
for oppvarming.
Under risten på bildet over var det bare en kanal nedover, uten noen
synlig funksjon. Det kan ha vært en kanal fra en varmekilde i etasjene
under, slik at varm luft ble ledet opp gjennom kanalen.
I såfall ganske fiffig.

 Bildet viser noen av cellene i tårnet hvor man
holdt fanger.




Inne i cellene var det ikke mye komfort.

Fangetårnet viste med all tydelighet at å bli puttet i "fangehullet" var
nærmest å regne som dødsstraff, for mulighetene til å overleve både
sommer og vinter over flere år her må ha vært lik null.

Her var det ikke noe vann annet enn det som ble bragt som drikke til
det som skulle være mat.

Toalett-forhold???

Som en liten avsporing - i det gamle Roma hadde de offentlige toaletter.
Her kunne man sitte på rad og rekke på hvert sitt hull og gjøre sitt
fornødne.
Under var det en kanal med rennende vann som skyllet vekk
ekskrementene.
Ved føttene var det en vannrenne hvor man kunne skylle svamper som
var festet til pinner og kunne brukes som felles "toalettpapir".


En modell av Cahir Castle slik det antagelig har sett ut i 1599,
før byen Cahir eksisterte.
Fangetårnet står i det bortre venstre hjørnet.



A R D M O R E

Ardmore var det første stedet i Irland som ble kristnet og her ligger også
restene av St. Declans Cathedral.

St.Patric er jo den store helgenen i Irland, og skal ha kristnet landet, men
St. Declan var nok ute litt før ham.

De hadde imidlertid kontakt med hverandre og kanskje de samarbeidet?

Nok om det St. Declan var som sagt først ute og stedet var Ardmore.


Ruinene av St. Declans Cathedral med mange svært
gamle graver.


Sett fra inngangen på norveggen mot øst.
Flere sarkofager og graver befinner seg inne
i katedralen


Et kors over en grav mot vestveggen.
Inngangspartiet befinner seg til høyre utenfor bildekanten.
Vanligvis er det solkorset som brukes, men man kan
også se det enkle korset som er vanlig hos oss.



Ytterveggen mot vest er full av bibelske motiv.
Her finner vi bl.a. Adam og Eva med eplet, de 12 disiplene,
de tre vise menn, Maria med Jesusbarnet
og Moses med de 10 bud.


I katedralen er det en blanding av gotiske og romerske buer.
Spissbuene er gotiske og de romerske er rundbuer.
Det samme finner vi i Nidarosdomen og det er antagelig
et resultat av flere byggeperioder hvor rundbuene
er de eldste.
I bakgrunn ser vi flukt-tårnet.



Også dette tårnet er over 30 m høyt.

Ved siden av tårnet står det en informasjonstavle som forklarer at
tårnet ble brukt for å unslippe vikingenes plyndringer.

Tidlig i vikingetiden var det fremdeles de norønne guder som gjaldt
for vikingene, kristendommen var ennå ikke kommet til Norge.

Angrepet og plyndringen av klosteret på Lindisfarn (The holy island)
fant sted i år 793 e.Kr. og var det første kjendte angrep av vikinger
på engelsk kyst, og regnes også som starten på vikingetiden,

Det var ikke uvanlig at vikingene også drepte munkene selv om disse
var fredlige mennesker.



Det er ikke mange butikkene i Ardmore og alle ligger i hovedgaten
som er snaue 200 m lang


Hele landsbyen består for det meste av gamle koselige hus
som er nydelig vedlikeholdt.


Selv på en dag med landsbyen full av biler og folk i forbindelse
med festivalen, er det rent og ordentlig overalt.


Overalt sees koselige velstelte hus og Ardmore har også
fått en "Tidy Town" pris


Ardmore har en gedigen strand og her kommer
tidevannet rullende innover


Måkene gjør det samme i Irland som i Norge.
De flyr høyt opp med blåskjell og slipper det ned.
Blåskjellet knuses mot bakken, og måltidet er servert.


Fountain House i Ardmore hvor jeg tilbragte en natt.
Et koselig over 200 år gammelt hus og
kjempekoselig vertskap.


Ardmore Pattern Festival som jeg ikke aner hva  som var
hensikten med, men det var mye underholdning.

Jeg fikk aldri noen forklaring på hva som var hensikten med festivalen,
men hva så - det er bare å slå seg sammen med de andre som bare står
og glaner og ta det for hva det er, underholdning.

Senere på kvelden, etter at det var blitt mørkt var det et flott fyrverkeri.

Så var det å prøve å få sove da jeg skulle tidlig opp neste dag og kjøre
til Dublin Airport for å reise hjem.




                                                          ---

torsdag 30. juni 2011

Party Party Party!!!

Lørdag førstkomm. skal det holdes et "tema-party" hos noen venner av meg.

Temaet iår er "HIPPIE" og alle som kommer må kle seg som hippier og
være  hippier.

Dette er en tradisjon og ifjor var det "køntry", altså cowboy som var
temaet  og det var kjempesuksess.

Voksne mennesker i et alders-spenn fra slutten av 20-årene til eldste-
mann på 65 fløy rundt med kruttlapp-pistoler og hadde det kjempegøy.

Hesteskokasting på pinne og ridekonkurranse med kjepphester var en
del av moroa.

Det å finne hippie-inspirerte klær var ikke det enkleste, ihvertfall ikke
for mannfolk, men Fretex ble redningen.

Skinnvest, T-trøye og ei crazy skjorte ble kjøpt inn og ble supplert med
en av de utslitte Levis-buksene som jeg hadde brukt den gang jeg holdt
på med  ridning.

Denne spesielle Levis-buksen ble så slitt at den revnet i knær, rumpe,
ned over lårene og i skrittet.

Hvorfor jeg begynte å reparere den kan jeg ikke huske for jeg hadde
flere som var hele så det var ikke nødvendig, men det begynte vel litt
for moro skyld.

Det ble ihvertfall sydd på en skinnlapp hver gang den spjæret og tilslutt
så den ut som et lappeteppe.

Ridning var noe jeg holdt på med for ca. 20 år siden så  hvorfor denne
buksen er blitt tatt vare på er underlig og det var ganske spennende å
sjekke om den fremdeles passet.

Rett på uten problemer - magen og rumpa var ikke blitt større.

I ettermiddag var jeg hos en kamerat for å hjelpe ham med en gummi-
båt som ikke holdt på luften.

Da han fikk høre om hippie-partyet kom han fram med en skjorte som
var afro-innspirert og kjøpt i forb. med ferie et sted jeg ikke husker.
(Langtvekkistan) Den var prikken over i'n, så nå er jeg klar.

Slutt-resulltatet ble ihvertfall greit nok.

PARTY  PARTY  PARTY


-

mandag 13. juni 2011

WILGA 2000

Yes, yes, yes!

Wilga'n er kommet.


"Oaoh - Dætta va lækkert"

Endelig kom den, etter å ha vært tom på lager flere ganger - og hver gang
vi skulle bestille.

Denne kom også, som vanlig er, flatpakket (IKEA-metoden), så det var
bare å trå til og sette ting sammen.

Alt er jo ferdige deler, så det var jo ikke så veldig komplisert, men det
skal en smule tålmodighet og nøyaktighet til, så ting tar tid.

Vinger (116 cm) med balanseror og høyderor skal monteres, og litt
til passing må til, likeledes stabilisator med sideror.

Mottaker og batteri skal monteres, og servoer og stag til de forskjellige
funksjoner skal tilpasses og justeres.

Det som imidlertid tok mye tid var å klippe ut all dekor og finne ut hvor
de forskjellige detaljer skulle plasseres og få de pent montert.

Alle kommentarer om Wilga på nettet har vært bare positive, men en
ting har de fleste nevnt, det bør legges noe vekt i snuta da flyet er litt
baktungt.

Det ble løst ved å skjære ut et hull i forkant av batterirommet og flytte
batteriet lenger fram.


Det nye batterirommet hvor også kontakten til batteriet
lett kan nåes.

Biten som ble skåret ut ble pålimt en gjennomsiktig plastplate som det
ble boret et hull i på hver side for å kunne skru det fast til flykroppen.


Den utskårne biten (nye lokket) pålimt en klar plastplate
med en skrue i hver ende.
Det opprinnelige batterirommet kan skimtes til venstre.


Braketten som motoren er festet til var ikke skikkelig
tilskrudd, så motoren var litt løs.

For å få rettet på dette måtte plastkappen bak propellen
(cowlingen) tas av, og den var limt fast.

Etter litt småplunder kom den av og motorbraketten ble
tilskrudd skikkelig.

Nå ble cowlingen skrudd fast med små skruer og ikke limt,
slik at det er enklere å komme til motor og motorfester.


Det var små huller i braketten som det kunne settes skruer i,
dermed blir det enklere senere å ta av plastkappen.

Dumt av produsenten å ikke gjøre det samme, men det har
kanskje noe med tid å gjøre.

Denne gangen klarte jeg allt selv, uten noe bidrag fra Tor -
"den gode hjelper".

Han var forøvrig den som fløy først for å foreta evt. trimming av flyet,
noe som ikke var nødvendig, det fungerte perfekt fra første øyeblikk
tross litt ubehagelig mye vind.

Jeg fornøyd? - Jaaaaa!

Men - en ting er å fly det på land, det skal bli megaspennende å ta
av og lande på vann!!

Det åpner jo også flere muligheter for å fly om sommeren, når alle
åkre er i full vekst og bonden blir dritsur hvis vi lander i åkeren og
tramper uti for å hente flyet.

Både hjul-understell og flottører følger med, og er heldigvis enkelt å
montere og raskt å skifte.

Hele flyet er hvitt borsett fra decor, så under flyging kan det være
vanskelig på lang avstand å se om du har overside eller underside
mot deg - derfor har jeg lagt på rød dekor-folie på undersiden av
vinger og flottører.



Rød dekor-folie hjelper både for orientering
og mot slitasje på pontongene.

Halehjulet bør imidlertid modifiseres slik at det blir frittsvingende for
å kunne følge flyets bevegelser under taxing.

Det faste hjulet gjør det omtrent umulig å taxe rett fram.


Wilga 2000 med hjul