Idag er dagen for å komme med noen sure oppstøt.
Jeg har vanligvis, som mine venner vet, en meget
god humoristisk sans,
men av og til blir jeg litt
oppgitt.
Episoden som jeg skal nevne er nok noen mnd. gammel,
men jeg har
lenge tenkt å skrive om den.
Jeg følger ikke så veldig mye med i idretten, så da
Kristinaløpet gikk i
sommer var jeg ikke orientert
om det.
Saken er at den dagen parkerte jeg i Munkegt.
uten å være klar over at
det pågikk et løp i Storgt.
Jeg legger på penger på parkometeret og går avgårde.
Akkurat tidsnok til å rekke utløpet på parkometeret
kommer jeg tilbake
til bilen og i det jeg setter meg inn kommer en annen bil i Munkegt.
nedover mot Storgt. hvor han blir stoppet pga. løpet.
Han rygger oppover igjen og jeg blir oppmerksom på at
utkjørselen til
Storgt. er stengt.
Det er forbudt å rygge mot enveiskjøring (Munkegt. er
enveiskjørt) så
jeg går ned til Storgt. og vakten der
for å høre om det blir mulig å kjøre
ut der og får
bekreftet at det gjør det så fort det blir en luke.
Jeg går opp til bilen igjen og oppdager at jeg har
fått en "lapp" på ruten
pålydende kr. 300.
Jeg hadde vært borte fra bilen i nøyaktig 6 min og så
heller ikke noe til
vakten på vei tilbake, så han må
jo ha satt fartsrekord for å rekke sitt
ærend på bilen.
Burde kanskje fått en fartsbot for rågjengeri.
Jeg syntes dette var litt urettferdig da det er
Tønsberg Kommune som
har tillat løpet og det er samtidig
Tønsberg Kommune som er eier av
Tønsberg Parkering.
De sperrer meg inne og gir meg straffegebyr.
Jeg dro rett bort til kontoret til Tbg.Parkering og
la fram saken, men
null nåde.
Jeg hadde parkert på avgiftsbelagt plass og måtte da
betale.
Jeg prøvde å forklare at jeg var blitt sperret inne
og at Tønsberg
Kommune var med på det i og med det er et løp som går i Tønsbergs
gater.
Prøvde så med at det er forbudt å rygge mot enveis-
kjøring, men nei,
ingen nåde.
Tønsberg Kommune mener altså at når jeg blir sperret
inne pga. et
gateløp som de selv har godkjendt må
jeg bare finne meg i å betale
til jeg "slipper fri".
Da blir mitt spørsmål: må man være spesielt firkantet
for å jobbe
innen parkerings etaten?
Eg berre spyr!
Så har jeg et spark til drosjene.
Igår kom jeg kjørende oppover St Olavsgt. i Tønsberg.
I det jeg kommer fram til Kapt. Hoffs Alle/Kjærlighetsstien (er litt
usikkerpå hvor den ene slutter og den andre begynner), kommer en
drosje fra Slagenvn.
Han har da vikeplikt for meg som kommer fra høyre for ham.
Han har veldig god tid til å stoppe, men neglisjerer meg og bare
kjører slik at jeg må stoppe.
Lengre oppe i St.olavsgt. svinger han til høyre, men bruker ikke
blinklys.
Senere på dagen kommer jeg fra Meny ved Heimdal og skal kjøre
ut fra den nordre utkjørselen og vider ut i tverrgt. til Severin Kjærs vei.
I det jeg skal kjøre ut i Severin Kjærsvei kommer en drosje fra
lyskrysset i Valløveien.
Jeg kommer fra høyre for ham, men han stopper ikke.
Dette er noe jeg stadig opplever med drosjer, så jeg er ikke sjokkert.
Jeg ligger bak ham hele veien i Sev. Kjærsvei til vi kommer til
Wergelandsvei hvor han svinger til høyre uten å gi signal.
Når vi kommer opp til krysset ved Byskogen Skole virker det som
at han skal kjøre rett fram mot skolen, men ombestemmer seg og
bråsvinger mot Stenmalveien (ved Gressbanen) og som en selvfølge
uten å gi noe signal.
Oppe ved lyskrysset (ved Gressbanen) svinger han til høyre uten å
gi signal før han har kjørt ut i krysset.
Nå er det to ting jeg lurer på; er drosjer fritatt fra å følge trafikkreglene,
og har de problemer med å forstå at blinklyset er til for å vise andre
hvor de har tenkt å svinge og ikke for å si at akkurat nå svinger jeg.
Dette med at de vrir på rattet og setter ut blinklyset samtidig oppfatter
jeg som normalt for drosjene.
Dette jeg nå har beskrevet er ikke noe som bare hendte en dag, men
noe jeg har opplevd mange ganger og som jeg finner typisk for
drosjer.
Skjerp dere!!!!
tirsdag 6. november 2012
mandag 8. oktober 2012
Med tinn som sparkelmasse
Tinnsparkling
Gammel metode med stor interesse hos veteranbil-entusiaster
Se også mine innlegg 14.11.2010 og 11.06. 2013.
Det har vært en økende trafikk på et avsnitt i bloggen min som
handler om tinnsparkling.
Det er tydelig at fler og fler av veteranbil-entusiaster ser fordelen
ved å bruke denne teknikken.
Den er riktignok tidkrevende, men resultatet blir så veldig mye
bedre, fordi det sprekker ikke opp igjen som mange moderne
sparkeltyper gjerne gjør.
Mange tror det er veldig komplisert og vanskelig, men følger du
"oppskriften", så går det som regel bra.
Jeg skal prøve å gi en enkel beskrivelse, som kan være en hjelp
på veien, og kanskje klare å "avmystifisere" myten om at tinn-
sparkling er vanskelig.
Det du må ha er karosseri-tinn som du får i staver og markedsføres
av jernvareforretninger som gjerne har et mer proffesjonelt marked.
Vanlige jernvareforretninger har som regel ikke karosseri-tinn.
Forskjellen på karosseri-tinn og vanlig tinn er legeringen og dette
er viktig.
Karosseritinn smelter på en spesiell måte, det blir mykt tvers
igjennom og kan legges på i klatter på overflaten som skal sparkles
mens andre legeringer har en tendens til å smelte på overflaten og
fremdeles ha en hard kjerne.
Det vanlige er å bruke en propanbrenner til å smelte tinnet, men du
kan også bruke en autogen-brenner.
Videre trenger du tinnpasta som er en flytende pasta som er mettet
med metallisk tinn og kan kjøpes i samme forretning som selger
karosseritinn.
Du må også ha "tresleiver", gjerne et par forskjellige som brukes til
å forme tinnet på reparasjons-stedet.
Du kan gjerne vaske over med aceton for å være sikker på at det ikke
finnes fettrester eller annet rusk og rask, og unngå å sette fingermerker.
Dette er nederst på en bildør, og det er ikke vanskelig å se
nyeplaten slik at den vil ligge i flukt med den originale dørplaten.
Du fjerner alle spor lett ved tinnsparklingen.
Det beste er selvfølgelig å sveise kant i kant, men det er mer krev-
ende sveising som undertegnede ikke føler seg kompetent til.
På bildet er ikke den nye platen sveiset fast ennå, og mere av lakken
må fjernes før videre arbeid kan gjøres.
Når så platen er sveiset fast så sandblåser du all sveis og evt. flekker
av overfladisk rust, deretter legger du på tinnpasta med en pensel.
Husk å røre om godt i tinnpastaen, da tinnet har en tendens til å synke
til bunnen.
Nå varmer du opp stedet du har påført tinnpasta, slik at tinnet smelter.
Selve pastaen som i utgangspunktet har en grå farge smelter også og
får en harpikslignende litt transparent farge mens tinnet som smelter
blirblankt.
Tørk over med en ren fille slik at overflødig tinn og pastarester blir
fjernet.
Tørk også over med aceton så alle rester av pastaen blir fjernet.
Husk at tinnpastaen er syreholdig, så rent metall som ikke er dekket av
tinnpasta vil ruste hvis syren ikke blir nøytralisert.
Det kan gjøres ved å vaske over med en blanding av bakepulver og
vann, da bakepulver er basisk.
Du har nå fått en blank fortinnet overflate som gir godt feste når du
skal påføre karosseri-tinnet.
Det fine med en tinnet overflate er at det aldri vil danne seg rust der,
stedet er "hermetisert".
Nå varmer du opp enden på karosseri-tinn staven slik at tinnet blir
mykt og varmer samtidig også opp den tinnede overflaten.
Hvis du varmer for mye vil tinnet smelte helt og dryppe ned på gulvet.
Varmer du for lite vil ikke tinnet feste seg til den tinnede overflaten på
karosseriet.
Det er her de fleste plundrer, og har lett for å varme for mye slik at
tinnet smelter helt og drypper av.
Her er det bare øvelse som skal til, men det tar ikke lang tid før du
får det til.
Konsistensen på tinnet skal være omtrent som litt myk leverpostei når
du legger det på karosseriet.
Når tinnet har riktig mykhet (rett før det drypper av) presser du det
lett mot reparasjonstedet, og vrir av det myke tinnet.
Legg på rikelig slik at du har en god masse å jobbe videre med når du
smører/former tinnet utover med tresleiven.
Tresleiven har du på forhånd smurt inn med talg for at smeltet tinn
ikke skal feste seg til treet.
Nå er du klar for å fordele karosseri-tinnet utover reparasjonstedet.
Varm opp til tinnet nesten smelter og smør det utover med tresleiven.
Vær nøye med dette og pass på å ikke varme for mye slik av tinnet
smelter helt og drypper av.
på et sted som dette.
Juster med "strekkfisken" til filen ikke er krum noen vei.
Når du filer skal du ikke føre filen rett fram i filens lengderetning, men
på skrå (ca. 45 grader).
Hvis du filer rett fram vil du få vaskebrettlignende overflate etter filen.
Jo mere nøye du er nå, dess bedre blir resultatet.
Tilslutt kan du gå over med en eksentersliper for å få en perfekt over-
flate for grunning og lakkering.
Gammel metode med stor interesse hos veteranbil-entusiaster
Se også mine innlegg 14.11.2010 og 11.06. 2013.
Det har vært en økende trafikk på et avsnitt i bloggen min som
handler om tinnsparkling.
Det er tydelig at fler og fler av veteranbil-entusiaster ser fordelen
ved å bruke denne teknikken.
Den er riktignok tidkrevende, men resultatet blir så veldig mye
bedre, fordi det sprekker ikke opp igjen som mange moderne
sparkeltyper gjerne gjør.
Mange tror det er veldig komplisert og vanskelig, men følger du
"oppskriften", så går det som regel bra.
Jeg skal prøve å gi en enkel beskrivelse, som kan være en hjelp
på veien, og kanskje klare å "avmystifisere" myten om at tinn-
sparkling er vanskelig.
Det du må ha er karosseri-tinn som du får i staver og markedsføres
av jernvareforretninger som gjerne har et mer proffesjonelt marked.
Vanlige jernvareforretninger har som regel ikke karosseri-tinn.
Forskjellen på karosseri-tinn og vanlig tinn er legeringen og dette
er viktig.
Karosseritinn smelter på en spesiell måte, det blir mykt tvers
igjennom og kan legges på i klatter på overflaten som skal sparkles
mens andre legeringer har en tendens til å smelte på overflaten og
fremdeles ha en hard kjerne.
Det vanlige er å bruke en propanbrenner til å smelte tinnet, men du
kan også bruke en autogen-brenner.
Videre trenger du tinnpasta som er en flytende pasta som er mettet
med metallisk tinn og kan kjøpes i samme forretning som selger
karosseritinn.
Du må også ha "tresleiver", gjerne et par forskjellige som brukes til
å forme tinnet på reparasjons-stedet.
Øverst på bildet ligger to tresleiver til forming av tinnet.
I midten ligger en karosseri-tinn stav og under ligger en karosserifil som
kan gjøres konkav eller konveks ved å skru på "strekkfisken" som sees
i midten over selve filbladet.
Det første du må gjøre er å fjerne all rust, du får ikke tinnet til å bite
så lenge det finnes spor av rust - bare et ørlitet punkt som en knappe-
nål spiss er nok til at tinnet glir unna punktet - som vann skyr fett.
så lenge det finnes spor av rust - bare et ørlitet punkt som en knappe-
nål spiss er nok til at tinnet glir unna punktet - som vann skyr fett.
Jeg pleier å sandblåse etter at jeg har fjernet rust for å være helt sikker
på at stedet er rent, spesiellt hvis jeg har sveiset, da sveiseslagg har
samme effekten som fett.
på at stedet er rent, spesiellt hvis jeg har sveiset, da sveiseslagg har
samme effekten som fett.
Du kan gjerne vaske over med aceton for å være sikker på at det ikke
finnes fettrester eller annet rusk og rask, og unngå å sette fingermerker.
Dette er nederst på en bildør, og det er ikke vanskelig å se
hva som må gjøres her - all rust må fjærnes, og det gjøres best
ved å skjære ut det rustne partiet og sveise inn nytt.
Her er det rustne feltet fjernet og sveist på et nytt platestykke
på baksiden.
På forsiden tilpasses en plate som dekker over delen som er
fjernet og går under kanten av døren og overlapper platen
på baksiden.
Fordi stedet skal tinnsparkles kan du med en hammer slå ned dennyeplaten slik at den vil ligge i flukt med den originale dørplaten.
Du fjerner alle spor lett ved tinnsparklingen.
Det beste er selvfølgelig å sveise kant i kant, men det er mer krev-
ende sveising som undertegnede ikke føler seg kompetent til.
På bildet er ikke den nye platen sveiset fast ennå, og mere av lakken
må fjernes før videre arbeid kan gjøres.
Når så platen er sveiset fast så sandblåser du all sveis og evt. flekker
av overfladisk rust, deretter legger du på tinnpasta med en pensel.
Husk å røre om godt i tinnpastaen, da tinnet har en tendens til å synke
til bunnen.
Nå varmer du opp stedet du har påført tinnpasta, slik at tinnet smelter.
Selve pastaen som i utgangspunktet har en grå farge smelter også og
får en harpikslignende litt transparent farge mens tinnet som smelter
blirblankt.
Tørk over med en ren fille slik at overflødig tinn og pastarester blir
fjernet.
Tørk også over med aceton så alle rester av pastaen blir fjernet.
Husk at tinnpastaen er syreholdig, så rent metall som ikke er dekket av
tinnpasta vil ruste hvis syren ikke blir nøytralisert.
Det kan gjøres ved å vaske over med en blanding av bakepulver og
vann, da bakepulver er basisk.
Du har nå fått en blank fortinnet overflate som gir godt feste når du
skal påføre karosseri-tinnet.
Det fine med en tinnet overflate er at det aldri vil danne seg rust der,
stedet er "hermetisert".
Nå varmer du opp enden på karosseri-tinn staven slik at tinnet blir
mykt og varmer samtidig også opp den tinnede overflaten.
Hvis du varmer for mye vil tinnet smelte helt og dryppe ned på gulvet.
Varmer du for lite vil ikke tinnet feste seg til den tinnede overflaten på
karosseriet.
Det er her de fleste plundrer, og har lett for å varme for mye slik at
tinnet smelter helt og drypper av.
Her er det bare øvelse som skal til, men det tar ikke lang tid før du
får det til.
Konsistensen på tinnet skal være omtrent som litt myk leverpostei når
du legger det på karosseriet.
Når tinnet har riktig mykhet (rett før det drypper av) presser du det
lett mot reparasjonstedet, og vrir av det myke tinnet.
Legg på rikelig slik at du har en god masse å jobbe videre med når du
smører/former tinnet utover med tresleiven.
Tresleiven har du på forhånd smurt inn med talg for at smeltet tinn
ikke skal feste seg til treet.
Nå er du klar for å fordele karosseri-tinnet utover reparasjonstedet.
Varm opp til tinnet nesten smelter og smør det utover med tresleiven.
Vær nøye med dette og pass på å ikke varme for mye slik av tinnet
smelter helt og drypper av.
Dette er ikke fra reparasjonsstedet på døren, men fra der
skjermen møter kanalen i akterkant av døren.
Her er det lagt på for lite tinn og sveiseskjøten kan tydelig
sees i den venstre siden av repstedet.
Nå er tiden inne for karosserifilen og den vil jeg gjerne ha helt rett på et sted som dette.
Juster med "strekkfisken" til filen ikke er krum noen vei.
Når du filer skal du ikke føre filen rett fram i filens lengderetning, men
på skrå (ca. 45 grader).
Hvis du filer rett fram vil du få vaskebrettlignende overflate etter filen.
Jo mere nøye du er nå, dess bedre blir resultatet.
Tilslutt kan du gå over med en eksentersliper for å få en perfekt over-
flate for grunning og lakkering.
Dette er døren som vi startet med, etter grunning og lakkering.
Reparasjonstedet er midt på dørlengden på høyre side
Se også innleggene 14.11.2010 og 11.06.2013.
---
tirsdag 2. oktober 2012
Datalek med foto
Sommeren 2012 var jeg på rundreise i Irland, og på en av
strendene fant jeg en mengde tomme østers-skall som var skyllt
iland.
Jeg tok med endel hjem og en kveld fotograferte jeg noen av dem.
Dette ga meg idèen til å leke litt på pc'n.
Photoshop, som de fleste som bruker pc kjenner til, er et godt
program å leke med.
Her kan du vri og vrenge på det meste av bilder og fotos og skape
dit eget særpreg.
Etterhvert som du blir kjendt med mulighetene kan du styre resultatet
dit du vil, men samtidig er det åpent for overaskelser.
Her er noen eksempler på hvordan du kan forandre et ganske ordinært
foto til noe mere abstrakt.

strendene fant jeg en mengde tomme østers-skall som var skyllt
iland.
Jeg tok med endel hjem og en kveld fotograferte jeg noen av dem.
Dette ga meg idèen til å leke litt på pc'n.
Photoshop, som de fleste som bruker pc kjenner til, er et godt
program å leke med.
Her kan du vri og vrenge på det meste av bilder og fotos og skape
dit eget særpreg.
Etterhvert som du blir kjendt med mulighetene kan du styre resultatet
dit du vil, men samtidig er det åpent for overaskelser.
Her er noen eksempler på hvordan du kan forandre et ganske ordinært
foto til noe mere abstrakt.
Foto av et østers-skall før Photoshop er benyttet.
Det ble ikke store forskjellen fra det ubehandlede fotoet,
men gir et inntrykk av en av effektene.
Samme skell med forandring i farge, og noe kornet.
Samme skjell igjen, men med litt annen teknikk.

Mulighetene er mange, så det er bare å slå seg løs.
Her er enda en teknikk, og resultatet blir totalt forandret.
Samme bilde som det foregående!
Det er bare å fortsette - originalen først, og så etter å ha
behandlet det i Photoshop.
Man kan holde på i det uendelige åvri og vrenge på bildene
til de blir helt ugjenkjennelige.
Dette skjellet ligner nesten på et mumifisert hode!
Etter behandling blir det ikke fullt så skummelt.
Hva er så vitsen med å vri og vrenge på bilder - jo av og til kan
det bli til noe spennende, og det er bare fantasien som setter grenser.
Jeg har tidligere vist noen aktbilder som jeg har behandlet med
Photoshop og noen av resultatene har blitt bra ifølge vennekretsen.
Kan man foresten stole på hyggelige mennesker - kanskje de bare
er hyggelige.
Har du lyst kan du jo gi en tilbakemelding om du syntes dette er
artig, eller om du syntes det bare er møl.
søndag 22. april 2012
Tatoveringer
Overalt rundt deg ser du folk med tatoveringer, ikke bare "gamle sjøfolk",
men unge mennesker med det jeg kaller skjending av kroppen!
Noen har vært forsiktige og bare fått laget en "beskjeden" tatovering, men
noen har dynget på med fargelegging av kroppen så det ofte er vanskelig
å se hva det forestiller.
Det værste jeg ser er når kvinner har tatoveringer oppover langs halsen.
Det er uestetisk og motbydelig!
Jeg regner med at noen vil se på meg som en sur gammel gubbe, men
jeg har fremdeles sansen for det estetiske og vakre i livet og selv om
noen syns at tatoveringer er tøfft, flott osv., så kan det ihvertfall ikke
kalles vakkert.
Jeg tenker med gru på den dagen huden på kvinner ikke lenger er glatt
og uten rynker, hva da med tatoveringer på "krøllete", hals som de fleste
kvinner får og armer hvor huden henger slapt.
Hva med tatoveringene i korsryggen når overvekten har blitt stor og
huden strekt slik at de fullstendig har mistet fasongen og har antatt
uanede abstrakte former, eller når deler av tatoveringene forsvinner
i fettvalkene?
Det blir flott på badestranden tenker jeg, i to-delt badetøy eller strand-
antrekk.
---
men unge mennesker med det jeg kaller skjending av kroppen!
Noen har vært forsiktige og bare fått laget en "beskjeden" tatovering, men
noen har dynget på med fargelegging av kroppen så det ofte er vanskelig
å se hva det forestiller.
Det værste jeg ser er når kvinner har tatoveringer oppover langs halsen.
Det er uestetisk og motbydelig!
Jeg regner med at noen vil se på meg som en sur gammel gubbe, men
jeg har fremdeles sansen for det estetiske og vakre i livet og selv om
noen syns at tatoveringer er tøfft, flott osv., så kan det ihvertfall ikke
kalles vakkert.
Jeg tenker med gru på den dagen huden på kvinner ikke lenger er glatt
og uten rynker, hva da med tatoveringer på "krøllete", hals som de fleste
kvinner får og armer hvor huden henger slapt.
Hva med tatoveringene i korsryggen når overvekten har blitt stor og
huden strekt slik at de fullstendig har mistet fasongen og har antatt
uanede abstrakte former, eller når deler av tatoveringene forsvinner
i fettvalkene?
Det blir flott på badestranden tenker jeg, i to-delt badetøy eller strand-
antrekk.
---
søndag 1. april 2012
R I V A
Farfar og eldste barnebarn har fått et nytt prosjekt!
R I V A !
Riva er en båttype som i full størrelse får øyebrynene til å heve seg
noen millimeter.
I mine øyne, en av de vakreste båter som noen gang har vært laget.
Jeg tenker først og fremst på finish og materialvalg, i en tid hvor det
meste som blir produsert i lystbåtmarkedet er plastik.
R I V A !
Riva er en båttype som i full størrelse får øyebrynene til å heve seg
noen millimeter.
I mine øyne, en av de vakreste båter som noen gang har vært laget.
Jeg tenker først og fremst på finish og materialvalg, i en tid hvor det
meste som blir produsert i lystbåtmarkedet er plastik.
Det er ikke mye plastik på den originale Riva'n
og heller ikke på modellen.
Modellen fant jeg på "finn.no" og ga et støkk i hjertet øyeblikkelig.
Den så ganske perfekt ut på bildet, men den hadde endel sprekk-
dannelser som må fikses før den blir perfekt.
Det var heldigvis ikke store sprekker, så det skal gå greit å reparere,
og fordelen med skadene var prisen.
Den var innenfor hva jeg var villig til å betale.
Interiøret på modellen var lekkert, med
polstrede seter.
Det er nok av instrumenter og duppeditter, men alt
er selvfølgelig bare "dummis".
Motorer (2 stk.) var ferdig innstallert sammen med mottaker,
fartsregulator og servo for styring.
Det kan virke som noe missforhold mellom
sitteplasser og motorrom!
Modellen blir drevet at to elektromotorer og to kraftige batterier som
som skal gi båten massevis av fart, men det er ikke prøvd ennå.
Det skal vi gjøre senere idag.
"Time vil sjåv"
Dette skroget burde gi fart nok!
Søndag kveld - båten fikk ikke den farten vi hadde håpet på, så det må
nok litt triksing og justering til.
nok litt triksing og justering til.
Kanskje nye motorer!
Det er to børstemotorer som er innstallert, men det er veldig fristende
å montere inn to børsteløse motorer og ny fartsregulator.
å montere inn to børsteløse motorer og ny fartsregulator.
Børsteløse motorer er mer effektive og forbruker mindre strøm og
derved også lenger kjøretid.
derved også lenger kjøretid.
Det hadde vært fint å få skalafart - altså fart som stemmer med båtens
skala i forhold til originalen i full størrelse.
skala i forhold til originalen i full størrelse.
Vel det er ikke noe hast, båten er kjørbar som den er!
Foreløbig tar båten seg flott ut på hylla.
---
fredag 10. februar 2012
Vikingbyen Tønsberg
Tønsberg har status som Norges eldste by, men hvordan blir det
markert?
Stort sett ikke!
En tilreisende som kommer til Tønsberg vil ha vanskeligheter med
å skjønne betegnelsen "Norges eldste by", som det står skiltet ved
innkjørslene til byen.
Bortsett fra ringmuren rundt Slottsfjellet er det lite som vidner om
byens historie.
Noen vil bygge opp deler av denne ringmuren, men det vil være en
kulturvoldtekt av dimensjoner.
Det kan virke som at jeg prater mot meg selv her, men det er ikke
noen løsning å bygge opp noe som bare blir "fake".
Man kan ikke restaurere noe man ikke vet hvordan har sett ut!!!
Bronsemodellen som står oppe ved tårnet er en fin måte å illustrere
hvordan festningsanlegget kan ha sett ut.
Derimot er det store arealer i forb. med Slottsfjellet hvor man kan
bygge opp et vikingsenter, og på den måten skape en image som
en vikingby.
Riktignok tilhører Tønsbergs- og Tunsberghus Festnings historie
i hovedsak middelalderen, men vi må ikke glemme at Tønsberg
eksisterte som by også i vikingtiden, og byens historie går tilbake
til år ca.870 og antagelig enda lenger tilbake. ifølge nyere forskning.
Vikingtiden regnes fra angrepet på klosteret på Lindisfarn,
(The Holy Island) i år 793, og regnes som avsluttet i år 1066 etter
slaget ved Stamford Bridge, der Harald Hårråde falt.
Tønsberg var en by i vikingtiden!!!
I Borre er det nå bygget en "Gildehall" fra vikingtiden.
Hvorfor skjedde ikke det i Tønsberg?
Jeg har skrevet i en tidligere blogg hva jeg mener om "restaurering"
av ringmuren, og hva som ligger i begrepet restaurering.
Vi bør la ringmuren få være i fred, men sørge for at den blir tatt vare
på, men det hindrer oss ikke å skape noe som styrker Tønsbergs
identitet som vikingby og Norges eldste by.
Det er rett og slett en skandale at vi lar andre ta fra oss vår identitet.
Det ligger rester (grunnmur) etter en stor hall (Breidestova) på
Slottsfjellet og det er noe som har eksistert.
Dette er ikke kritikk mot det som gjøres i Borre, men mot manglene
initiativ og framsyn i Tønsberg.
Jeg har fartet endel rundt om i Irland og favorittplassen er en liten
landsby på vestkysten i County Galway, nemlig Kinvara eller som
det skrives på gaelic, Cinn Mhara (head of the sea).
Ved Kinvara ligger det et borgslott, Dunguire Castle, fra begynnelsen
av 1500-tallet som er restaurert, og som er besøkt av tusenvis av
turister hvert år.
Hver kveld gjennom turistsesongen holdes det en bankett hvor man
blir servert mat fra 1500-tallet og som spises på samme måte som
dengang - med fingrene, uten bestikk!
Hva om man kunne gjøre det samme i Tønsberg?
Å bygge en "Gildehall" nå etter at Borre har fullført det prosjektet
vil virke bare dumt, men hva med noe som har eksistert i Tønsberg,
et langhus på Slottsfjellet hvor man kunne gjøre noe tilsvarende det
de har gjort i Kinvara.
Tenk deg et langhus et eller annet sted i forbindelse med Slottsfjellet
hvor vi kunne servere turister vikingmat og mjød, kanskje også med
underholdning med røtter i vikingtiden.
Det må bare ikke gjøres på de gamle murene etter Breidestova, for
som jeg har sagt tidligere, det blir feil å gjenreise noe vi ikke vet
hvordan har sett ut, men det er nok av plass hvor dette kan gjøres.
I Kinvara er det lokale krefter som underholder under banketten med
sang, og dans til harpespill.
Harpen går igjen som logo i Irland og kan ses bl.a. på flyene til
Ryan Air, som mange nordmenn har reist med.
Vi kan sikkert klare å skape noe lignende det de har gjort i Kinvara
sang og dans, kanskje med munnharpe som akompagnement.
Hva er det Tønsberg har idag?
Slottsfjellsmuseet har pr.idag egentlig bare to ting som kan interessere
turister - hvalfangstutstillingen og Klåstadskipet.
I mange år har det vært fokusert på Tønsberg som hvalfangstby, og det
har for såvidt vært ok, men den flotte historien vår, som en gang Norges
viktigste by og administrativt senter fortelles det lite om.
I en tid da Norge var et viktig land i europeisk sammenheng var det
ikke helt tilfeldig at spanjolene ville ha en norsk prinsesse inngiftet
i sitt kongehus.
De fleste tønsbergensere har hørt om prinsesse Kristina og ferden til
Spania, men få vet om Tønsbergs betydning i vårt eget land på den
tiden.
Vi ønsker turisme i Tønsberg, men det bør også kunne være et alternativ
til "Brygga i Tønsberg" som for mange bare assosieres med sol, sommer
og fest.
Det betyr ikke at jeg har noe imot brygga, men det bør være noe mer
som trekker en bare restauranter og puber.
Spør du noen utenfra om hva de assosierer Tønsberg med, så er jeg
overbevist om at de svarer brygga!
Jeg vil ha et Langhus på Slottsfjellet med bevertning av vikingmat
og underholdning relatert til vikingtiden, og noen ganger i løpet av
sommeren "Kristinaspillet" med prinsesse Kristinas avreise til Spania,
kanskje også med det nye Osebergskipet.
---
markert?
Stort sett ikke!
En tilreisende som kommer til Tønsberg vil ha vanskeligheter med
å skjønne betegnelsen "Norges eldste by", som det står skiltet ved
innkjørslene til byen.
Bortsett fra ringmuren rundt Slottsfjellet er det lite som vidner om
byens historie.
Noen vil bygge opp deler av denne ringmuren, men det vil være en
kulturvoldtekt av dimensjoner.
Det kan virke som at jeg prater mot meg selv her, men det er ikke
noen løsning å bygge opp noe som bare blir "fake".
Man kan ikke restaurere noe man ikke vet hvordan har sett ut!!!
Bronsemodellen som står oppe ved tårnet er en fin måte å illustrere
hvordan festningsanlegget kan ha sett ut.
Derimot er det store arealer i forb. med Slottsfjellet hvor man kan
bygge opp et vikingsenter, og på den måten skape en image som
en vikingby.
Det er rikelig med plass til lage et vikingsenter med eksempelvis
et langhus og andre bygningstyper fra vikingtiden.
Riktignok tilhører Tønsbergs- og Tunsberghus Festnings historie
i hovedsak middelalderen, men vi må ikke glemme at Tønsberg
eksisterte som by også i vikingtiden, og byens historie går tilbake
til år ca.870 og antagelig enda lenger tilbake. ifølge nyere forskning.
Vikingtiden regnes fra angrepet på klosteret på Lindisfarn,
(The Holy Island) i år 793, og regnes som avsluttet i år 1066 etter
slaget ved Stamford Bridge, der Harald Hårråde falt.
Tønsberg var en by i vikingtiden!!!
I Borre er det nå bygget en "Gildehall" fra vikingtiden.
Hvorfor skjedde ikke det i Tønsberg?
Jeg har skrevet i en tidligere blogg hva jeg mener om "restaurering"
av ringmuren, og hva som ligger i begrepet restaurering.
Vi bør la ringmuren få være i fred, men sørge for at den blir tatt vare
på, men det hindrer oss ikke å skape noe som styrker Tønsbergs
identitet som vikingby og Norges eldste by.
Det indre av festningsanlegget med Mikaelskirken.
Slik tror man at Mikaelskirken kan ha sett ut.
Tårnet i forgrunnen er det som kalles
Magnus Lagabøters Teglkastell
Det er rett og slett en skandale at vi lar andre ta fra oss vår identitet.
Det ligger rester (grunnmur) etter en stor hall (Breidestova) på
Slottsfjellet og det er noe som har eksistert.
Dette er ikke kritikk mot det som gjøres i Borre, men mot manglene
initiativ og framsyn i Tønsberg.
Jeg har fartet endel rundt om i Irland og favorittplassen er en liten
landsby på vestkysten i County Galway, nemlig Kinvara eller som
det skrives på gaelic, Cinn Mhara (head of the sea).
Ved Kinvara ligger det et borgslott, Dunguire Castle, fra begynnelsen
av 1500-tallet som er restaurert, og som er besøkt av tusenvis av
turister hvert år.
Hver kveld gjennom turistsesongen holdes det en bankett hvor man
blir servert mat fra 1500-tallet og som spises på samme måte som
dengang - med fingrene, uten bestikk!
Hva om man kunne gjøre det samme i Tønsberg?
Å bygge en "Gildehall" nå etter at Borre har fullført det prosjektet
vil virke bare dumt, men hva med noe som har eksistert i Tønsberg,
et langhus på Slottsfjellet hvor man kunne gjøre noe tilsvarende det
de har gjort i Kinvara.
Tenk deg et langhus et eller annet sted i forbindelse med Slottsfjellet
hvor vi kunne servere turister vikingmat og mjød, kanskje også med
underholdning med røtter i vikingtiden.
Det må bare ikke gjøres på de gamle murene etter Breidestova, for
som jeg har sagt tidligere, det blir feil å gjenreise noe vi ikke vet
hvordan har sett ut, men det er nok av plass hvor dette kan gjøres.
I Kinvara er det lokale krefter som underholder under banketten med
sang, og dans til harpespill.
Harpen går igjen som logo i Irland og kan ses bl.a. på flyene til
Ryan Air, som mange nordmenn har reist med.
Vi kan sikkert klare å skape noe lignende det de har gjort i Kinvara
sang og dans, kanskje med munnharpe som akompagnement.
Hva er det Tønsberg har idag?
Slottsfjellsmuseet har pr.idag egentlig bare to ting som kan interessere
turister - hvalfangstutstillingen og Klåstadskipet.
I mange år har det vært fokusert på Tønsberg som hvalfangstby, og det
har for såvidt vært ok, men den flotte historien vår, som en gang Norges
viktigste by og administrativt senter fortelles det lite om.
I en tid da Norge var et viktig land i europeisk sammenheng var det
ikke helt tilfeldig at spanjolene ville ha en norsk prinsesse inngiftet
i sitt kongehus.
Statuen av Kristina som står ved veien opp til
Slottsfjellet og restene av Tunsberghus.
De fleste tønsbergensere har hørt om prinsesse Kristina og ferden til
Spania, men få vet om Tønsbergs betydning i vårt eget land på den
tiden.
Vi ønsker turisme i Tønsberg, men det bør også kunne være et alternativ
til "Brygga i Tønsberg" som for mange bare assosieres med sol, sommer
og fest.
Det betyr ikke at jeg har noe imot brygga, men det bør være noe mer
som trekker en bare restauranter og puber.
Spør du noen utenfra om hva de assosierer Tønsberg med, så er jeg
overbevist om at de svarer brygga!
Jeg vil ha et Langhus på Slottsfjellet med bevertning av vikingmat
og underholdning relatert til vikingtiden, og noen ganger i løpet av
sommeren "Kristinaspillet" med prinsesse Kristinas avreise til Spania,
kanskje også med det nye Osebergskipet.
---
torsdag 9. februar 2012
"Klumpen" - (Snowflake)
RC-hobby er en hobby det stadig skjer ting med, både reparasjoner
og justeringer.
Det blir som med veteranbiler og gamle trebåter, det er alltid noe
som må gjøres.
Det selvkomponerte snøflyet, til daglig kallt "Klumpen" måtte
jeg justere litt på.
Først sideroret, som ble for spinkelt, så var det motorfestet som var
i svakeste laget (var egentlig ventet) og så var det hele fronten som
det ble en sprekk i ved en noe tøff landing da det ikke var snø å
lande på (landet på gresset mens jeg ventet på snø).
Vingen ble også løftet litt i forkant, slik at det ble litt bedre løft ved
liten fart.
og justeringer.
Det blir som med veteranbiler og gamle trebåter, det er alltid noe
som må gjøres.
Det selvkomponerte snøflyet, til daglig kallt "Klumpen" måtte
jeg justere litt på.
Først sideroret, som ble for spinkelt, så var det motorfestet som var
i svakeste laget (var egentlig ventet) og så var det hele fronten som
det ble en sprekk i ved en noe tøff landing da det ikke var snø å
lande på (landet på gresset mens jeg ventet på snø).
Vingen ble også løftet litt i forkant, slik at det ble litt bedre løft ved
liten fart.
Litt større sideror.
Motorfestet ble forsterket et ekstra lag med
1,5 mm kryssfiner.
Hele den fremre delen av kroppen ble forsterket
med et ekstra lag med 6 mm Depron.
Så var alt klart for ny prøvetur - trodde jeg!
Ingen reaksjon fra motoren bortsett fra røyk!
Hva f...?
Fort av med vingen og røske ut batteriet i håp om at ikke hele greia
skulle ta fyr.
Motoren var helt død - for godt!
Ved hjelp av kyndige kollegaer kom det fram at det egentlig var
fartsregulatoren som var røket og forårsaket at også motoren tok
kvelden.
Hadde en motor til, men venter nå på ny fartsregulator.
Den ekstra motoren er en liten hissigpropp, går på 2-4 cell lipo batt.
og er på 2850 kv.
Motoren ser puslete ut ved siden av et vanlig t-lys.
Som enkelte (kvinner) hevder, det er ikke størrelsen det kommer an på!
Det hadde vært utenkelig for bare noen få år siden å bruke en motor av
denne størrelsen.
Effekten av børsteløse motorer og kapasiteten på Lipo-batteriene har
snudd opp ned på hele RC-markedet.
Jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til fuel-motorer med alt det sølet
det innebærer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)





























