torsdag 22. november 2012

"En telefonselgers død"

Odd Børretzen har uttalt at han hater måker - jeg hater telefonselgere.

Etter å ha vært terrorisert av telefonselgere over flere år, har jeg lyst
til å skrive en roman/novelle.

Fra før er det jo vært skrevet "En handelsreisendes død", og jeg har
lyst til å skrive det samme om telefonselgere.

Hva med en historie om en som blir terrorisert av telefonselgere daglig,
for tilslutt å klikke fullstendig, for så å starte en "detektiv-virksomhet"
for å finne ut hvor den pågående selger bor.

Når han har funnet det ut legger han en plan om hvordan han skal
plage selgeren til denne er et nervevrak, for så ta liv av selgeren på en
utspekulert måte.

Bare tanken på dette gir meg en viss tilfredsstillelse.

Hvorfor må alle selgere være dus med dem de ringer til?

Er alle høflighetsformer fullstendig blitt borte?

Når de ringer og jeg tar telefonen presenterer de seg ikke først, men
spør vanligvis: "er det Bjarne jeg snakker med?"

Eller hvis de har et litet fnugg av høflighet: "Er det Bjarne Henriksen
jeg snakker med?"

Det hender at noen bruker både fornavn og etternavn og det vidner
om at foreldrene har klart å lære dem litt om skikk og bruk.

Som regel sprekker inntrykket av noe oppdragelse ganske fort når
de fortsetter med: "Det var hyggelig Bjarne" osv......

Først etter å ha forklart hvor hyggelig det var at de fikk tak i meg
kommer presentasjonen av hvor eller hvem de ringer fra for så å
komme med en lang tirade for å tåkelegge at de egentlig er ute etter
penger, eller for å selge meg noe.

Jeg har opplevd å få telefoner om det samme to ganger på samme
dag, og jeg har opplevd at det har blitt ringt fra samme firma eller
organisasjon om det samme tre dager etterhverandre.

Ved ett tilfelle forklarte jeg stemmen i telefonen at jeg ikke snakket
med uhøflige selgere som ikke presenterte seg på skikkelig måte
og som heller ikke vet at man bruker etternavn når man snakker med
mennesker en ikke er presentert for.

Jeg fortalte også at jeg var drittlei av å få oppringninger daglig fra
folk som ikke hadde annet å gjøre enn å plage folk.

Jeg spurte også om hva slags foreldre han hadde, som hadde gitt
blaffen i all oppdragelse, for så å legge på røret.

To minutter etter ringte telefonen og samme person igjen og truet
med anmeldelse for sjikanering av ham.

Jeg fortalte at jeg håpet han ville gjøre det og la på røret igjen.

Jeg må jo bare innrømme at jeg ikke var overdrevent høflig mot
ham, men jeg er bare drittlei.

JEG HATER TELEFONSELGERE!!!!!

søndag 11. november 2012

Modellbåter

Det er gøy med modellbåter, men av  og til skjer det ting som ikke
helt er etter oppskriften.

Riva'n som ble anskaffet i våres hadde problemer med tempereturen
i "motor-rommet".

Der ble det ekstremt godt og varmt, så varmt at plasten rundt batteriene
begynte å smelte.

Både motorer, fartsregulator og batterier skapte varme, selv ved rolig
kjøring.

Dette måtte det gjøres noe med.

Nye vannavkjølte motorer og vannavkjølte fartsregulatorer ble inn-
kjøpt fra Kina.

Kina er idag storprodusenter av RC båter, biler, helikopter og fly og
har også alt man trenger av deler til utrolig lave priser.

Kvaliteten er kanskje ikke helt den samme som de beste tyske pro-
duktene, men de er gode nok.

Alle behøver ikke å kjøre Porche, BMV eller Mercedes, det går også
bra med Opel!

Først måtte den "gamle" elektronikken ut.


De to motorene og fartsregulatoren
ble glovarme



Litt forskjell på dimensjonene på motorene, men de
nye og mindre motorene er mer effektive.


Det er ikke store motorrommet så det var om å gjøre å finne så små
komponenter som mulig innenfor akseptabel effekt.


 

Her skal det inn to motorer, to fartsregulatorer, mottaker
og kjølevannslanger inn og ut. 


Motorene på plass med slangen til
kjølevannet mellom motorene
på plass. 


Det måtte lages hull i bunnen av båten for vann-inntak til både motorer
og fartsregulator.


 

Ett vann-inntak ved hver propell burde gi en god
vannstrøm med hjelp av både fart og
strømmen fra propellen.


For at både motorer og fartsregulatorer skulle få nok kjøling ble det laget
separate vann-inntak, så det ble mye slanger etterhvert.



 De to fartsregulatorene med diverse slanger for
kjølevann inn og ut. 



 Det måtte også lages hull for å få kjølevannet ut igjen og det ble gjort
gjennom de falske eksosrørene i akterenden på båten.



  "Eksosrørene" ligger under vannlinjen på modellen.


Det er viktig å kunne se at det kommer kjølevann ut av begge rørene,
så det ble brukt kobber-rør som avslutning og de ble bøyd litt opp slik
at man kan se at det kommer vann ut.

Det er fort gjort at et løvblad eller noe annet tetter til kjølevannsinntaket.




Det ser unektelig litt teit ut, men det er viktig
å kunne se vannstrømmen ut. 

Alt er testet i badekaret og kjølevannet kommer ut av begge rørene bare
av propellstrømmen selv om båten ligger stille.


 Vi gleder oss til sommeren, både farfar og barnebarn.

Yngstemann har også en liten fjernstyrt båt så det kan hende det blir
travelt for farfar.


                                                           ----
                                                                              




torsdag 8. november 2012

Hjemmelaget eller?

Når en rusler rundt i et matsenter og kikker på betegnelsen
på  de forsljellige produktene, kan man undres over om de som
lager reklamen på enkelte produkter tror at vi som handler
er fullstendig idioter.

Et eksempel er syltetøy-produkter fra Nora - Hjemmelaget
bringebærsyltstøy!

Er det meningen at vi skal tro at det er snakk om et hjemme-
laget produkt?

Er det kvinner (eller menn) rundt omkring i landet som lager
syltetøy og leverer til Nora?

Nei selfølgelig ikke, alle vet det, så hvorfor i hule er det
nødvendig å bruke denslags markdesføring.

Det er vel samme greia som at hvis en løgn blir fortalt
mange nok ganger så blir den en sannhet.

Et annet produkt som jeg ikke helt forstår markedsføringen
av er reklamen for Seltin, som  har gått på TV.

Jeg husker ikke helt teksten, men den gikk ut på at nordmenn
konsumerer så og så mye salt hver, i året.

Noen ønsker å redusere saltinntaket, derfor har vi utviklet
Seltin, et naturlig minneralsalt.

Og igjen, hvordan i hule kan man utvikle noe som er naturlig?

Hvis det må igjennom en utviklingsprosess, så er det vel ikke
lenger naturlig!!!

Jeg var foresten i butikken forleden og kjøpte rekesalat hos
Meny - First Price.

Hipp hurra, jeg fant reka!

Det hadde vært riktigere å kalle det salat med rekesalatsmak,
for noe mere er det virkelig ikke.

Jeg har aldri fått "rekesalat" med nesten total mangel på reker
før jeg prøvde dette First Price produktet.

Da jeg smurte to skiver med rikelig salat på, fant jeg èn enslig
reke på den ene skiven.

Senere har jeg ikke gransket så nøye, men har automatisk et
øye etter reker når jeg legger på "rekesalat".

Jeg har litt igjen, så håpet er ikke ute om å finne èn reke til.

En annen ting som jeg også lurer på hos Meny er Kornbrød!!!

Jeg lurer på hva det da er i de andre brødene.

Jeg har i all min enfoldighet alltid trodd at korn var råvaren
til brød.

Kanskje de bruker soya her også, som de også bruker i soya-is,
soya-kjøtt og soya-melk.

I disse tilfellene forteller de ihvertfall hva det er.

Har også sett i enkelte typer lapskaus på boks at det ikke er
kjøtt, men noen terninger av et svampaktig stoff som ihvertfall
ikke jeg aner hva er for noe.

Verden vil bedras, eller som jenta sa: En skal hore mye før
ørene faller av.

Hmmm!








tirsdag 6. november 2012

Torvet i Tønsberg

Det er vel ingen i Tønsberg som har ungått å registrere hvordan
det har sett ut der de par siste årene.

De stakkars forretningsdrivende rundt torvet har blitt overkjørt
så det holder.

Tønsberg Kommune står bak hele prosjektet - ikke bare prosjekt-
ering, men også framdriften.

De skylder på utgravingene som har pågått, for den sene fram-
driften - godt gjort!!!

For det første så de ha visst at Tønsberg er en middelalderby
med flere branner bak seg og derved også endel brannlag som
normalt vil inneholde mulige middelaldergjenstander.

For det andre så har arbeidet blitt forsinket fordi noen ikke har
visst nok om varmeanlegget under torvet.

Det virker som at de ikke har vært klar over at torvet ligger i en
bakke, og ganske bratt sådan og derved fikk problemer med
varmesløyfene.

Første vinteren skal det ikke brukes penger til å varme opp torvet
samtidig som det er restriksjoner med hensyn til hva slags kjøre-
tøyer som kan ferdes på torvet.

Hva da med brøytebiler og annen brøyteredskap.

Hvordan vil den flotte nylagte stenen på torvet se ut etter en
vinter med brøyteredskap for å holde torvet snøfritt.

Hva med oss oppe i årene som ikke har samme smidighet og
ballanse som ungdommen.

Den formidable budsjettsprekken skyldes bl.a. den arkeologiske
utgravingen av torvet, er et argument som figurerer i Tønsbergs Blad.

Hallo!!!!

De har vel nok erfaring med hva den type arbeid koster ethvert
forsøk på å bygge i Tønsberg.

Det er ikke første gang det graves!!!

For meg virker det som et himmelrop av udugelighet når de kan
klare å bruke så lang tid og med slike budsjettoverskridelser.



Sure oppstøt!!!

Idag er dagen for å komme med noen sure oppstøt.
Jeg har vanligvis, som mine venner vet, en meget god humoristisk sans,
men av og til blir jeg litt oppgitt.

Episoden som jeg skal nevne er nok noen mnd. gammel, men jeg har
lenge tenkt å skrive om den.

Jeg følger ikke så veldig mye med i idretten, så da Kristinaløpet gikk i
sommer var jeg ikke orientert om det.

Saken er at den dagen parkerte jeg i Munkegt. uten å være klar over at
det pågikk et løp i Storgt.

Jeg legger på penger på parkometeret og går avgårde.

Akkurat tidsnok til å rekke utløpet på parkometeret kommer jeg tilbake
til bilen og i det jeg setter meg inn kommer en annen bil i Munkegt.
nedover mot Storgt. hvor han blir stoppet pga. løpet.

Han rygger oppover igjen og jeg blir oppmerksom på at utkjørselen til
Storgt. er stengt.

Det er forbudt å rygge mot enveiskjøring (Munkegt. er enveiskjørt) så
jeg går ned til Storgt. og vakten der for å høre om det blir mulig å kjøre
ut der og får bekreftet at det gjør det så fort det blir en luke.

Jeg går opp til bilen igjen og oppdager at jeg har fått en "lapp" på ruten
pålydende kr. 300.

Jeg hadde vært borte fra bilen i nøyaktig 6 min og så heller ikke noe til
vakten på vei tilbake, så han må jo ha satt fartsrekord for å rekke sitt
ærend på bilen.

Burde kanskje fått en fartsbot for rågjengeri.

Jeg syntes dette var litt urettferdig da det er Tønsberg Kommune som
har tillat løpet og  det er samtidig Tønsberg Kommune som er eier av
Tønsberg Parkering.

De sperrer meg inne og gir meg straffegebyr.

Jeg dro rett bort til kontoret til Tbg.Parkering og la fram saken, men
null nåde.

Jeg hadde parkert på avgiftsbelagt plass og måtte da betale.

Jeg prøvde å forklare at jeg var blitt sperret inne og at Tønsberg
Kommune var med på det i og med det er et løp som går i Tønsbergs
gater.

Prøvde så med at det er forbudt å rygge mot enveis- kjøring, men nei,
ingen nåde.

Tønsberg Kommune mener altså at når jeg blir sperret inne pga. et
gateløp som de selv har godkjendt må jeg bare finne meg i å betale
til jeg "slipper fri".

Da blir mitt spørsmål: må man være spesielt firkantet for å jobbe
innen parkerings etaten?

Eg berre spyr!

Så har jeg et spark til drosjene.

Igår kom jeg kjørende oppover St Olavsgt. i Tønsberg.

I det jeg kommer fram til Kapt. Hoffs Alle/Kjærlighetsstien (er litt
usikkerpå hvor den ene slutter og den andre begynner), kommer en
drosje fra Slagenvn.

Han har da vikeplikt for meg som kommer fra høyre for ham.

Han har veldig god tid til å stoppe, men neglisjerer meg og bare
kjører slik at jeg må stoppe.

Lengre oppe i St.olavsgt. svinger han til høyre, men bruker ikke
blinklys.

Senere på dagen kommer jeg fra Meny ved Heimdal og skal kjøre
ut fra den nordre utkjørselen og vider ut i tverrgt. til Severin Kjærs vei.

I det jeg skal kjøre ut i Severin Kjærsvei kommer en drosje fra
lyskrysset i Valløveien.

Jeg kommer fra høyre for ham, men han stopper ikke.

Dette er noe jeg stadig opplever med drosjer, så jeg er ikke sjokkert.

Jeg ligger bak ham hele veien i Sev. Kjærsvei til vi kommer til
Wergelandsvei hvor han svinger til høyre uten å gi signal.

Når vi kommer opp til krysset ved Byskogen Skole virker det som
at han skal kjøre rett fram mot skolen, men ombestemmer seg og
bråsvinger mot Stenmalveien (ved Gressbanen) og som en selvfølge
uten å gi noe signal.

Oppe ved lyskrysset (ved Gressbanen) svinger han til høyre uten å
gi signal før han har kjørt ut i krysset.

Nå er det to ting jeg lurer på; er drosjer fritatt fra å følge trafikkreglene,
og har de problemer med å forstå at blinklyset er til for å vise andre
hvor de har tenkt å svinge og ikke for å si at akkurat nå svinger jeg.

Dette med at de vrir på rattet og setter ut blinklyset samtidig oppfatter
jeg som normalt for drosjene.

Dette jeg nå har beskrevet er ikke noe som bare hendte en dag, men
noe jeg har opplevd mange ganger og som jeg finner typisk for
drosjer.

Skjerp dere!!!!

mandag 8. oktober 2012

Med tinn som sparkelmasse

Tinnsparkling

Gammel metode med stor interesse hos veteranbil-entusiaster

Se også mine innlegg  14.11.2010 og 11.06. 2013.

Det har vært en økende trafikk på et avsnitt i bloggen min som
handler om tinnsparkling.

Det er tydelig at fler og fler av veteranbil-entusiaster ser fordelen
ved å bruke denne teknikken.

Den er riktignok tidkrevende, men resultatet blir så veldig mye
bedre, fordi det sprekker ikke opp igjen som mange moderne
sparkeltyper gjerne gjør.

Mange tror det er veldig komplisert og vanskelig, men følger du
"oppskriften", så går det som regel bra.

Jeg skal prøve å gi en enkel beskrivelse, som kan være en hjelp
på veien, og kanskje klare å "avmystifisere" myten om at tinn-
sparkling er vanskelig.

Det du må ha er karosseri-tinn som du får i staver og markedsføres
av jernvareforretninger som gjerne har et mer proffesjonelt marked.

Vanlige jernvareforretninger har som regel ikke karosseri-tinn.

Forskjellen på karosseri-tinn og vanlig tinn er legeringen og dette
er viktig.

Karosseritinn smelter på en spesiell måte, det blir mykt tvers
igjennom og kan legges på i klatter på overflaten som skal sparkles
mens andre legeringer har en tendens til å smelte på overflaten og
fremdeles ha en hard kjerne.

Det vanlige er å bruke en propanbrenner til å smelte tinnet, men du
kan også bruke en autogen-brenner.

Videre trenger du tinnpasta som er en flytende pasta som er mettet
med metallisk tinn og kan kjøpes i samme forretning som selger
karosseritinn.

Du må også ha "tresleiver", gjerne et par forskjellige som brukes til
å forme tinnet på reparasjons-stedet.  











Øverst på bildet ligger to tresleiver til forming av tinnet.
I midten ligger en karosseri-tinn stav og under ligger en karosserifil som
kan gjøres konkav eller konveks ved å skru på "strekkfisken" som sees
i midten over selve filbladet.


Det første du må gjøre er å fjerne all rust, du får ikke tinnet til å bite
så lenge det finnes spor av rust - bare et ørlitet punkt som en knappe-
nål spiss er nok til at tinnet glir unna punktet - som vann skyr fett.

Jeg pleier å sandblåse etter at jeg har fjernet rust for å være helt sikker
på at stedet er rent, spesiellt hvis jeg har sveiset, da sveiseslagg har
samme effekten som fett.

Du kan gjerne vaske over med aceton for å være sikker på at det ikke
finnes fettrester eller annet rusk og rask, og unngå å sette fingermerker.



Dette er nederst på en bildør, og det er ikke vanskelig å se
hva som må gjøres her - all rust må fjærnes, og det gjøres best
ved å skjære ut det rustne partiet og sveise inn nytt.



Her er det rustne feltet fjernet og sveist på et nytt platestykke
på baksiden.



På forsiden tilpasses en plate som dekker over delen som er
fjernet og går under kanten av døren og overlapper platen
på baksiden.


Fordi stedet skal tinnsparkles kan du med en hammer slå ned den
nyeplaten slik at den vil ligge i flukt med den originale dørplaten.

Du fjerner alle spor lett ved tinnsparklingen.

Det beste er selvfølgelig å sveise kant i kant, men det er mer krev-
ende sveising som undertegnede ikke føler seg kompetent til.

På bildet er ikke den nye platen sveiset fast ennå, og mere av lakken
må fjernes før videre arbeid kan gjøres.

Når så platen er sveiset fast så sandblåser du all sveis og evt. flekker
av overfladisk rust, deretter legger du på tinnpasta med en pensel.

Husk å røre om godt i tinnpastaen, da tinnet har en tendens til å synke
til bunnen.

Nå varmer du opp stedet du har påført tinnpasta, slik at tinnet smelter.

Selve pastaen som i utgangspunktet har en grå farge smelter også og
får en harpikslignende litt transparent farge mens tinnet som smelter
blirblankt.

Tørk over med en ren fille slik at overflødig tinn og pastarester blir
fjernet.

Tørk også over med aceton så alle rester av pastaen blir fjernet.

Husk at tinnpastaen er syreholdig, så rent metall som ikke er dekket av
tinnpasta vil ruste hvis syren ikke blir nøytralisert.

Det kan gjøres ved å vaske over med en blanding av bakepulver og
vann, da bakepulver er basisk.

Du har nå fått en blank fortinnet overflate som gir godt feste når du
skal påføre karosseri-tinnet.

Det fine med en tinnet overflate er at det aldri vil danne seg rust der,
stedet er "hermetisert".

Nå varmer du opp enden på karosseri-tinn staven slik at tinnet blir
mykt og varmer samtidig også opp den tinnede overflaten.

Hvis du varmer for mye vil tinnet smelte helt og dryppe ned på gulvet.

Varmer du for lite vil ikke tinnet feste seg til den tinnede overflaten på
karosseriet.

Det er her de fleste plundrer, og har lett for å varme for mye slik at
tinnet smelter helt og drypper av.

Her er det bare øvelse som skal til, men det tar ikke lang tid før du
får det til.

Konsistensen på tinnet skal være omtrent som litt myk leverpostei når
du legger det på karosseriet.

Når tinnet har riktig mykhet (rett før det drypper av) presser du det
lett mot reparasjonstedet, og vrir av det myke tinnet.

Legg på rikelig slik at du har en god masse å jobbe videre med når du
smører/former tinnet utover med tresleiven.

Tresleiven har du på forhånd smurt inn med talg for at smeltet tinn
ikke skal feste seg til treet.

Nå er du klar for å fordele karosseri-tinnet utover reparasjonstedet.

Varm opp til tinnet nesten smelter og smør det utover med tresleiven.

Vær nøye med dette og pass på å ikke varme for mye slik av tinnet
smelter helt og drypper av.



Dette er ikke fra reparasjonsstedet på døren, men fra der
skjermen møter kanalen i akterkant av døren.
Her er det lagt på for lite tinn og sveiseskjøten kan tydelig
sees i den venstre siden av repstedet.


Nå er tiden inne for karosserifilen og den vil jeg gjerne ha helt rett
på et sted som dette.

Juster med "strekkfisken" til filen ikke er krum noen vei.

Når du filer skal du ikke føre filen rett fram i filens lengderetning, men
på skrå (ca. 45 grader).

Hvis du filer rett fram vil du få vaskebrettlignende overflate etter filen.

Jo mere nøye du er nå, dess bedre blir resultatet.

Tilslutt kan du gå over med en eksentersliper for å få en perfekt over-
flate for grunning og lakkering.



Dette er døren som vi startet med, etter grunning og lakkering.
Reparasjonstedet er midt på dørlengden på høyre side


Se også innleggene 14.11.2010 og 11.06.2013. 

---

tirsdag 2. oktober 2012

Datalek med foto

Sommeren 2012 var jeg på rundreise i Irland, og på en av
strendene fant jeg en mengde tomme østers-skall som var skyllt
iland.

Jeg tok med endel hjem og en kveld fotograferte jeg noen av dem.

Dette ga meg idèen til å leke litt på pc'n.

Photoshop, som de fleste som bruker pc kjenner til, er et godt
program å leke med.

Her kan du vri og vrenge på det meste av bilder og fotos og skape
dit eget særpreg.

Etterhvert som du blir kjendt med mulighetene kan du styre resultatet
dit du vil, men samtidig er det åpent for overaskelser.

Her er noen eksempler på hvordan du kan forandre et ganske ordinært
foto til noe mere abstrakt.

















Foto av et østers-skall før Photoshop er benyttet.





Det ble ikke store forskjellen fra det ubehandlede fotoet,
men gir et inntrykk av en av effektene.
 
 
 
 
 
 
 

 
Samme skell med forandring i farge, og noe kornet.
 
 
 Samme skjell igjen, men med litt annen teknikk. 
 


 

 Mulighetene er mange, så det er bare  å slå seg løs.
 
 
 
 
Her er enda en teknikk, og resultatet blir totalt forandret.
Samme bilde som det foregående!
 
 
 Det er bare å fortsette - originalen først, og så etter å ha
behandlet det i Photoshop.
 





































Man kan holde på i det uendelige åvri og vrenge på bildene
til de blir helt ugjenkjennelige.

 
 
Dette skjellet ligner nesten på et mumifisert hode!
 
 

 
Etter behandling blir det ikke fullt så skummelt.

 
Hva er så vitsen med å vri og vrenge på bilder - jo av og til kan
det bli til noe spennende, og det er bare fantasien som setter grenser.
 
Jeg har tidligere vist noen aktbilder som jeg har behandlet med
Photoshop og noen av resultatene har blitt bra ifølge vennekretsen.
 
Kan man foresten stole på hyggelige mennesker - kanskje de bare
er hyggelige.
 
Har du lyst kan du jo gi en tilbakemelding om du syntes dette er
artig, eller om du syntes det bare er møl.