onsdag 6. mars 2013

Cowling til Wilga 2000

Jeg har en Wilga 2000 som har landet "litt hardt" et par ganger,
så cowlingen har fått litt hard medfart.

Den har vært fløyet endel i mer enn 10 kuldegrader, og den tynne
plasten i cowlingen sprekker lett i kulda.

Jeg tok derfor å limte og reparerte så godt som mulig og laget
en gipsavstøpning av den, for å lage en form til å støpe en ny
cowling i glassfiber og epoxy.

Sprekker og manglende bitene fyllte jeg ut med tape.


Den originale cowlingen med 
gipsavstøpningen  under.


Når gipsavstøpningen (pluggen) var tørr, var det om å gjøre å fjerne
spor av sprekker og manglende biter.

Jeg blandet en litt tynnere gipsblanding og la på stedene som skulle
repareres.


Pluggen etter å ha lagt på gips i 
sprekker og sår.


Deretter var det å pusse og slipe til alt så sånn nogenlunde bra ut og
lakke hele "pluggen" for å kunne få den ut av den nye "formen".

Etter at lakken var tørr ble pluggen smurt inn med slippmiddel (spray-
voks) og resten av metoden var som å støpe formen til en båt, men nå
ble det brukt en finmasket glassfiberduk og epoxy.


Formen etter støping over pluggen.


Formen ser røff ut på utsiden, men var ganske bra på innsiden og var
klar for å støpe en ny cowling.

Etter å ha støpte den nye cowlingen var det allikevel nødvendig med
littekstra finpussing for å få den helt fin, og for å lettere se hvor det
måtte fikses litt, ble den lakkert med sort blank lakk.


Den nye cowlingen etter å ha blitt
pusset og slipt.


Litt pussing og litt sparkling, så var den klar for endelig lakkering.



Resultatet ble ikke så værst, og hvis det skulle bli behov for en ny
cowling, så har jeg formen som er klar for en ny støp.

Fordelen med denne type materiale er at det er mye sterkere enn det
i den originale cowlingen og tåler nesten hva som helst, epoxy er
også sterkere og seigere enn polyester.

Jeg har også byttet motor fartsreg. og propell, fra en motor for 7,4 V
og 2-cellers batt., til en motor på 1650 kv og 180 w for 11,1 V og 3
cellers batteri.

Den originale motoren ble litt "pinglete" med flottører

Jeg skiftet også ut den originale 3-blad propellen med en 8x6 2-blad
propell.

Lettere å ta av fra snø/vann og i lufta flyr du på "sparebluss"!


                                             __________    

tirsdag 12. februar 2013

Wing-Dragon - modifisering

Wing-Dragon har jeg vært innom tidligere, men et par ting har jeg måttet
forandre på.

Den originale motoren er en børstemotor med ikke altfor stor effekt, slik
at jeg har måttet ha full trottle og trimmen helt maks for å få flyet opp.

Motoren (ihvertfall på mitt eksemplar) var underdimensjonert og var ikke
morsom å fly med.

Motoren er festet inne i flykroppen, og propellen kommer i akterkant av
vingen, og så tett inntil at propellen ved ett tilfelle slo inn i vingen da jeg
skulle prøve å kjøre bortover på snøen.

Vingen er feste med strikk, og strikken som fulgte med var pill råtten og
røyk første gang jeg skulle feste den (gjaldt forøvrig begge).

Butikken som jeg kjøpte flyet hos (Norwegian Modellers) var veldig
hyggelige og gav meg en pose med nye strikker (bra service).

De nye strikkene var litt slakkere enn de originale så vingen satt noe
løser og situasjonen som jeg nevnte med at propellen slo inn i vingen
skyltes at strikkene ikke holdt vingen skikkelig fast, så når den hektet
i snøen, gled den litt skjevt og propellen slo inn med skade som følge.


Kuttet i ballanseroret sees til venstre i bildet.

Teit å kjøre på snøen, ja, men jeg hadde jo landet i snøen mange ganger
uten at det var noe problem.

Løsningen var mer effektiv børsteløs outrunner motor som ble festet på
utsiden, og derved større avstand mellom propell og vinge (og strammere
strikk).

Dette skal ikke kunne skje igjen.




Ny motor som ble festet på utsiden av flykroppen.


For å få festet motoren som jeg forøvrig hadde liggende, ble det tilpasset
en finérplate som ble både limt og skrudd fast.

Da dette var en børsteløs motor og den originale var børstemotor, måtte
også fartsregulator byttes (godt å ha noe rusk og rask liggende i skuffen).

En annen ting som stadig var en plage, var at avstanden mellom vingen
og de knastene som strikkene skulle festes i var ekstremt liten, slik at når
man skulle sette på strikken måtte man lirke strikken inn.

Samtidig var knastene veldig korte slik at det ble plundrete å få strikken
på plass.

Jeg prøvde å hjelpe litt på dette med å bygge opp litt under vingen, men
det ble ikke noen god løsning.


Helt inne ved midten av vingen var det veldig trangt, men ved å forlenge
knastene ble det veldig mye bedre.

Løsningen ble å fjerne originalknastene og sette inn en lengre 4 mm kull-
fiber stang istedet.


Så er det bare å få vingen på plass.




Her kan man tydelig se bedre plass og enklere feste for strikker.




Wing-Dragon har forøvrig fått "svømmeføtter", så til
sommeren skal vi ut å "svømme".


For å si som Kåre Willoch: "Nu går allting så meget bedre!"




   Wing-Dragon har forøvrig også fått seg et kamera,
GoPro Hero 3 Silver Edition.


________

tirsdag 5. februar 2013

Modifisering/Reparering av RC-fly

RC fly som hobby er noe alle som driver med det samme vet innebærer
mange ensomme stunder på hobbyverkstedet, eller hvis du har en liberal
hustru, på kjøkkenet.

Det er ikke til å unngå at fly går i bakken og det hjelper heller ikke at du
blir flink til å fly, for du bare gjør mer komplisert flyving som ofte ender
opp med crash.

Jeg har med stort og smått 13 fly, men det er kun ett som har fått kjørt
seg skikkelig med "noen" crash.

De øvrige er jeg mer forsiktig med, og flyr lite og "hensynsfullt" - dvs. de
henger mest på veggen.

Det jeg skal inn på nå er en trainer, som er det flyet som får all julingen.

Det har blitt reparert og forsterket/modifisert flere ganger og lever hva
jeg vil kalle et utsvevende liv.

Aller første gangen jeg skulle fly det (jomfruturen) fløy motoren av!!!

Den var festet, men det var dårlig materiale å feste i, bare skrudd fast i
en tynn finérplate som var dårlig limt til flykroppen.

Jeg har gjort flere forsøk på å lime skikkelig, men etter en stund løsner
motoren og finérplaten fra kroppen igjen og litt av kroppen følger med
hver gang.

Dette er en støpt kropp i (tror jeg) EPO skum.

Nå var tiden inne for en skikkelig omgang i tenkeboksen.

Tidligere har fronten på flyet blitt forsterket med 1 mm finér på hver side
pga. at fronten fikk en stor skade en gang.

Dette har gjort hele fronten vesentlig mer robust, men problemet med at
motoren løsner har hele tiden vært der.

Jeg fant ut at det kunne være en løsning å felle inn et stykke i balsa der
hvor motoren skulle festes, så det ble prosjektet.

Endel av det opprinnelige materialet i fronten måtte fjernes, så det ble
litt brutal aktivitet med Stanleykniven.                                                                                                                                                           




Man kan se finérplaten som er forsterkning av fronten, og som
gjør det enklere å felle inn et stykke i balsa.


Balsa er vanskelig å få i større dimensjoner, ihvertfall her hvor jeg lever,
så det ble til at jeg måtte bruke en 20 mm plate som fåes i 1 m lengde og
10 cm bredde.

Det var bare å lime isammen flere platetykkelser.




Den gamle finérplaten, som var hel, ble deretter limt fast til klossen 
og holdt på plass av skruene til limet hadde tørket


Etter at limet var herdet ble det laget hull til ledningene inn til fartsregulatoren.



God åpning til ledningene.




Med finérplaten limt til balsaklossen og lange
skruer, bør motoren holde seg på plass.


Så ble motoren fjernet igjen og klossen påført lim og satt på plass i fronten
på flyet.


Etter at bildet var tatt ble det plasert en plate på hver side av
fronten, slik at tvingen kunne dras skikkelig til.



Da limet var herdet ble balsaklossen formet slik at den passet
med resten av fronten - ennå ikke helt ferdig på bildet.

Understellet har ved flere anledninger fallt av, så jeg laget en liten plate
i finér som holder hjulopphenget på plass.

Kroken i akterkant av hjulene brukes til å hekte ringen i strikken ved
bruk av oppskytningsrampen som jeg har beskrevet tidligere.

I samme prosessen som det nye motorfestet ble bygget inn ble den
originale motoren byttet ut med en sterkere motor som også stakk litt
lenger ut.

Dette og litt feilberegning med lengden på balsaklossen gjorde at motoren
ble  stående ganske ubeskyttet, men det ga også en positiv effekt som i
utgangspunktet ikke var tenkt på.

Fordelen med å få motoren litt lenger fram er at det hjelper på å balansere
modellen bedre, da den er ganske baktung (tailheavy) i utgangspunktet.

Med litt tyngre motor, plasert litt lengre fram, blir balansepunktet (cg)
mer korrekt, og flyet er i bedre balanse.



Det er ikke mye beskyttelse her!


Tidligere hadde jeg laget en ny cowling til min Wilga 2000, så jeg tenkte
at en cowling på traineren burde løse problemet.

Med skyvelæret målte jeg opp fronten på flyet og formet til en "plugg i
noe tett og litt hard isopor som jeg hadde liggende.

Etter å ha fått til formen sånn nogenlunde sparklett jeg overflaten med
vanlig veggsparkel, uten løsemiddel.

Det er veldig viktig, for de fleste løsemidler "spiser" opp isoporen.

Det samme gjelder maling på sprayboks, som også "spiser" opp isopor
og tilsvarende skum-materialer, så ikke bruk sprayboks-maling til denne
type materialer.

Sparkelen er lett å slipe og pusse, men har en veldig porøs overflate,
derfor la jeg på et  par lag med vanlig trelim og slipte tilslutt med vann-
slipepapir for å få en glatt overflate.

Før støping må pluggen vokses slik at epoxy'n slipper tak etter støping.

Så er det bare å legg på tre lag med glassfiber og epoxy og vente til
epoxyen er herdet og pluggen kan fjernes.




For å stive opp formen limte jeg fast noen "ispinner"
som jeg hadde tatt vare på - alt kommer til nytte
før eller siden,



Den nye cowlingen - ikke helt perfekt finish,
men helt ok.



Dette så litt bedre ut, og i likhet med den jeg laget til Wilga'n
så sprekker den heller ikke så lett.

                                                             _____

torsdag 24. januar 2013

WIND DRAGON - first flight

Så kom dagen for første flyging med Wing Dragon, egentlig en liten juks,
den har vært oppe før, men dette var første offisielle flyging med egen
kameramann for still fotos (eldste barnebarnet, Andreas, 9 år).

Andreas er glad i å fotografere, og har allerede vist seg å være en habil
fotograf.

Derimot er han ikke helt fortrolig med flygingen ennå, men det kommer.

Med fare for at farfar mister fotografen sin, skal han få kjøre seg litt med
flightsimulator, så er det vel ikke lenge før farfar må holde seg til andre
deler av skvadronen.
















Ready for take off.


Første forsøk gikk rett fra hånden og i bakken, hmmm, dette har virket
uten problemer før.












For å si det som det var -  det gikk rett på trynet!


Jeg hadde sjekket alle funksjoner før "take off", men hadde ikke lagt
merke til at høyderoret beveget seg feil vei i forhold til stikka.

Sånn går det når farfar er både fossil og senil, og sender også har vært
brukt til andre farkoster.

Dette gjør vi ikke èn gang til!

Ok, switche om på høyderoret på senderen og prøver igjen.




Klar for "take off" igjen.



Nytt forsøk etter å ha sørget for at høyderoret går riktig vei.


Bingoooo!





Det gikk bedre, nå var alt normalt  og "Dragon" kom seg elegant opp.


Da flyet traff bakken ved første "take off" røk den ene ledningen til
ballanseroret på venstre side, så det ble ikke noe "rolling", men det var
helt greit å fly med venstre side ute av drift.

Sideroret var jo inntakt og ballanseroret ga ingen problemer ved
vanlig flyging.














































Det var litt kaldt på fingrene og batteriet til flyet likte seg ikke så godt
i 10 kuldegrader, så "flighten" ble ikke så lang.

















En perfekt. landing i snøen.


Landingshjulene var tatt av så flyet kunne buklande på den myke
og tørre nysnøen.

Hvis temperaturen kunne stige til 2 - 3 kulddegrader kunne barnebarn og
farfar ha mye moro og livet ville vært perfekt.

Fotograf: Andreas, 9 år.




                                                           ----    

Brann i nabohuset!

Kl. er ca. 03:15 og det dundrer på døra - skikkelig brutal dundring.

Litt forundret og litt nysjerrig får jeg på meg ei skjorte og åpner døren -
der står politiet.

Nå er jeg ikke forundret og nysjerrig lenger, bare forvirret, men kommer
fort til sans og samling med en begynnende oppvåkning.

"Det brenner i nabohuset, dere må evakueres, få på deg klær og kom
deg ut"!

Vel, det ble nok en rask påkledning og en liten tanke sank inn, jeg må ha
med meg laptoppen og kameraet.

Hvis brannen skulle komme over til vårt hus, så er laptoppen noe av det
jeg er mest redd for.

En har jo samlet endel info som en gjerne vil ta vare på, og som bortsett
fra det en har klart å lagre i den interne hardisken (hjernen) bare eksisterer
på data, ikke minst endel bilder.

Speilreflexen er selvskreven i slike situasjoner, dette må dokumenteres.

Utenfor møter jeg andre trøtte ansikter, og vi blir informert om at de
(brannvesenet) var redde for at kortveggen i det brennende huset skulle
kunne falle ut mot vårt hus og antenne det også, da det var et svakt drag
i luften som dro røyk og gnister over mot oss.














Det brant godt i nabohuset, og avstanden var ikke så veldig stor.


Vi ble også informert om at vi kunne dra til legevakten og være der inntil vi
fikk ny info og holde varmen der.

Jeg har sønnen  min og familien hans innenfor 10 min. kjøring så jeg var
ikke i beit av et sted å være, men det var litt tidlig å vekke dem kl. 03:45
om natten så jeg kjørte etter de andre for å mellomlande på legevakten,
hvor vi fikk både te og kaffe!

Hyggelig service!

Etter en stund kom den samme polibetjent som hadde purret oss og sa
at vi nå kunne dra hjem igjen, brannen var under kontroll, og faren for
spredning var over.

Det var fremdeles stor aktivitet på brannstedet, men det var ikke lenger
noen flammer.



Det var ikke noe hyggelig syn i morgenlyset.


Jeg husker da det brant for min venninde, sorgen i øynene hennes da vi
fikk gå inn i huset og ble møtt av bare ødelagte eiendeler.

Alt var ødelagt, enten av varmen, alt vannet eller av sot som dekket alt.

Ting hun hadde tatt vare på som minner, og ting hun hadde kjøpt og var
glad i.

Det er en forferdelig følelse å komme inn i et brannherjet hus, du står igjen
med de klærne du har på deg, ellers er alt borte eller ødelagt.

Vel, jeg håper det blir siste gangen at en blir berørt av denslags hendelser.


søndag 6. januar 2013

Isfritt torv i Tønsberg???

Etter å ha ligget noen dager med en kraftig forkjølelse (muligens
influensa), hadde jeg lyst til å se noe annet enn mine egne vegger.

Turen gikk ned til sentrum og de "nye" torvet, men det skal man
ikke gjøre som pensjonist.

Du skal ha god ballanse og godt syn for å ferdes der, for det torvet
var ihvertfall ikke isfritt søndag kveld.

Med ustrødde partier og issvuller mange steder var det rett og slett
farlig å ferdes der.

Det er jo lagt ned en haug med millioner i det torvet, så kommunen
har ikke råd til å bruke det fantastiske oppvarmingssystemet som
ligger under stenhellene der.

Ikveld var det såpeglatt der flere steder, og fire ungdommer kom
skliende på stive ben, fordi de kom utenom de strødde partiene.

Det er ikke bare varmtvannsanlegget under bakken det spares på,
men også på strøsand.

Jeg har en teori - jeg antar det er gjort med hensikt, for å bli kvitt
noen fremtidige pasienter på sykehjem, slik at det blir penger å
spare der.

Framsyn kaller jeg det -  det er godt at vi har et kommunestyre som
ser framover!!!

Men hva skal gamle mennesker fly nede i byen etter, kan de ikke
bare holde oss hjemme og klare seg med TV'n???

Derfor måkes ikke fortauene utenom de viktigste sentrumsgatene,
og strøsand er jo egentlig bare tøys, kan du ikke holde deg på
bena, så hold deg hjemme!!!





fredag 28. desember 2012

Mere tilbakeblikk!!!

Det er artig å sitte å mimre over ting man har vært med på, og stadig
dukker det opp ting som nesten var gått i glemmeboken.

Tidligere laget jeg endel undevannshus til speilreflekskameraer,
videokameraer, videolys og elektronblitser.

Dette var den gang det ikke var så mye sofistikert utstyr som idag.

Bla.a. så laget jeg halvfabrikat byggesett til ovennevnte slik at kundene
 kunne bygge resten selv.

Det fulgte med en byggebeskrivelse og foto av et ferdig produkt.

Alt dreiearbeid var gjort ferdig og det var relativt enkelt for en som
ikke hadde for mange tommeltotter å gjøre det ferdig, alt som var
nødvendig fulgte med.

Det at jeg holdt på med dette gjorde at jeg fikk noen morsomme hen-
vendelser, bl.a. fra Forsvarets Naturvitenskaplige Forskningsinstitutt.

De holdt på med et prosjekt hvor de skulle plassere et kamera under
vann, et bestemt sted i Oslofjorden.

Kameraet skulle være i kontinuerlig drift og all info skulle sendes ut
på det som jeg senere skjønte var internett, dette var i begynnelsen av
1980 årene

Sammen med bildeinfo om forandringer i flora og fauna på havbunnen,
skulle det også sendes målinger av strømforhold, saltgehalt i vannet,
flo og fjære og temperatur slik at forskere hvor som helst i verden kunne
gå inn på internett å få disse opplysningene.

Jeg ble kallt inn til et møte, og spørsmålet gjaldt om jeg kunne bygge
undervannshuset til kameraet, eller om jeg kunne gi info om hvordan og
evt. fra hvem de kunne få utført arbeidet.

Her måtte jeg melde pass, det var et såpass stort og viktig arbeide at det
var over min kompetanse, men det var hyggelig og smigrende å bli spurt.

Heldigvis har jeg vett til å si nei - flere burde kjenne sine begrensninger!!


                                                     ___