Undervannsfotografering

Hva slags kamera skal jeg velge, speilrefleks/systemkamera,
eller kompaktkamera.

Denne diskusjonen fant jeg på nettet, en dag jeg surfet litt rundt temaet
undervannsfoto (uv-foto).

Det kom en mengde argumenter for og imot speilrefl./systemkameraer.

Noen mente at kompaktkameraene var idag blitt så gode at det ikke var
noen vits i speilrefleks.

Før jeg går videre, og før jeg fornærmer for mange vil jeg bare forklare
min bakgrunn for å melde meg inn i temaet.

Jeg begynte å fotografere under vann i 1970 etter å ha gått på et dykke-
kurs på Dyna Fyr.

Det første uv-fotoutstyret bygde jeg opp selv, og det skjedde før jeg
skaffet meg dykkeutstyr.

Jeg var med andre ord veldig bestemt med hensyn til hva jeg ville med
dykkingen.

Det første utstyret var basert på et enkelt kompaktkamera som jeg
bygget undervannshus til i plexiglass (acryl).

Jeg konstruerte også min egen undervannsblitz til dette og har siden
bygget utallige uv-hus til både foto-, film- og video-kameraer, samt en
rekke uv-hus til blitzer.

Etterhvert fikk jeg min første Nikonos II som har blitt supplert med
Nikonos III, Nikonos IV og Nikonos V, inntil jeg kjøpte mitt første
fabrikk-lagde uv-hus til min Nikon F2.

Jeg har også en original Calypso, forløperen til det som etterhvert ble
den første Nikonos.

Nikonos er foresten produsert av Nikon, med Nikon kvalitet både i
objektiver og kamerahus.

Nikonos er i utgangspunktet et kompaktkamera, men skillte seg fra de
konvensjonelle kompaktkameraene ved at det hadde utskiftbar opptikk,
og var derved også et slags systemkamera.

Det har også, som speilreflekskameraene, focalplan lukker.

I februar  1974 ble jeg ansatt som fotograf og dykker ved det som
tidligere het Norsk Sjøfartsmuseum, (idag Norsk Maritimt Museum)
ute på Bygdøy.

Ved siden av vanlig fotografering var uv-fotografering i forb. med marin-
arkeologi en vesentlig del av arbeidet med bl.a.utgravinger hver sommer.

Jeg ble ved Norsk Sjøfartsmuseum i 8 år inntil jeg flyttet til Tønsberg,
men mens jeg jobbet ved museet startet jeg firmaet PHOTO-MARINE
som importerte og solgte uv-foto utstyr.

Jeg fikk også en avtale med importøren av Nikonos og var leverandør
av dette kameraet for dykkebransjen.

Etter å ha flyttet til Tønsberg åpnet jeg forretning og dykkeskole, med
salg av både dykkeutstyr og uv-fotoutstyr ved siden av at jeg tok opp-
drag i forb. med uv-fotografering.

Dette forteller jeg ikke  for å skryte av meg selv, men fordi det jeg sier
i dette innlegget er basert på ganske lang erfaring med mye forskjellig
utstyr.

I forbindelse med marinarkeologi var det mest interessant med
skikkelige vidvinkelobjektiver og jeg brukte mye 28 mm som var
korrigert foruv-bruk, men verktøyet var 15 mm med optisk spesialsøker,
 et fantastisk objektiv.

På grunn av den dårlige sikten vi ofte har i Norge, sammenlignet med
f.eks. Rødehavet, hvor jeg har vært 11 ganger, var disse vidvinklene
et absolutt must, og det er her systemkameraer går foran kompakt-
kameraer.

Selv om Nikonos er et kompaktkamera, er det samtidig et system-
kamera og har i tillegg til 28 og 15 mm objektiv også 35 mm som
regnes som normalobjektiv, og en kort tele på 80 mm.

I tillegg var det også macro-utstyr, både forsatslinse og mellomringer.

Kameraet er derved et glimrende alleværs-kamera som er velegnet til
fotografering under ekstreme forhold.

Speilreflekskameraene har en rekke forskjellige objektiver fra moderate
vidvinkler til såkallte "fish-eye" linser i tillegg til alle objektivene på
tele-siden.

Selv om dagens kompaktkameraer har zoom-linser med noe vidvinkel-
effekt, er de langt fra hva man har behov for og for mange er de rett og
slett ubrukelige.

Nå kommer dagens første "sleivspark" - den diskusjonen jeg så på
nettet var en diskusjon mellom "mega-amatører" og jeg burde vel
egentlig ikke si noe om den diskusjonen.

Her kom det komentarer som viste at noen av innleggerne var temmelig
far out og hadde dårlige kunnskaper innen fotografering, og det blir litt
feil når noen uttaler seg skråsikkert om noe de egentlig ikke har greie på.

Heldigvis var det noen innimellom som prøvde å få sakligheten inn på
sporet igjen.

Det negative med et speilreflekskameraer er det faktum at de må inn i et
klumpete og tung undervannshus.

Selv om de er vektløse under vann, så skal de fraktes sammen med alt
det andre tunge utstyret.

Fordelene er jo alt det linseutstyret og mellomringer som du kan få kjøpt
slik at du kan veksle mellom nær- og macrofotografering og forskjellige
vidvinkel-opptak.

Du er med andre ord mere fleksibel og har et større arbeidsområde.

Jeg vil garantere at når du begynner med uv-fotografering og får
"tenning", vil du bare ha muligheten til forskjellige objektiver, den vanlige
amatør ser ikke dette i utgangspunktet.

Undertegnede er født 45 år for sent (er snart 70) og er misunnelig på
dagens dykkere som kan boltre seg med digitale kameraer, hvor du med
en gang du har trykket på knappen, kan se om bildet ble bra.

Jeg har forøvrig et GoPro Hero 3 kamera med uv-hus,som kan brukes
ned til 60 m, og selfølgelig hele parken med speilrefleksutstyr bl.a. digitalt.

Jeg driver idag ikke lenger med dykking p.g.a. helsa, men har istedet tatt
turen opp i luften med fjernstyrt helikopter og fly og har 2 kameraer for
dette.

GoPro er forøvrig et fantastisk anvendelig kamera og ville ha blitt brukt
som et suplement til speilrefleksen i uv-hus, men den viktigste årsaken
til at man ikke skal forkaste speilrefleksen er blitz-fotografering under vann.

Der når ikke de vanlige kompaktkameraene opp i det hele tatt.

Blitz-fotografering under vann, bortsett fra fotografering på veldig korte
avstander er svært vanskelig, og her skal man vite hva man gjør.

Her er det mange feller å gå i og kompaktkameraene løser ingen av dem.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på teknikk, for det er et for stort tema, men
jeg har holdt en god del uv-foto kurs og en mengde fordrag om uv-foto
og det lever vel fremdeles endel dykkere som husker meg.

Jeg blir litt oppgitt over folk som uttaler seg om ting de tydeligvis ikke
har greie på, med den "største ekspertise".

Vel, noen vil antagelig mene at jeg hører med til gruppen jeg "sparker"
til, og jeg er absolutt "gått ut på dato",  men de fotografiske problemer
og betingelser gjelder fremdeles idag, som de gjorde da jeg begynte å
fotografere (over vann) som 7-åring.

Det spiller heller ingen rolle om bildet blir sittende på en film, eller en
brikke, det er fremdeles linsene som skaper bildet.

Det viktigste er å vite hva man vil med fotograferingen og hva man for-
venter av resultat og så velge utstyr utifra det.

For dykkeren som ikke har spesielle ambisjoner med uv-foto vil jeg
anbefale GoPro som har en ekstrem vidvinkel, og som du både kan
fotografere og filme med, og det med HD kvalitet.

GoPro har desverre ikke blitz-muligheter, men er en absolutt fordel
for en nybegynner.

Kameraet er jo også populært blant ekstrem-sport utøvere, enten det
nå er fallskjermhopping eller f.eks.rafting.

Håper ikke jeg har hisset opp for mange, men at noen kan ha hatt nytte
av hva jeg har skrevet.

Om ikke annet så ihvertfall litt underholdning med enda "en nisse" som
tror han vet hva han snakker om.

Ha en god dag!


 

" F L Y F O T O "

Det er gøy å fly, men det er også gøy å ha noen opptak fra flygingen.

Hvordan klarer man det når man er alene?

Jo, man bruker fantasien og "rapper" sønnens gamle ishockeyhjelm,
og setter GoPro kameraet på hjelmen.

"Guttongens"  gamle ishockeyhjelm med GoPro

Å ha kamera på hjelmen fungerer veldig bra, for du følger automatisk
flyets bevegelser (du er jo nødt), og kameraet blir beveget roligere på
hodet enn håndholdt.

På flyet har jeg plassert et litet mini-kamera som ikke har samme bilde-
kvalitet som GoPro, men man må forsake litt for få til en løsning.

Mini-kameraet ble montert på et modifisert feste

for GoPro kameraet.

Nå er det mulig å filme både fra flyet og fra bakken samtidig, og mulighet

for å redigere isammen opptakene.

Flyet er forøvrig en Wing-Dragon som det ble påmontert feste for GoPro,

men kameraet var en smule tungt for flyet, så mini-kameraet passer bedre.

                                         ____________ 

Lykkelig er den som har en hobby!!!

Jo takk, en er jo egentlig det, men det hender at hobbyen går (flakser)
sin egen vei.

Her om dagen tenkte jeg at nå er det på tide å teste ut det nye GoPro
kameraet sammen med "Wind-Dragon", det flyet som jeg bl.a. har
beskrevet i forbindelse med montering av feste for nettop GoPro.

Heldigvis har jeg av og til et anfall av forsiktighet, og det kan komme
godt med.

Jeg skulle fly på et islagt vann som var mye brukt av isfiskere og derfor
fullt av skispor og fotspor.

Det har vært endel mildvær i det siste, men nå har de igjen blitt endel
kuldegrader med en ganske hard overflate på snøen og dermed også
i alle spor.

For å gjøre historien kort, så tenkte jeg at jeg tar en runde uten GoPro
kameraet først, og godt var det.

Flyet var forsynt med flottører, som jeg har brukt ganske mye i vinter,
og det har fungert bra.

Det var strålende solskinn med en svak vind, og med snuta opp mot
vinden skulle dette være en lett match.

På grunn av de harde sporene hoppet og spratt det skikkelig, men flyet
kom opp - med flottørene hengende etter det fremre festet, som jeg
tidligere hadde laget en egen sikring for.

På grunn av det harde ujevne undelaget hadde det bakre festet ristet
løs og flyet kom flaksende med flottørene hengende som vingene til en
skadeskutt kråke.

Wing-Dragon har jo skyvepropell, altså propellen bak vingen, og de
løse flottørene slang stadig opp i propellen.

Det ble foretatt noen C-moment og noen moment som var enda lengre
ut i alfabetet, men selve flyet kom helt ned, flottørene derimot hadde fått
seg en ublid behandling.

Både propellen og møtet med bakken, hvor flottørene hektet i skispor
og/eller fotspor, ordnet brutalt opp i et tidligere ryddig utseende.

 


Det ene festet ble revet ut av flottøren, og kullfiberstengene som står
mellom flottørene røk ved tre av festene, så nå må det "mekkes" litt igjen.

Akterenden av flottøren til høyre er den som var skadet.

Ved hjelp av noe veldig tett og fast isopor fikset jeg den skadde flottøren.

Etter å ha kuttet opprevne partier til rette flater kunne jeg lime inn ny

isopor og forme og pusse til den ble lik den andre flottøren.

Før jeg malte la jeg et lag med trelim over skadestedet for å få en fastere

overflate.

Jeg maler litt (bilder), så jeg kunne blande acrylmaling sånn nogenlunde

til samme farge som resten av flottøren.

Vær klar over at de fleste malingtyper på sprayboks angriper og smelter/
deformerer isopor og de fleste typer skum-materialer tilsvarende isopor.

De brukne stagene limte jeg på plass igjen etter å ha boret ut restene i

holderne som sitter på flottørene.

Stagene ble noen mm kortere, men er fremdeles lange nok, så nå er vi

klare for "take off" igjen.

Vel det er jo litt av "gleden" med en hobby å drive med litt "vedlikehold",
men jeg må jo innrømme at jeg setter mest pris på å slippe, så neste
gang Wing-Dragon skal opp med flottører skal de sikres på alle mulige
måter.

Det begynner forøvrig å bli rimelig fullt på "hobbyrommet".

Med  snuta opp, fra venstre: Tuff Trainer, Wing-Dragon,
Decathlon og Wilga 2000.

Hengende med snuta ned: Selvkompenert uten navn, 
og en T-Hawk med Sky Lady vinger.

 På stolryggen en selvkomponert greie som kan lande

på snø og i vann uten ski eller flottører og går under navnet "Klumpen".

Hengende i taket en Tiger Moth (Tiger Møll).

                                            _______                                

Rundkjøring!

Her i distriktet hvor jeg bor (Tønsberg) er det laget mange rundkjøringer
som jeg finner litt spesielle.

Poenget med rundkjøringer er jo å få flest mulig kjøretøyer igjennom et
kryss på kortest mulige, og tryggeste mulige måte.

Jeg liker rundkjøringer, for det er en effektiv og trygg måte å løse rush-
trafikken på - i utgangspunktet.

Det som gjør meg betenkt er måten de lager rundkjøringen på.

For de som skal til høyre i "krysset" og de som skal rett fram er det greit,
de til høyre, blinker til høyre og de som skal rett fram blinker ikke.

Derimot er det et problem for de som skal ut av rundkjøringen til venstre.

De skal blinke til venstre og legge seg inn mot midten i rundkjøringen, men
hvem ser at de blinker.

Det har tydeligvis blitt en mote å bygge opp en skikkelig øy i rundkjøringen,
og gjerne med noen sten-arrangementer som skulpturer.

Det gjør at det bare er busser og lastebiler som sitter høyt som klarer å se
blinklysene til normale biler.

Blinklysene foran på personbiler sitter vanligvis lavt i motsetning til blinklys
bak som etterhvert strekkere seg oppover bakparten på bilene.

Flere steder i Tønsberg er rundkjøringene forsynt med en ganske høy
kant før selve "gressvollen" som danner rundkjøringen begynner, og så
kommer pynten eller "stenskulpturene" som stenger for utsikten.

Det gjør at motgående trafikk ikke ser hvor du skal før de selv er nesten
inne i rundkjøringen og jeg har ofte sett bråbremsing, for å kunne over-
holde vikeplikten for de som allerede er inne i rundkjøringen.

Dette virker temmelig idiotisk for meg, hvor har planleggerne vært?

Hvor er trafikksikkerheten?



                                                    ________

Cowling til Wilga 2000

Jeg har en Wilga 2000 som har landet "litt hardt" et par ganger,
så cowlingen har fått litt hard medfart.

Den har vært fløyet endel i mer enn 10 kuldegrader, og den tynne
plasten i cowlingen sprekker lett i kulda.

Jeg tok derfor å limte og reparerte så godt som mulig og laget
en gipsavstøpning av den, for å lage en form til å støpe en ny
cowling i glassfiber og epoxy.

Sprekker og manglende bitene fyllte jeg ut med tape.

Den originale cowlingen med 

gipsavstøpningen  under.

Når gipsavstøpningen (pluggen) var tørr, var det om å gjøre å fjerne
spor av sprekker og manglende biter.

Jeg blandet en litt tynnere gipsblanding og la på stedene som skulle
repareres.

Pluggen etter å ha lagt på gips i 

sprekker og sår.

Deretter var det å pusse og slipe til alt så sånn nogenlunde bra ut og
lakke hele "pluggen" for å kunne få den ut av den nye "formen".

Etter at lakken var tørr ble pluggen smurt inn med slippmiddel (spray-
voks) og resten av metoden var som å støpe formen til en båt, men nå
ble det brukt en finmasket glassfiberduk og epoxy.

Formen etter støping over pluggen.

Formen ser røff ut på utsiden, men var ganske bra på innsiden og var
klar for å støpe en ny cowling.

Etter å ha støpte den nye cowlingen var det allikevel nødvendig med
littekstra finpussing for å få den helt fin, og for å lettere se hvor det
måtte fikses litt, ble den lakkert med sort blank lakk.

Den nye cowlingen etter å ha blitt

pusset og slipt.

Litt pussing og litt sparkling, så var den klar for endelig lakkering.

Resultatet ble ikke så værst, og hvis det skulle bli behov for en ny
cowling, så har jeg formen som er klar for en ny støp.

Fordelen med denne type materiale er at det er mye sterkere enn det
i den originale cowlingen og tåler nesten hva som helst, epoxy er
også sterkere og seigere enn polyester.

Jeg har også byttet motor fartsreg. og propell, fra en motor for 7,4 V
og 2-cellers batt., til en motor på 1650 kv og 180 w for 11,1 V og 3
cellers batteri.

Den originale motoren ble litt "pinglete" med flottører

Jeg skiftet også ut den originale 3-blad propellen med en 8x6 2-blad
propell.

Lettere å ta av fra snø/vann og i lufta flyr du på "sparebluss"!


                                             __________    

Wing-Dragon - modifisering

Wing-Dragon har jeg vært innom tidligere, men et par ting har jeg måttet
forandre på.

Den originale motoren er en børstemotor med ikke altfor stor effekt, slik
at jeg har måttet ha full trottle og trimmen helt maks for å få flyet opp.

Motoren (ihvertfall på mitt eksemplar) var underdimensjonert og var ikke
morsom å fly med.

Motoren er festet inne i flykroppen, og propellen kommer i akterkant av
vingen, og så tett inntil at propellen ved ett tilfelle slo inn i vingen da jeg
skulle prøve å kjøre bortover på snøen.

Vingen er feste med strikk, og strikken som fulgte med var pill råtten og
røyk første gang jeg skulle feste den (gjaldt forøvrig begge).

Butikken som jeg kjøpte flyet hos (Norwegian Modellers) var veldig
hyggelige og gav meg en pose med nye strikker (bra service).

De nye strikkene var litt slakkere enn de originale så vingen satt noe
løser og situasjonen som jeg nevnte med at propellen slo inn i vingen
skyltes at strikkene ikke holdt vingen skikkelig fast, så når den hektet
i snøen, gled den litt skjevt og propellen slo inn med skade som følge.

Kuttet i ballanseroret sees til venstre i bildet.

Teit å kjøre på snøen, ja, men jeg hadde jo landet i snøen mange ganger
uten at det var noe problem.

Løsningen var mer effektiv børsteløs outrunner motor som ble festet på
utsiden, og derved større avstand mellom propell og vinge (og strammere
strikk).

Dette skal ikke kunne skje igjen.

Ny motor som ble festet på utsiden av flykroppen.

For å få festet motoren som jeg forøvrig hadde liggende, ble det tilpasset
en finérplate som ble både limt og skrudd fast.

Da dette var en børsteløs motor og den originale var børstemotor, måtte
også fartsregulator byttes (godt å ha noe rusk og rask liggende i skuffen).

En annen ting som stadig var en plage, var at avstanden mellom vingen
og de knastene som strikkene skulle festes i var ekstremt liten, slik at når
man skulle sette på strikken måtte man lirke strikken inn.

Samtidig var knastene veldig korte slik at det ble plundrete å få strikken
på plass.

Jeg prøvde å hjelpe litt på dette med å bygge opp litt under vingen, men
det ble ikke noen god løsning.

Helt inne ved midten av vingen var det veldig trangt, men ved å forlenge

knastene ble det veldig mye bedre.

Løsningen ble å fjerne originalknastene og sette inn en lengre 4 mm kull-
fiber stang istedet.

Så er det bare å få vingen på plass.

Her kan man tydelig se bedre plass og enklere feste for strikker.

Wing-Dragon har forøvrig fått "svømmeføtter", så til
sommeren skal vi ut å "svømme".


For å si som Kåre Willoch: "Nu går allting så meget bedre!"

   Wing-Dragon har forøvrig også fått seg et kamera,
GoPro Hero 3 Silver Edition.


________

Modifisering/Reparering av RC-fly

RC fly som hobby er noe alle som driver med det samme vet innebærer
mange ensomme stunder på hobbyverkstedet, eller hvis du har en liberal
hustru, på kjøkkenet.

Det er ikke til å unngå at fly går i bakken og det hjelper heller ikke at du
blir flink til å fly, for du bare gjør mer komplisert flyving som ofte ender
opp med crash.

Jeg har med stort og smått 13 fly, men det er kun ett som har fått kjørt
seg skikkelig med "noen" crash.

De øvrige er jeg mer forsiktig med, og flyr lite og "hensynsfullt" - dvs. de
henger mest på veggen.

Det jeg skal inn på nå er en trainer, som er det flyet som får all julingen.

Det har blitt reparert og forsterket/modifisert flere ganger og lever hva
jeg vil kalle et utsvevende liv.

Aller første gangen jeg skulle fly det (jomfruturen) fløy motoren av!!!

Den var festet, men det var dårlig materiale å feste i, bare skrudd fast i
en tynn finérplate som var dårlig limt til flykroppen.

Jeg har gjort flere forsøk på å lime skikkelig, men etter en stund løsner
motoren og finérplaten fra kroppen igjen og litt av kroppen følger med
hver gang.

Dette er en støpt kropp i (tror jeg) EPO skum.

Nå var tiden inne for en skikkelig omgang i tenkeboksen.

Tidligere har fronten på flyet blitt forsterket med 1 mm finér på hver side
pga. at fronten fikk en stor skade en gang.

Dette har gjort hele fronten vesentlig mer robust, men problemet med at
motoren løsner har hele tiden vært der.

Jeg fant ut at det kunne være en løsning å felle inn et stykke i balsa der
hvor motoren skulle festes, så det ble prosjektet.

Endel av det opprinnelige materialet i fronten måtte fjernes, så det ble
litt brutal aktivitet med Stanleykniven.                                                                                                                                                           

Man kan se finérplaten som er forsterkning av fronten, og som

gjør det enklere å felle inn et stykke i balsa.

Balsa er vanskelig å få i større dimensjoner, ihvertfall her hvor jeg lever,
så det ble til at jeg måtte bruke en 20 mm plate som fåes i 1 m lengde og
10 cm bredde.

Det var bare å lime isammen flere platetykkelser.

Den gamle finérplaten, som var hel, ble deretter limt fast til klossen 

og holdt på plass av skruene til limet hadde tørket

Etter at limet var herdet ble det laget hull til ledningene inn til fartsregulatoren.

God åpning til ledningene.

Med finérplaten limt til balsaklossen og lange

skruer, bør motoren holde seg på plass.

Så ble motoren fjernet igjen og klossen påført lim og satt på plass i fronten
på flyet.

Etter at bildet var tatt ble det plasert en plate på hver side av

fronten, slik at tvingen kunne dras skikkelig til.

Da limet var herdet ble balsaklossen formet slik at den passet

med resten av fronten - ennå ikke helt ferdig på bildet.

Understellet har ved flere anledninger fallt av, så jeg laget en liten plate

i finér som holder hjulopphenget på plass.

Kroken i akterkant av hjulene brukes til å hekte ringen i strikken ved

bruk av oppskytningsrampen som jeg har beskrevet tidligere.

I samme prosessen som det nye motorfestet ble bygget inn ble den
originale motoren byttet ut med en sterkere motor som også stakk litt
lenger ut.

Dette og litt feilberegning med lengden på balsaklossen gjorde at motoren
ble  stående ganske ubeskyttet, men det ga også en positiv effekt som i
utgangspunktet ikke var tenkt på.

Fordelen med å få motoren litt lenger fram er at det hjelper på å balansere
modellen bedre, da den er ganske baktung (tailheavy) i utgangspunktet.

Med litt tyngre motor, plasert litt lengre fram, blir balansepunktet (cg)
mer korrekt, og flyet er i bedre balanse.

Det er ikke mye beskyttelse her!

Tidligere hadde jeg laget en ny cowling til min Wilga 2000, så jeg tenkte
at en cowling på traineren burde løse problemet.

Med skyvelæret målte jeg opp fronten på flyet og formet til en "plugg i
noe tett og litt hard isopor som jeg hadde liggende.

Etter å ha fått til formen sånn nogenlunde sparklett jeg overflaten med
vanlig veggsparkel, uten løsemiddel.

Det er veldig viktig, for de fleste løsemidler "spiser" opp isoporen.

Det samme gjelder maling på sprayboks, som også "spiser" opp isopor
og tilsvarende skum-materialer, så ikke bruk sprayboks-maling til denne
type materialer.

Sparkelen er lett å slipe og pusse, men har en veldig porøs overflate,
derfor la jeg på et  par lag med vanlig trelim og slipte tilslutt med vann-
slipepapir for å få en glatt overflate.

Før støping må pluggen vokses slik at epoxy'n slipper tak etter støping.

Så er det bare å legg på tre lag med glassfiber og epoxy og vente til
epoxyen er herdet og pluggen kan fjernes.

For å stive opp formen limte jeg fast noen "ispinner"

som jeg hadde tatt vare på - alt kommer til nytte

før eller siden,

Den nye cowlingen - ikke helt perfekt finish,

men helt ok.

Dette så litt bedre ut, og i likhet med den jeg laget til Wilga'n

så sprekker den heller ikke så lett.

                                                             _____