søndag 28. juli 2013

GoPro - stativadapter!!

GoPro leverer et stativadapter som kan fungere greit nok,
men det finnes en bedre og mer fleksibel løsning hvis man
ønsker å skifte litt raskt fra stativ og til andre festemuligheter.


Dette er det originale GoPro adapteret for fotostativ.




Stativadapteret med stativgjenger (Whitworth) under.


For å kunne bruke dette adapteret, må man fjerne det "snap on"
festet som allerede sitter på GoPro'n, og som følger med når du
kjøper kameraet.



Dette "snap on" festet må bort for å kunne bruke
det originale GoPro stativfestet.




Her kommer løsningen for et mer fleksibelt adapter.


Et vanlig kamerafeste med klebetape under, som følger med kameraet,
og som også kan kjøpes som tilbehør.

En plastplate (PVC) er laget etter det vanlige kamerafestet som mâl
og sitter fast med klebetapen.

Deretter er det frest ut hull til en mutter med stativgjenger, (Whitworth),
men dette er litt spesielle gjenger så du må nok innom en velutstyrt
jernvarehandel (tror ikke det finnes i en vanlig Jernia-butikk).

Mutteren kan du lime med f.eks. epoxylim, eller et annet lim med
med god festeevne og styrke, men jeg har brukt et lim som kan
kjøpes hos Würth, men du må ha en spesialsprøyte (pistol) for å
kunne bruke limet. 



Limpistol med to-komponent limpatron fra Würth.




Ferdig stativadapter med hurtigfeste for GoPro.
Raskt å skifte mellom fotostativ og annet utstyr.




Bare å skru adapteret på plass på fotostativet.




Nå sitter det et "snap on" feste på kamerastativet
Jeg har flere kamerastativ, men for plassens skyld i innlegget
har jeg brukt et ministativ på fotoet.



__________

torsdag 27. juni 2013

"Old Memories"

Her forleden hadde jeg en morsom opplevelse, noe som fikk meg
til å tenke litt på "gamledager"!

I yngre dager var jeg musiker, og spillte trommer i et swing jazz band.

Vi spillte på danse restauranter (som har blitt helt borte) og på høy-
fjells hotell, vanlige hoteller, båt osv.

Vi spillte på alt som fantes av dansesteder i Vestfold på den tiden, og vi
ble godt mottat der vi opptråtte og var et godt sammensveiset band.

For noen dager siden besøkte jeg en venninde som bor ett stykke
fra Tønsberg, og husverten hennes spiller i et band med samme type
musikk som vi spillte i "gamle dager", swingjazz, blues osv.

I det vi skal gå inn til min venninde, hørte vi musikk fra en sidebygning.

Kona til husverten fikk øye på oss og ba oss inn for å høre på musikken.

Det var ikke de vanlige bandmedlemmene som spillte, men husverten
og en tidligere spillekompiss som satt og jammet. (keyboard/piano og
kontrabass.

Trommesettet sto oppstillt uten "trummis", så jeg "havnet" bak trommene
og var med på et par låter.

Jeg var rimelig "rusten", for det var mange år siden jeg hadde sittet bak
trommer, men feelingen var der, og det var megagøy.

Det ble bare de to låtene, selv om jeg ble oppfordret til å spille mer,
men jeg hadde ikke lyst til å "ødelegge" for de to som koste seg med
gamle låter, men det var gøy, og det ga absolutt mersmak.

Jeg har lenge gått og fantasert om dra igang en gruppe for å spille
latinjazz, men det er håpløst å finne den riktige pianisten og den riktige
gitaristen, og disse to er viktige for den typen musikk, så det blir vel
bare med tanken, men av og til er det morsomt å bare fantasere om ting
man har lyst til å gjøre.

Man behøver ikke nødvendigvis å gjøre alt.



________

søndag 16. juni 2013

Vestfold Modellbåtklubb - Sommertreff 2013

Her kommer noen bilder fra sommertreffet i tredje-dammen i Tønsberg.

55 båter utstillt og de fleste var på vannet og "spradet" sammen med eierne.

En "delegasjon" fra Bergen var også blandt deltakerne, og en av de,
Atle Lamela, stakk av med den populære prisen "Publikums-favoritten".


Det nye teltet til klubben var en stor fordel i vinden
som til tider var plagsom, og teltet stod godt.



Hadde det ikke vært for gresstråene, ville det vært
vanskelig å se at det er en modell.



Dette kunne også vært en "full size" båt.



En skikkelig sjøulk



Det er bare å "stå på" når skipper'n holder et øye med jobben.



Draken til Vidar er bare nydelig, og draken er
en klassiker blandt seilbåter.



To stk. Riva - Helge har gjort en fantastisk jobb og undertegnedes
eksemplar blir en pygme ved siden av storebror.








Atle Lamela vant "Publikums-favoritt" prisen
med "Stavanger"



God kontakt mellom to modellbåtentusiaster.



Klubbleder Tor og en stolt Atle med ei praktfull skute.

______




onsdag 12. juni 2013

Underlige sammentreff!!!

For et par innlegg siden, beskrev jeg et noe pussig sammentreff med
en bok jeg leste og noe jeg fant ut på nettet.

Dette fikk meg igjen til å tenke på et annet merkelig sammentreff som
skjedde for noen år siden, det også i forbindelse med bøker som jeg
holdt på med.

Jeg holder ofte på med flere bøker samtidig og i dette konkrete tilfelle
holdt jeg på med to bøker, en av en amerikansk forfatter som het
Osa Johnson, som skrev om sitt liv med Martin Johnson, og den andre
boken var av Jack London, som skrev om et par, som var på leting
etter drømmeplassen sin, som de fant, og kallte Månedalen.

Begge disse bøkene hadde jeg kjøpt på et loppemarket, og var plukket
ut helt uavhengig av hverandre, og jeg hadde ikke lest de tidligere.

Osa og Martin Johnson kjendte jeg til fra før, de var et eventyrerpar
som hadde reist rundt i Afrika og Martin skrev en bok med titelen
"Løver" og ble utgitt på norsk i 1939.

Dette var en bok jeg arvet etter min far, og som gutt leste jeg den flere
ganger, fordi den var spennende.

Jack London kjendte jeg selvfølgelig til, og flere av hans bøker var med
blandt bøkene jeg arvet etter far, så da jeg fant disse to bøkene på et
loppemarket blandt hundrevis av andre bøker, ble de som sagt plukket
ut totalt uavhengig av hverandre.

Jeg kjøpte flere bøker på samme loppemarked, men tilfeldighetene gjorde
at jeg begynte å lese disse to bøkene samtidig.

I boken til Osa Johnson beskriver hun et spennende liv med Martin og
alt de opplevde sammen, og ut i boken forteller hun at de var venner
med Jack London og hans kone!!! 

Samtidig leser jeg boken til Jack London som forteller om det unge paret
som er på leting etter drømmeplassen sin (Månedalen). 

I boken til Osa Johnson forteller hun om Martin som skal reise på jord-
omseiling med ingen ringere enn Jack London, og at da Osa og Martin
giftet seg tilbragte de hvetebrødsdagene hos ekteparet London, i deres
hjem som de kallte "Månedalen" !!!

Hvordan kan slike ting skje?

Av alle millioner av bøker som blir skrevet, plukker jeg ut to tilfeldige på
et loppemarket som har en klar forbindelse til hverandre.

Jeg kan ikke la være å undres, selv om jeg ikke er overtroisk, men jeg
må innrømme at slike tilfeller som jeg nå har beskrevet i to innlegg er
svært underlig.

Det hadde vært morsomt å høre om lignende tilfeller!



_______

tirsdag 11. juni 2013

Mer om tinnsparkling

Se også mine innlegg om tinnsparkling 08.10.2012 og 14.11.2010.

Jeg har lest noen innlegg (kommentar) ang. tinnsparkling, og må få
legge til et par selv.

Én sier at man ikke kan stoppe rust med fortinning, og det er forsåvidt
riktig, man kan ikke stoppe rust, men du kan hindre rust å få sette seg
på en helt ren og rustfri flate - flaten er "hermetisert"!

En annen ting er at det lar seg ikke gjøre å fortinne en rusten flate, da
rust og tinn er som olje og vann - flytende tinn vil bare gli unna, som
om det skulle være kvikksølv.

Ved sveising før fortinning og tinnsparkling, er det viktig å sandblåse
sveisen før du begynner med fortinning, fordi sveiseslagg hindrer tinnet
i å feste seg.

Jeg bruker ofte en punkt-sandblåser, eller hvis det er store sveisepartier,
en vanlig sandblåser for hobbybruk (fåes hos f.eks.Biltema).

En annen spør om  hvor man kan få kjøpt riktig tinn, og lurer på om det
tinnet som selges av Biltema kan brukes.

Hvis det ikke har skjedd noen forandring hos Biltema, så egner ikke
deres tinn seg til tinnsparkling, fordi det smelter ikke slik som karosseri-
tinn, og gjør det vanskelig å bruke.

Karosseri-tinn vil ved riktig oppvarming bli mykt tvers igjennom, og når
det har konsistens omtrent som myk leverpostei, kan det "gnies" over
på den flaten som skal sparkles og formes med "tresparkelen"

Tinnet som Biltema, ihvertfall tidligere, har levert, smelter på overflaten
lik en iskube, og er like hard i kjernen og derved vanskelig å "smøre"
utover.

Jeg kjøper karosseri-tinn hos Würth (i Tønsberg der jeg bor), de har
også alt du trenger for tinnsparkling, både tresparkler, tinnpasta og
spesialfiler.

Til fortinning av en flate som skal sparkles, (må gjøres først) skal du
bruke en spesiell tinnpasta, som er en pasta mettet med metallisk tinn
slik at etter at den er påført med pensel og tørket, varmer du opp med
en blåselampe (propan) og når tinnet og pastaen smelter, tørker du
vekk overflødig tinn og pasta slik at du får en blank, fortinnet overflate
som er god å legge karosseritinn på.

Husk å røre godt rundt i pastaen før bruk, slik at du får med tinnet som
ofte legger seg på bunnen i boksen.

Pastaen er som regel grå i farge, og blir lysere grå når den er tørket,
og forandrer farge fullstendig når det blir varmet opp, til en harpiks-
lignende farge, og hvis den får stå å tørke får den også en harpiks-
lignende overflate (hard), husk å vaske over med tynner/lynol for å
fjerne rester av pastaen.

Én ting er viktig, pastaen inneholder syre og vil forårsake rust på flater
som ikke er beskyttet, rundt den fortinnete flate, så du må nøytralisere
syren.

Du kan f.eks. bruke bakepulver, som er basisk, og blande det ut med
vann og vaske rundt området som er fortinnet og få det rengjort for
rester av pastaen og deretter få det tørket.

Det var også en kommentar angående propan blåselamper, og et inn-
legg gikk ut på at blåselamper med engangsbokser ikke var egnet til
fortinning, fordi de ikke ga nok varme.

Det er bullshit, jeg bruker ikke annet og det fungerer bra.

Se også mine to tidligere innlegg jeg har skrevet om tinnsparkling i min
blogg 14.11.2010 og 08.10.2012.


_______

mandag 10. juni 2013

Pussige sammentreff!!!

Idag opplevde jeg noe som ihvertfall for meg virker litt pussig og
kanskje litt merkelig.

Jeg leser mye, stort sett hver dag, og som regel om kvelden når
jeg setter meg ned for å slappe av litt.

Bøker er noe av det jeg setter mest pris på i livet, og det har alltid
vært sånn, siden jeg var gutt.

Lesingen har forårsaket etterhvert mange merkelige episoder.

I kveld leste jeg i en bok som ble utgitt i 1984, og som jeg kjøpte på et
loppemarket.

Etter å ha lest en stund, la jeg boken vekk og slo på pc'n og gikk
inn på Google map/satelite.

Av en eller annen grunn hadde jeg sittet og tenkt på forskjellen mellom
latin og gresk, og deres opphav til mange av de ordene vi bruker daglig.

Eldste barnebarnet heter Andreas, og navnet kommer av gresk andros
som betyr mann.

I det samme slo det meg at dengang jeg begynte å dykke, kjøpte jeg
ofte et amerikansk dykkeblad som het Skin Diver Magasine, og jeg
husket titelen på en artikkel som het The Wall of Andros.

Det er mange latinske navn i Karibien, men dette var gresk!

 Som sagt, jeg gikk inn på Google Satelite for å finne ut hvor Andros
befant seg.

Jeg visste det lå ett sted i Karibien, men ikke eksakt hvor.

Det viste seg at Andros er en av øyene i The Bahamas, og var den
største av en gruppe med øyer under navnet Andros.

På satelitt-bildet over Andros dukker det plutselig opp et navn på en
liten øy som jeg dro kjensel på, Eleuthere.

Handlingen i boken jeg holdt på å lese var lagt til øya St. Felice og
godset Eleuthere, også dette i Karibien og nær Andros.

Dette er jo litt sprøtt, årsaken til at jeg begynte å sjekke øya Andros,
var på grunn av at jeg mens jeg leste , tenkte på barnebarnet mitt og
derved kom inn på andros (gresk for mann) og antropo (latin for
menneske) og derved forskjellen/likheten mellom gresk og latin..

Andro og antro er jo ganske likt så det er lett å se sammenhengen.

Det som er litt morsomt, er at på enkelsk betyr man både menneske
og mann, f.eks. mankind, så når gresk andro betyr mann, betyr
latin antro, menneske (engelsk man).

Nok om det, det merkelige er at denne avsporingen med Andreas
som et utgangspunkt ledet til Eleuthere nær Andros i Karibien, mens
andros kommer fra Middelhavet (gresk), samtidig som jeg helt tilfeldig
leser en roman om et sted som heter Eleuthere, helt uten sammen-
heng i utgangspunktet

Jeg liker slike avsporinger, det gjør livet spennende og holder tankene
igang.



_______

fredag 7. juni 2013

"Service", hva er det???

Når du går inn i en forretning for å handle, så forventer du å bli møtt
av en person som er innstillt på å hjelpe deg med det du skal ha.

Jeg tror det er ganske normalt.

Noen forretninger utmerker seg, ikke på grunn av god service, men ut
i fra min erfaring, det jeg kaller mangelfull opplysning ang. hva ordet
service betyr.

El-kjøp opplever jeg som en av de som ikke har fått med seg at det
går an å tjene penger også med god behandling av kundene.

Matvarer og husholdningsartikler handler jeg stort sett hos Meny.

Ikke fordi jeg oppfatter de som ekstremt bra, men de ligger midt i
løypa mi.

Både Meny på Farmandstredet og Meny på Heimdal i Tønsberg
bruker jeg som faste handleplasser.

Begge steder har hyggelig betjening, men jeg er lei av å stadig må
vente på betjening ved kjøttdisken (på begge steder).

De er stadig opptatt med å ordne/lage ting på kjøkkenet, men det
hjelper ikke å lage til masse mat hvis de ikke har tid til å selge det!

Jeg har tidligere bodd noen år i Re komm. og hos Meny på Revetal
må du sjelden vente på noe.

Der er betjeningen tydelig lært opp til at det er kundene de lever av.

Så fort det er minste antydning til kø ved kassene, så åpnes det en
ny kasse, og så fort det er tomt for kunder ved en kasse, går den
som satt ved kassen bort til en annen og hjelper kundene med å
putte varene i poser.

En helt annen ting er hvordan man opptrer overfor kundene, og i
kjøttdisken ved én av butikkene opplever jeg stadig at når jeg har
sagt hva jeg ønsker, så blir varen ekspedert fort og effektivt nok,
men idet ekspeditøren leverer varen så ser hun bort, gravalvorlig ,
uten en antydning til et smil, slik at du får følelsen av at hun er totalt
uinteressert i deg som kunde.

Du har egentlig bare vært til bryderi.

Dette skjer i én butikk, med samme menneske hver gang, og jeg
har lagt merke til at hun gjør det samme med alle kunder.

Ekspeditøren bør se på kunden idet hun leverer varen over disken.

Det er så enkelt, og du får følelsen av at du blir verdsatt som kunde,
og ikke bare til bry.

Men til slutt, det som fikk meg til å skrive, var egentlig bare at jeg
hater å måtte vente på betjening som ikke er tilstede, eller betjening
som står å prater sammen mens du står og venter


_______.