tirsdag 4. februar 2014

"First Price"

Etter å ha blitt pensjonist (i ett år), har jeg blitt noe mer oppmerksom
på produktpriser, for å bli litt mer fornuftig når jeg handler.

First price produkter hos Meny er jo vesentlig mye rimeligere enn de
tilsvarende vanlige produkter.

Noe er bra, men noe stiller jeg spørsmålstegn ved - har tidligere nevnt
First Price vaskepulver og forpakning.

Et helt ok produkt er for meg bl.a. First Price toalettpapir, jeg er ikke
så ømskinnet i "stumpen" at jeg må ha noe Soft for å klare meg.

Et annet produkt som jeg kan kjøpe er First Price pizza.

Den er i seg selv kanskje litt tam, men jeg bruker den som en pizza-
bunn og fyller på etter egen smak, og etter hva jeg bør se å få spist
opp fra kjøleskapet før det går ut på dato.

Idag kjøpte jeg nytt brød og en bakk med First Price rekesalat, og
denne har jeg prøvd før, og skrev den gang i bloggen om at jeg fant
reka!!

Når det er sagt, så var ikke det så veldig seriøst ment, men det slo
meg at jeg nærmest måtte lete hvis jeg ønsket reker i den salaten jeg
la på brødskiva.

Idag smurte jeg tre skiver og for moro skyld kikket jeg etter reke(ne),
og fant en reke på to av skivene og null reke på den tredje.

Satt og smilte for meg selv mens jeg "nøt" rekesalaten, og satt og
tenkte at hva er egentlig smaken i rekesalat.

Det er jo ikke egntlig smak av reker, men mer smaken av den maj
neslignende konsistensen med blekrosa farge som holder det hele
sammen, resten er jo stort sett noe rotfruktlignende biter som er
ganske smakløse,nog som jeg heller ikke vet hva er.

Den samme smaken finner man i flere tilsvarende salatprodukter,så
egentlig så er det ikke så farlig med hva det står på forpakningen.

Salat med rekesmak kunne ha vært et passende navn, men da de
heller ikke er noen egentlig rekesmak, så blir det litt feil, men er det
så nøye,så lenge smaken er ok?

Men, smaken er som baken..., noen liker mora og noen liker
dattera, og noen liker kanskje også faren....!

Vi hadde en gang i verden en såkalt Sitronbrus, men det var visst
ikke lov, for det fantes ikke noe fra ekte sitroner i brusen, så den ble
"omdøpt" til Brus med sitronsmak.

Da ramlet det plutselig inn i hodet mitt, hva med Orgelbrus og/eller
Brus med .........!!!!


_____

søndag 26. januar 2014

Sleivspark!

Etter siste stortingsvalg har jeg lagt inn noen innlegg angående hva jeg
har ment om resultatet, og om vår statsminister Erna Solberg som
tidligere har uttalt at det ikke er aktuellt å ha et regjeringssamarbeid
med frp.

Jeg har kommet med endel spark i forbindelse med at Siv Jensen og
frp kom med i regjeringen, og noen har vel kallt det sleivspark, men
uansett så er jeg ikke alene om å mene at Erna Solberg har måttet
svelge noen kameler og vært ganske fleksibel med prinsippene.

De fleste kjenner sangen om "Tuppen og Lillemor".

For meg er Siv Jensen og Erna Solberg "Tuppen og Lillemor" -
jeg vet ikke hvem som er hvem, men Siv Jensen er den som ikke fikk
"skli på kjellerlemmen", og ikke fikk "komme inn i våres gård"!

Vel, nå får hun komme inn i Erna Solbergs "gård" og får "skli på
kjellerlemmen"!

Når det gjelder Siv Jensen, har jeg egentlig ingen tro på hennes parti-
politiske ambisjoner, hennes ambisjoner tror jeg er kun for henne selv,
og partiet er kun et middel for å nå sine egne ambisjoner.

Jeg satt i kveld og tenkte på akkurat dette med at E.S. og høyre aldri
har vært så fleksible som nå.

I Kåre Willochs tid tok man ikke så lettvint på partiets politikk og prin-
sipper, og var heller ikke så fleksible, og holdt seg mer til de prinsipper
man hadde.


Da datt det inn i meg et gammelt ordtak som jeg mener har sin beret-
tigelse her: "Det er ikke vanskelig å være fleksibel når man ikke
har ryggrad".

Hvor er Erna Solbergs politiske ryggrad?


Med Kåre Willoch var det aldri noe tvil om ryggrad!


______

lørdag 25. januar 2014

Språklige forviklinger!!!


Ordet ja og ordet nei kan være selvstendige og fullstendige setninger.

Ja kan være en bekreftende setning og nei kan være en benektende
setning.

Hvis jeg da sier: Det var ikke mye trygt å bruke bilen på dette føret.

Hvis du er enig, vil du da svare bekreftende eller benektende???

_______

RC modell av Monitoren "Thor" - del 4

Se også del 1-2-3 og 5 som ble lagt inn 11. nov., 3. des. 2013 og
15. jan. og 6. april 2014 samt artikkelen om monitorene 30. april 2013.


Det går ikke fort å bygge en rc-modell av en båt, og når man ikke har
en tegning med angitte mål går det ekstra tregt, da det hele tiden blir
kompromiss-løsninger som gir litt hodebry å få til.



 Det begynner snart å ligne på en monitor, men jeg
kan egentlig ikke si det er en modell av "Thor",
Jeg får heller si: "fritt etter Thor"!



Det pynter opp med litt "stash" rundt omkring.


Det ser litt skjevt ut her og der, men det retter seg
når ting blir montert på plass, nå står det bare
løst på dekket

Nå har jeg ihvertfall funnet løsningen på hvordan få kanontårnet til å
bevege seg.


Deler fra en kassert pc kan
komme til nytte til noe helt
annet enn opprinnelsen!





Hobbyfolk tar vare på de merkeligste ting, og lageret i hardisken på
en utrangert pc ble løsningen på hvordan få et dreibart tårn.


Ved hjelp av avstandsstykker
som ble laget av messingrør og
messingbolt ble lageret festet
til undersiden av dekket.

Det ble litt "fintenking" ang. hvordan få festet lageret slik at den dreibare
delen kom i riktig posisjon for tårnet, og samtig servoen og reimen som
skal dreie tårnet, men ved hjelp av avstandsstykkene ble problemet  løst.

Igjennom rørene går det en messingbolt som er gjenget i begge ender
slik at den ene delen, som det synes på bildet, er festet til lageret, mens
den andre er festet med mutter på oversiden av dekket.

Den samme løsningen ble brukt på den bevegelige delen, som kan
skimtes under lagerhuset, men der måtte det bores hull og gjenges opp
for å få festet den gjengede bolten.



I bunnen av tårnet kan boltene fra lageret skimtes.



Servoen som driver lageret, og kanontårnet er
montert på plass.

Servoen måtte skråstilles for å ikke stikke for dypt ned i rommet,
da det skal både batteri, som tar ganske stor plass, og blyvekter
for å få båten til å ligge i riktig dybde i vannet.

Kilehjulet til drivreimen måtte jeg dreie til av noe plast materiale som
jeg hadde liggende, målet er å bruke mest mulig av ting som man har
i roteskuffen slik at en holder kostnadene på et fornuftig nivå!

Neste trinn var propellaksling og propellhylse som må være så vann-
tett som mulig.

Et messingrør med 3 mm invendig diameter ble til propellhylse, og
en 3 mm pianotråd ble propellaksling.

Det var litt trang i propellhylsen, så pianotråden ble satt i dreibenken
og pusset med fint smergelpapir slik at den løp lett rundt inne i hylsen.



Propellhylse på plass med akslingen inni.

For å få en vanntett gjennomføring av akslingen laget jeg en "pakkboks"
av en 16 mm rør-bit, og dreiet til to endestykker av plast/nylon som måtte
presses inn i røret.

Det ene endestykket hadde 4 mm hull til propellhylsen, mens det andre
hadde et 3 mm hull til propellakslingen.



Delene til pakkboksen".



Delene passer perfekt isammen,
propellhylsen (messingrøret) måtte presses
inn i endestykket og ble 100 % tett.

Da akslingen nødvendigvis må løpe ganske lett, må det ikke være like
trangt som for propellhylsen, derfor ble det boret to hull i pakkboksen
og loddet på to rør - det ene for å fylle på fett/olje, det andre for å slippe
luft ut når olje presses inn, og nå har vi en pakkboks som er vann-
tett, også når akslingen roterer.



Propellaksling til venstre og propellhylse
til høyre.



Pakkboksen montert på plass, og klar for å
montere motoren.


Jeg får antagelig ikke noe eksamenspapirer for loddingen, men det er
tett og det sitter godt fast - so what?.

Enden er nær - det er kanskje mulig å klare resten i femte og forhåpent-
ligvis siste del!

_____

søndag 19. januar 2014

Kirken - religion på tilbud?

Hvorfor går folk i kirken?

For mange er det et sted hvor de kan finne ro, mens for andre er det
snakk om tilbedelse og dyrking, men hva er egntlig grunnen?

Det er vel først og fremst de såkallte religiøse, de som tror, som går
i kirken, men hvorfor må de gå i kirken for å dyrke sin tro?

Troen har de jo, og den kan man føle hvor som helst og den gamle
historien om bonden som ble kritisert av presten fordi han hadde tatt
inn høyet istedetfor å gå i kirken på søndagen er vel like aktuell idag
som før.

Bonden hadde svart at han syntes det var bedre å sitte på høylasset
og tenke på vår herre, istedet for å sitte i kirken og tenke på høy-
lasset.

Da er vi tilbake til troen - tro kan man gjøre hvor som helst,  og da
virker kirken for meg som et åndelig supermarked, hvor man kan
få påfyll av det man kunne trenge, av trygghet, ro, trøst, rydde opp i
dårlig samvittighet, be, få noe på tilbud, som f.eks.  nattverd osv.,
med andre ord tilfredsstille sine åndelige behov og for å rettferdiggjøre
seg selv - tilfredsstille sine egne behov!

Eller er det for å demonstrere sin fromhet?

_____

fredag 17. januar 2014

YAK 12 med monoski!

Så ble det januar da, før snøen endelig kom, og alle barn med nye ski
og akebrett fryder seg - og noen voksne.

For egen del lar jeg skiene være, men jeg tar gjerne noen "runder" med
modellfly på snødekte jorder.

Det kom riktignok litt snø tidligere, men den forsvant like fort som den
kom, og ga ikke store muligheter til vinterssport.

Jeg har tre fly med flottører som jeg kan bruke på nysnøen, og det ene
har blitt brukt mye på snødekte jorder.

Utpå senvinteren når mange jorder er tråkket ned, og bakken er full
av skispor og fotspor og dertil hard p.g.a. mildvær og frost om hver-
andre kan det bli noen lite morsomme resultater.

Jeg har tidligere beskrevet en slik "hendelse" da jeg skulle fly på et
vann hvor "snøen" var knallhard og full av spor etter isfiskere, så da
jeg skulle ta av ristet det sånn at det fremre festet til flottørene glapp
ut av holdet sitt og det hele ble hengende å slenge etter flyet.

Det ble ikke bare noen c-moment, men det meste av alfabetet før
ekvipasjen fikk roet seg ned i et skispor.

Vel, man lærer så lenge man lever, eller som en sa: "man lærer så lenge
man har lever" så det blir ikke flere "take off" på uryddig underlag.

Jeg har skaffet meg en liten YAK 12 som jeg ikke har flottører til, men
har istedet laget en "monoski" av en depronplate.

Jeg skar til et par platebiter og limte de isammen slik at det ble en ski
med skitupp.

Mens limet er vått plasserte jeg noe vekt der hvor jeg ønsker at bøyen
på skituppen skal begynne, og plasserte noe unde tuppen slik at den
blir bøyet opp.

På den måten blir bøyen permanent når limet har herdet.



Den ekstra depronplaten ble brukt kun for få til bøyen.



Festebraketten ble laget av 2 mm finér.



Delene er fremdeles løse , men måtte bare prøveplasseres
for bildets skyld.

"Gubben" er litt utålmodig, og av og til litt fotogal, så det måtte bare
settes sammen for fotografering.

Det som skal til nå er å bake det hele (uten flyet selvfølgelig) inn i
glassfiber og epoxy.





Ferdig, med glassfiber og epoxy, og litt lakk.
Tapen under cowlingen holder på plass
en liten pose med hagel.


Selv om det ser spinkelt ut, blir det ganske solid, og evt. lett å 
reparere.

Det blir "take off" med håndstart og landing på monoski!!!

PS! Etter å ha prøvd prosjektet i lufta, har jeg kommet fram til at det
må mer vekt i snuta, for den brede monoskien/meien virket som en
ekstra bæreving, og gav mer løft foran.

jeg har ikke fått prøvd den etter justering ennå, men regner med at det
er ok.

Nå har snøen gått, men det går an å lande på gress også med den brede
meien.


_____

Feil info om monitoren Thor!!!

Min interesse for monitoren Thor er vel litt over middels om dagen,
da jeg holder på å bygge en modell av en monitor basert på det som
finnes av info om Thor.

For ordens skyld, jeg har vært opptatt av Thor siden -70 tallet og
har dykket på den mange ganger.

Jeg var gang ansatt ved det som idag heter Norsk maritimt Museum,
dengang Norsk Sjøfartsmuseum (på Bygdøy) og en av oppgavene
var bl.a.marinearkeologi.

Jeg har også tidligere skrevet en artikkel om Thor som sto i flere
aviser.

De opplysningene jeg hadde om Thor fant jeg i bøker og arkiver og
jeg tror det var ganske korrekte data som kom fram.

I min vandring på nettet fant jeg et innlegg fra www.dykking.info 
hvor det er noen uriktige opplysninger.

For det første het ikke båten Thor 1, men bare Thor og den var
ikke bygget av stål, men av tre med stålpansring, på samme måte
som de øvrige norske monitorene, i motsetning til de svenske, som
alle var bygget i stål.

Videre var den ikke 65,7 m lang, men 62,3 m.

Dette kan virke som litt flisespikkeri, og båten eksisterer ikke lenger
i opprinnelig tilstand, så hva gjør det, men jeg liker at ting er korrekt.

Hvis de opplysninger jeg har fått tak i gjennom bøker og arkiver
skulle vise seg å være uriktige, noe jeg ikke tror, beklager jeg og
bøyer meg i støvet.

Jeg er interessert i så korrekte data som mulig da jeg holder på å
bygge en modell som jeg ikke har lagt så store krav til nøyaktighet
på, (prøveprosjekt) men som brukes til lage byggeplaner og finne
løsninger på hvordan lage en mer nøyaktig modell.

Det finnes ikke skikkelige arbeidstegninger og jeg ønsker å lage en
fjernstyrt modell som skal kunne kjøres på vannet.

Det blir litt skummelt med en modell på ca. 100 cm og et fribord
som i skala bare blir 0,8cm (på originalen under 50 cm!!!).

Dette er ikke oppskriften på trygg elektronikk.

Utover dette så er jeg interessert i all info jeg kan få tak i ang. Thor,
og desverre så finnes det ikke foto av båten, slik det gjør med
Scorpionen og Mjølner, som begge er blitt fortografert av Wilse.