Vikingbyen Tønsberg

Tønsberg har status som Norges eldste by, men hvordan blir det
markert?

Stort sett ikke!

En tilreisende som kommer til Tønsberg vil ha vanskeligheter med
å skjønne betegnelsen "Norges eldste by", som det står skiltet ved
innkjørslene til byen.

Bortsett fra ringmuren rundt Slottsfjellet er det lite som vidner om
byens historie.

Noen vil bygge opp deler av denne ringmuren, men det vil være en
kulturvoldtekt av dimensjoner.

Det kan virke som at jeg prater mot meg selv her, men det er ikke
noen løsning å bygge opp noe som bare blir "fake".

Man kan ikke restaurere noe man ikke vet hvordan har sett ut!!!

Bronsemodellen som står oppe ved tårnet er en fin måte å illustrere
hvordan festningsanlegget kan ha sett ut.

Derimot er det store arealer i forb. med Slottsfjellet hvor man kan
bygge opp et vikingsenter, og på den måten skape en image som
en vikingby.

Det er rikelig med plass til lage et vikingsenter med eksempelvis

et langhus og andre bygningstyper fra vikingtiden.

Riktignok tilhører Tønsbergs- og Tunsberghus Festnings historie
i hovedsak middelalderen, men vi må ikke glemme at Tønsberg
eksisterte som by også i vikingtiden, og byens historie går tilbake
til år ca.870 og antagelig enda lenger tilbake. ifølge nyere forskning.

Vikingtiden regnes fra angrepet på klosteret på Lindisfarn,
(The Holy Island) i år 793, og regnes som avsluttet i år 1066 etter
slaget ved Stamford Bridge, der Harald Hårråde falt.

Tønsberg var en by i vikingtiden!!!

I Borre er det nå bygget en "Gildehall" fra vikingtiden.

Hvorfor skjedde ikke det i Tønsberg?

Jeg har skrevet i en tidligere blogg hva jeg mener om "restaurering"
av ringmuren, og hva som ligger i begrepet restaurering.

Vi bør la ringmuren få være i fred, men sørge for at den blir tatt vare
på, men det hindrer oss ikke å skape noe som styrker Tønsbergs
identitet som vikingby og Norges eldste by.

Det indre av festningsanlegget med Mikaelskirken.

Slik tror man at Mikaelskirken kan ha sett ut.

Tårnet i forgrunnen er det som kalles

Magnus Lagabøters Teglkastell

Det er rett og slett en skandale at vi lar andre ta fra oss vår identitet.

Det ligger rester (grunnmur) etter en stor hall (Breidestova) på
Slottsfjellet og det er noe som har eksistert.

Dette er ikke kritikk mot det som gjøres i Borre, men mot manglene
initiativ og framsyn i Tønsberg.

Jeg har fartet endel rundt om i Irland og favorittplassen er en liten
landsby på vestkysten i County Galway, nemlig Kinvara eller som
det skrives på gaelic, Cinn Mhara (head of the sea).

Ved Kinvara ligger det et borgslott, Dunguire Castle, fra begynnelsen
av 1500-tallet som er restaurert, og som er besøkt av tusenvis av
turister hvert år.

Hver kveld gjennom turistsesongen holdes det en bankett hvor man
blir servert mat fra 1500-tallet og som spises på samme måte som
dengang - med fingrene, uten bestikk!

Hva om man kunne gjøre det samme i Tønsberg?

Å bygge en "Gildehall" nå etter at Borre har fullført det prosjektet
vil virke bare dumt, men hva med noe som har eksistert i Tønsberg,
et langhus på Slottsfjellet hvor man kunne gjøre noe tilsvarende det
de har gjort i Kinvara.

Tenk deg et langhus et eller annet sted i forbindelse med Slottsfjellet
hvor vi kunne servere turister vikingmat og mjød, kanskje også med
underholdning med røtter i vikingtiden.

Det må bare ikke gjøres på de gamle murene etter Breidestova, for
som jeg har sagt tidligere, det blir feil å gjenreise noe vi ikke vet
hvordan har sett ut, men det er nok av plass hvor dette kan gjøres.

I Kinvara er det lokale krefter som underholder under banketten med
sang, og dans til harpespill.

Harpen går igjen som logo i Irland og kan ses bl.a. på flyene til
Ryan Air, som mange nordmenn har reist med.

Vi kan sikkert klare å skape noe lignende det de har gjort i Kinvara
sang og dans, kanskje med munnharpe som akompagnement.

Hva er det Tønsberg har idag?

Slottsfjellsmuseet har pr.idag egentlig bare to ting som kan interessere
turister - hvalfangstutstillingen og Klåstadskipet.

I mange år har det vært fokusert på Tønsberg som hvalfangstby, og det
har for såvidt vært ok, men den flotte historien vår, som en gang Norges
viktigste by og administrativt senter fortelles det lite om.

I en tid da Norge var et viktig land i europeisk sammenheng var det
ikke helt tilfeldig at spanjolene ville ha en norsk prinsesse inngiftet
i sitt kongehus.

Statuen av Kristina som står ved veien opp til

Slottsfjellet og restene av Tunsberghus.

De fleste tønsbergensere har hørt om prinsesse Kristina og ferden til
Spania, men få vet om Tønsbergs betydning i vårt eget land på den
tiden.

Vi ønsker turisme i Tønsberg, men det bør også kunne være et alternativ
til "Brygga i Tønsberg" som for mange bare assosieres med sol, sommer
og fest.

Det betyr ikke at jeg har noe imot brygga, men det bør være noe mer
som trekker en bare restauranter og puber.

Spør du noen utenfra om hva de assosierer Tønsberg med, så er jeg
overbevist om at de svarer brygga!

Jeg vil ha et Langhus på Slottsfjellet med bevertning av vikingmat
og underholdning relatert til vikingtiden, og noen ganger i løpet av
sommeren "Kristinaspillet" med prinsesse Kristinas avreise til Spania,
kanskje også med det nye Osebergskipet.



                                             ---

"Klumpen" - (Snowflake)

RC-hobby er en hobby det stadig skjer ting med, både reparasjoner
og justeringer.

Det blir som med veteranbiler og gamle trebåter, det er alltid noe
som må gjøres.

Det selvkomponerte snøflyet, til daglig kallt "Klumpen" måtte
jeg justere litt på.

Først sideroret, som ble for spinkelt, så var det motorfestet som var
i svakeste laget (var egentlig ventet) og så var det hele fronten som
det ble en sprekk i ved en noe tøff landing da det ikke var snø å
lande på  (landet på gresset mens jeg ventet på snø).

Vingen ble også løftet litt i forkant, slik at det ble litt bedre løft ved
liten fart.

Litt større sideror.

Motorfestet ble forsterket et ekstra lag med

1,5 mm kryssfiner.

Hele den fremre delen av kroppen ble forsterket

med et ekstra lag med 6 mm Depron.

Så var alt klart for ny prøvetur - trodde jeg!

Ingen reaksjon fra motoren bortsett fra røyk!

Hva f...?

Fort av med vingen og røske ut batteriet i håp om at ikke hele greia

skulle ta fyr.

Motoren var helt død - for godt!

Ved hjelp av kyndige kollegaer kom det fram at det egentlig var

fartsregulatoren som var røket og forårsaket at også motoren tok

kvelden.

Hadde en motor til, men venter nå på ny fartsregulator.

Den ekstra motoren er en liten hissigpropp, går på 2-4 cell lipo batt.

og er på 2850 kv.

Motoren ser puslete ut ved siden av et vanlig t-lys.

Som enkelte (kvinner) hevder, det er ikke størrelsen det kommer an på!

Det hadde vært utenkelig for bare noen få år siden å bruke en motor av

denne størrelsen.

Effekten av børsteløse motorer og kapasiteten på Lipo-batteriene har

snudd opp ned på hele RC-markedet.

Jeg kan ikke tenke meg å gå tilbake til fuel-motorer med alt det sølet

det innebærer.

Småplukk

Når du sitter å kikker på gamle bilder da er det alltid noen bilder som
"pirker" litt i deg.

Ikke nødvendigvis fordi de er spesielt gode, men det kan rett og slett
være fordi de bringer tilbake stemningen fra den gang du tok dem.

Ved "Solnedgangskiosken"

Solnedgangskiosken, Grenen og "Den sandede kirke" er tre plasser ved

Skagen som jeg aldri blir lei av.

Alle tre stedene har jeg besøkt både på dagtid, om kvelden og om natten.

Det kan være litt for mye folk om dagen, og ved solnedgang også, når 

det er mye folk i Gamle Skagen, men om natten midt på sommeren er det

så stille å fredelig at det er ren nytelse å sitte der og meditere for seg selv.

Ved "Solnedgangskiosken"

Fotoet over ga inspirasjon til å male et bilde,  men etter at folk

hadde forlatt stranden, da jeg ville prøve å fange opp den stille

stemningen og følelsen av å være alene der.

"Den sandede kirke"

Den sandede kirke som kan gi inntrykk av å være begravet, slik at bare

tårnet stikker opp er jo egentlig en bløff.

Selve kirken er revet og bare tårnet står igjen, men problemet med sand

som la seg rundt kirken er riktig nok.

En skarvekoloni ytterst på Grenen.

Ute ved Grenen møtes to hav, Skagerak og Kattegat og det blir derfor

skikkelig sjø når strømmen fra de to møtes.

Det anbefales derfor å ikke prøve å bade der, det er direkte livsfarlig.

Naturen skaper de merkeligste former.

Denne "saken" er fotografert i Rødehavet.

Jeg har dykket og fotografert ganske mye i Rødehavet og sett en masse

rare skapninger og saken over kan man jo lure på hva er meningen med.

Hva slags funksjon har den i havet - uansett, morsom er den og gir

assosiasjoner for noen!

Krabaten over gir minner om sol og sommer på øya.

Hver sommer er vi mange turer på "Øya", og barnebarna storkoser seg

og kan boltre seg fritt både land og i vann.

Det er også alltid spennende å jakte på fotomotiver med nærfotoutstyr.

Motivene er ofte rett ved siden av deg, der du sitter.

Noen ganger er det bare å løfte blikket litt opp

så er motivet der, men du må være rask på avtrekket og se

bort fra at kameraet ikke alltid rekker å stille helt skarpt.

"Skrikhalser" er det ihvertfall nok av ved sjøen.

Da kan det istedet være godt å finne sjelefred på gamle stier som

f.eks. ved Hundorp i Gudbrandsdalen, gården til Dale-Gudbrand

som skal ha vært en av de mektigste menn i Gudbrandsdalen på

1000-tallet.

Han og gården er knyttet til Olav den hellige i forbindelse med

innføringen av kristendommen i Norge.

Ca. år 1021 skal det ha vært et møte på gården med kong Olav og

Dale-Gudbrand og hans folk.

Den gang hadde man gudebilder som de tilba og Dale-Gudbrand

spurte kong Olav hvor hans gud var, fordi han ikke kunne se ham.

I det samme kom sola fram og kong Olav snudde seg mot sola og

sa: "Der er min Gud - med lyset", og da alle snudde seg mot sola

slo en av kongens menn med et voldsomt slag istykker gudebildet

 av Tor slik at mus, og ormer kom krypende ut.

Gudbrand og hans folk tok så til seg kristendommen, da de så hva som

bodde i sitt "gudebildet".

Bruntoning av denne type bilder kan ofte gi en

forsterket effekt av fred og ro.

"Ein skigard kan'kje vara evig veit du..."

Eller?

Nei. ingenting varer evig!

Fra Gudbrandsdals Lågen.

Her har jeg ikke vært, men motivet er et landskap som

dukket opp i "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu"

fra Vassvika, på NRK, så jeg har forsøkt å male det.

                                                             ---

T-Hawk / Sky Lady

Galskapen sprer seg mer og mer!!!

Ikke nok med skalamodeller og selvkomponerte modeller, nå skal
modeller blandes oså for sikkerhets skyld.

Vel, en lokal hobbybutikk solgte ut noen enslige kropper (T-Hawk)
til kombinert seil/motorfly som jeg hadde tenkt å lage vinger til.

Istedetfor å lage vinger fikk jeg tak i både for- og bakvinge til et
litt større fly (Skylady) som egentlig er et seilfly.

Vingene passet ikke helt, så jeg måtte trikse litt, men det så ikke så
værst ut.

 Kropp fra T-Hawk og vinger fra Skylady.

 

Kroppen var beregnet for skyvemotor (aktermontert) også her måtte jeg

trikse litt for å få festet motoren (som jeg tjuvlånte fra min  Tuff Trainer).

 

 

Propellen til Trainer'n var for lang, så jeg måtte kutte den ned litt og nå

lurte jeg på om det ble nok skyvekraft - vel, "time vil sjåv".

Da dette er en vanlig propell for frontmontasje måtte "noe" snues.

Med mine mangelfulle kunnskaper trodde jeg dette lot seg gjøre på

senderen og reverserte trottel-kontrollen.

Big surprice - jeg hadde ikke snudd på propelldriften, men på stikka,

slik at når jeg koblet til batteriet med trottel avstengt sto den egentlig

i full fart stilling og full rulle på propellen.

Det gikk heldigvis bra, men nå måtte jeg tenke - aha, jeg må snu på

noen ledninger.

Logikken sa meg at sort og rød måtte bytte plass og den gule burde

stå der hvor den sto.

Hipp hurra, det virket.

Av og til er det godt at man er "samler", så jeg hadde noen ekstra servoer

som passet.

Det var ikke balanseror på vingen, så det ble bare servoer for høyderor

og sideror.

Begge deler ble festet på bakvingen så det ble litt mange lange ledninger

fra mottaker til servoene, men pytt, pytt dette blir jo allikevel bare et

eksperiment.

 

 

Servo til høyderoret er festet på undersiden av bakvingen.

Det var dårlig feste i vingene så jeg forsterket de svake punktene  med

1 mm finer.

 

Servo for sideroret er festet på oversiden av bakvingen.

 

Stabilisatorfinne og sideror måtte jeg lage, og brukte 6 mm Depron.

Flyet ble veldig baktungt, så jeg måtte legge inn mye vekt i snuta,

og nå kommer det spennende øyeblikket - får jeg flyet opp i lufta?

Det hadde kanskje vært lurt å kutte litt av bommen for å flytte tyngde-

punktet litt forover og derved kunne fjærne noe av vekten i snuta.

Barnebarnet og undertegnede dro ut på jordet og da det ikke finnes

noe understell ble det håndstart.

Trottel på full styrke og kaste i vei.

Oaoh, det fløy!!!

En liten justering av batteriplassering og kanskje kutte litt av bommen

vil nok gjøre sitt til at noe av vekten i snuta kan reduseres, og derved

totalvekten ned.

Uvant å fly uten balanseror!

                                                   ---

WILGA 2000 modifisering

Wilga 2000 er en meget lettflydd modell som trenger minimalt med
rullebane for "take off".

Med litt vind tror jeg at den nesten kan ta av rett opp uten rullebane,
men den er vinglete å taxe på bakken.

Det originale halehjulet har lett for å stå litt skjevt fra leverandør
og selv om man prøver å rette på det er det vanskelig å få det helt
korrekt.

Litt av problemet er også at hjulet ikke er svingbart. Dette gjorde
jeg noe med og fikk til et svingbart hjul som gjorde taxing bedre,
men ikke helt strøkent.

På noen modeller er det mulig å koble sideror og halehjul isammen
slik at de følger hverandre, men på Wilga'n er det litt plundrete å få
til så jeg har prøvd en annen løsning.

Det burde jo gå an å koble et stag til halehjulet fra staget til sideroret,
og som sagt - så gjort.

Fra HobbyKing fikk jeg tak i et halehjulsett som var beregnet for
servostyring av halehjulet.

Det kunne også brukes som et frittsvingende hjul, men jeg hadde
lyst til å få til samkjøring med sideroret.

På svingakselen fulgte det med servo-horn som kunne brukes til
et stag festet til siderorstaget.

Et krysshorn som jeg hadde liggende ble tilpasset ved å fjerne den
ene armen slik at to av armene ble liggende langsetter siderorstaget
den siste armen ble stående rett ut.

Servohornet ble først limt fast til staget med hurtiglim og så surret
med sterk sytråd,  "bjørnetråd" for så å bli mettet med lim.

Det fungerer helt perfekt og taxing er ikke lenger noe problem.

I ettertid fant jeg ut at det finnes en egen "dings" som kan festes
på staget til sideroret med en settskrue for å kunne sette på et
ekstra stag fra hovedstaget (rorstaget) og til halehjulet, men den
"dingsen" hadde jeg ikke der og da, så det blir til at man tager
det man haver, og improviserer.


                                                     ---

Hjemmesnekra fly

DEPRON  

Mirakelmaterialet for hobbybygge-entusiaster!

Oaoh, det ble mye lange ord på en gang!

For å komme til saken, galskapen brer om seg og det holder ikke
lenger å kjøpe halvfabrikata, man må "gjøre selv"!

Vel, etter å ha surfet rundt på nettet og fått se hvordan flyentusiaster
 fra andre kalde strøk har det ble det klart for en stakkars farfar at vi
også bor i et kaldt land med mye snø store deler av året og det
begrenser noen fjernstyrte interesser.

Båtene som barnebarn og farfar "leker" med får en lang hvilepause
når kulda kommer, da mye av båtkjøringen foregår i ferskvann
som fryser til.

Så blir interessen derimot større mot fly og helikopter og to av
flyene har flottører som også kan brukes på snøen.

Men så var det dette med nettet igjen - der dukker det opp stadig
nye prosjekter fra folk som har tegnet og konstruert egne fly, laget
i DEPRON, bl.a. fly som var laget for vinterbruk.

For undertegnede var dette et nytt materiale som jeg hadde lite
kjenskap til, men kollega Tor snakket stadig om Depron.

Intet skal være uprøvd, så det var bare å sette igang med skisser
og prøve å skape noe som kanskje kan fly!

Det som var aktuellt var et fly som kunne ta av og lande på snøen
uten flottører eller ski.

Ut og skaffe Depron i form av plater.

Etter tips fra kollegaer gikk turen til et "flisefirma" som selger
Depronplater som underlag for fliser (tror jeg).

Platene var 3 mm tykke og målte 80x120 cm, men litt "slaskete"
og flagrete til å kunne brukes uten videre som vinger.

En 6 mm depronplate av litt bedre og stivere kvalitet ble innkjøpt,
og en ny ide dukket opp.

En list av den stivere platen i forkant av vingen og en bredere
list i akterkant, som også skal brukes til balanseror, ble skåret
til og ble limt til undersiden av vingen som ble laget av den
tynne platen.

Så ble det skåret til spanter i 6 mm Depron og limt fast til vingen
og over det hele ble det limt på 3 mm Depron på oversiden

For- og bakkant montert med spant imellom.

Litt i mykeste laget, men med en 3 mm kullfiberstang som av-
stiving tror jeg det blir OK.

Nesten ferdig ving, det ene balanseroret er på plass

og det andre er rett før.

Kroppen ble laget av 6 mm Depron og ble ganske romslig, da
vitsen med prosjektet var at flyekroppen skulle være sin egen
kjelke.

Høyre side og litt av bunnen (magen) på flyet.

Langsetter, innvendig i flykroppen ble det limt fast en plate som

dels skulle være avstivning og dels for montering av servoer,

mottaker, batteri og fartsregulator.

Den venstre sideveggen skal monteres helt tilslutt når all elektro-

nikken er kommet på plass.

Den buede fronten på undersiden var litt plundrete å få til og opp-

varming ga heller ikke noe særlig resultat så enden på visa ble at

jeg skar ut spor i platen på innsiden slik at den ble lett å bøye.

Her sees rillene som gjør det lettere å bøye platen.

Bakvinge og haleror ble også laget av 6 mm Depron og var en grei

sak å skjære til.

Det fine med Depron er at du med letthet kan pusse og tilpasse med

sandpapir, hvis du må justere litt på grovskjærte deler.

Ferdige deler til bakvinge med høyderor, stabilisator og sideror.

Ferdig bakvinge med hengsler til høyde- og sideror

ferdig montert.

En liten prøvesmak på hvordan det blir tilslutt.

Motoren fra "Tuff Trainer" skal få prøve seg

på "Klumpen"

Motorfestet er av plexiglass (acryl) og gjorde

monteringen av motoren veldig enkel.

Balanseror klart for "take off".

Sideror med styrehornet påmontert.

Høyderor "ready for action".

"Snowflake", "klumpen" , "Flying Elephant"

Kjært barn har mange navn!

                                                     ---

22.07.2011

Det er en ting som bekymrer meg i debatten omkring 22.07.11 og forut-
setninger for å kunne dømmes, strafferettslig tilregnelig - eller ikke.

Einar Øverenget kommer med et innlegg hvor han tar opp akkurat dette
spørsmålet.

Han konkluderer med at det utvilsomt er en gal manns verk, men er det
grunn nok til å ikke ha ansvar for gjerningen.

Hvis man ikke har et valg så kan man bli fritatt for ansvar, men så sant
det foreligger et valg så blir saken en annen.

Et hvert menneske vil se klart og tydelig at Breivik hadde et valg - det
var han selv som valgte å gjøre ugjerningen.

Ut fra hva vi har lest og hørt i nyhetsmedia har det ikke vært en stemme
som har kommandert ham til handlingen.

Han har vært fullstendig klar over at det han gjorde var i strid med våre
lover og valgte allikevel å gjøre det på bakgrunn av sine ideer og sine
prinsipper.

Skal han allikevel slippe å bli straffet fordi noen spesialister mener at
han ikke er strafferettslig tilregnelig.

Einar Øverenget setter fingeren på noe som vi alle burde tenke nøye
igjennom og spørre seg selv:
er det slik vi vil at våre lover skal praktiseres?

Tenk hvilke muligheter det gir en kynisk, beregnende person som er i
stand til å bløffe og manipulere de såkallte spesialistene som tilfeldig
eksisterer.

De er bare mennesker, med forhåpentligvis normale tanker og normale
reaksjoner på hva som til en hver tid skjer i samfunnet.

Vi vet at psykiatrien har forandret seg gjennom historien, og vil san-
synligvis gjøre det igjen.

Vi er med andre ord prisgitt det som er normalt og akseptabelt i tiden.

Bortsett fra dette så oppfatter jeg Breivik som en feminin person med
klare feminine trekk ved f.eks. bevegelse (måten han beveger hender
på), ansiktet (spesiellt munnen) og måten han snakker på.

Han har ikke bare en feminin stemme, men også måten han ordlegger
seg på virker feminin.

De første gangene jeg så ham på TV, oppfattet jeg ham som homofil.

Hele hans framtoning virker forøvrig på meg temmelig patetisk, og
som en person som fremdeles burde holde seg i sandkassa.

På tross av hva han har gjort så virker han mer og mer stakkarslig for
hver gang jeg ser ham, og jeg føler at det beste vi kan gjøre med ham
er å la han forsvinne i systemet slik at han vil føle seg totalt oversett
og uten noen form for betydning.

La han få ha radio og aviser slik at han kan få følge med og se at han
er glemt og ikke eksisterer for oss lenger, men ikke la han få tilgang
til internett med mulighet til å sende ut sine syke meninger.

La han i fremtiden få føle hvor lite vi er opptatt av ham og at det han
gjorde ikke har noen politisk eller annen betydning, bortsett fra den
sorgen han har gitt så mange mennesker.