torsdag 24. januar 2013

WIND DRAGON - first flight

Så kom dagen for første flyging med Wing Dragon, egentlig en liten juks,
den har vært oppe før, men dette var første offisielle flyging med egen
kameramann for still fotos (eldste barnebarnet, Andreas, 9 år).

Andreas er glad i å fotografere, og har allerede vist seg å være en habil
fotograf.

Derimot er han ikke helt fortrolig med flygingen ennå, men det kommer.

Med fare for at farfar mister fotografen sin, skal han få kjøre seg litt med
flightsimulator, så er det vel ikke lenge før farfar må holde seg til andre
deler av skvadronen.
















Ready for take off.


Første forsøk gikk rett fra hånden og i bakken, hmmm, dette har virket
uten problemer før.












For å si det som det var -  det gikk rett på trynet!


Jeg hadde sjekket alle funksjoner før "take off", men hadde ikke lagt
merke til at høyderoret beveget seg feil vei i forhold til stikka.

Sånn går det når farfar er både fossil og senil, og sender også har vært
brukt til andre farkoster.

Dette gjør vi ikke èn gang til!

Ok, switche om på høyderoret på senderen og prøver igjen.




Klar for "take off" igjen.



Nytt forsøk etter å ha sørget for at høyderoret går riktig vei.


Bingoooo!





Det gikk bedre, nå var alt normalt  og "Dragon" kom seg elegant opp.


Da flyet traff bakken ved første "take off" røk den ene ledningen til
ballanseroret på venstre side, så det ble ikke noe "rolling", men det var
helt greit å fly med venstre side ute av drift.

Sideroret var jo inntakt og ballanseroret ga ingen problemer ved
vanlig flyging.














































Det var litt kaldt på fingrene og batteriet til flyet likte seg ikke så godt
i 10 kuldegrader, så "flighten" ble ikke så lang.

















En perfekt. landing i snøen.


Landingshjulene var tatt av så flyet kunne buklande på den myke
og tørre nysnøen.

Hvis temperaturen kunne stige til 2 - 3 kulddegrader kunne barnebarn og
farfar ha mye moro og livet ville vært perfekt.

Fotograf: Andreas, 9 år.




                                                           ----    

Brann i nabohuset!

Kl. er ca. 03:15 og det dundrer på døra - skikkelig brutal dundring.

Litt forundret og litt nysjerrig får jeg på meg ei skjorte og åpner døren -
der står politiet.

Nå er jeg ikke forundret og nysjerrig lenger, bare forvirret, men kommer
fort til sans og samling med en begynnende oppvåkning.

"Det brenner i nabohuset, dere må evakueres, få på deg klær og kom
deg ut"!

Vel, det ble nok en rask påkledning og en liten tanke sank inn, jeg må ha
med meg laptoppen og kameraet.

Hvis brannen skulle komme over til vårt hus, så er laptoppen noe av det
jeg er mest redd for.

En har jo samlet endel info som en gjerne vil ta vare på, og som bortsett
fra det en har klart å lagre i den interne hardisken (hjernen) bare eksisterer
på data, ikke minst endel bilder.

Speilreflexen er selvskreven i slike situasjoner, dette må dokumenteres.

Utenfor møter jeg andre trøtte ansikter, og vi blir informert om at de
(brannvesenet) var redde for at kortveggen i det brennende huset skulle
kunne falle ut mot vårt hus og antenne det også, da det var et svakt drag
i luften som dro røyk og gnister over mot oss.














Det brant godt i nabohuset, og avstanden var ikke så veldig stor.


Vi ble også informert om at vi kunne dra til legevakten og være der inntil vi
fikk ny info og holde varmen der.

Jeg har sønnen  min og familien hans innenfor 10 min. kjøring så jeg var
ikke i beit av et sted å være, men det var litt tidlig å vekke dem kl. 03:45
om natten så jeg kjørte etter de andre for å mellomlande på legevakten,
hvor vi fikk både te og kaffe!

Hyggelig service!

Etter en stund kom den samme polibetjent som hadde purret oss og sa
at vi nå kunne dra hjem igjen, brannen var under kontroll, og faren for
spredning var over.

Det var fremdeles stor aktivitet på brannstedet, men det var ikke lenger
noen flammer.



Det var ikke noe hyggelig syn i morgenlyset.


Jeg husker da det brant for min venninde, sorgen i øynene hennes da vi
fikk gå inn i huset og ble møtt av bare ødelagte eiendeler.

Alt var ødelagt, enten av varmen, alt vannet eller av sot som dekket alt.

Ting hun hadde tatt vare på som minner, og ting hun hadde kjøpt og var
glad i.

Det er en forferdelig følelse å komme inn i et brannherjet hus, du står igjen
med de klærne du har på deg, ellers er alt borte eller ødelagt.

Vel, jeg håper det blir siste gangen at en blir berørt av denslags hendelser.


søndag 6. januar 2013

Isfritt torv i Tønsberg???

Etter å ha ligget noen dager med en kraftig forkjølelse (muligens
influensa), hadde jeg lyst til å se noe annet enn mine egne vegger.

Turen gikk ned til sentrum og de "nye" torvet, men det skal man
ikke gjøre som pensjonist.

Du skal ha god ballanse og godt syn for å ferdes der, for det torvet
var ihvertfall ikke isfritt søndag kveld.

Med ustrødde partier og issvuller mange steder var det rett og slett
farlig å ferdes der.

Det er jo lagt ned en haug med millioner i det torvet, så kommunen
har ikke råd til å bruke det fantastiske oppvarmingssystemet som
ligger under stenhellene der.

Ikveld var det såpeglatt der flere steder, og fire ungdommer kom
skliende på stive ben, fordi de kom utenom de strødde partiene.

Det er ikke bare varmtvannsanlegget under bakken det spares på,
men også på strøsand.

Jeg har en teori - jeg antar det er gjort med hensikt, for å bli kvitt
noen fremtidige pasienter på sykehjem, slik at det blir penger å
spare der.

Framsyn kaller jeg det -  det er godt at vi har et kommunestyre som
ser framover!!!

Men hva skal gamle mennesker fly nede i byen etter, kan de ikke
bare holde oss hjemme og klare seg med TV'n???

Derfor måkes ikke fortauene utenom de viktigste sentrumsgatene,
og strøsand er jo egentlig bare tøys, kan du ikke holde deg på
bena, så hold deg hjemme!!!





fredag 28. desember 2012

Mere tilbakeblikk!!!

Det er artig å sitte å mimre over ting man har vært med på, og stadig
dukker det opp ting som nesten var gått i glemmeboken.

Tidligere laget jeg endel undevannshus til speilreflekskameraer,
videokameraer, videolys og elektronblitser.

Dette var den gang det ikke var så mye sofistikert utstyr som idag.

Bla.a. så laget jeg halvfabrikat byggesett til ovennevnte slik at kundene
 kunne bygge resten selv.

Det fulgte med en byggebeskrivelse og foto av et ferdig produkt.

Alt dreiearbeid var gjort ferdig og det var relativt enkelt for en som
ikke hadde for mange tommeltotter å gjøre det ferdig, alt som var
nødvendig fulgte med.

Det at jeg holdt på med dette gjorde at jeg fikk noen morsomme hen-
vendelser, bl.a. fra Forsvarets Naturvitenskaplige Forskningsinstitutt.

De holdt på med et prosjekt hvor de skulle plassere et kamera under
vann, et bestemt sted i Oslofjorden.

Kameraet skulle være i kontinuerlig drift og all info skulle sendes ut
på det som jeg senere skjønte var internett, dette var i begynnelsen av
1980 årene

Sammen med bildeinfo om forandringer i flora og fauna på havbunnen,
skulle det også sendes målinger av strømforhold, saltgehalt i vannet,
flo og fjære og temperatur slik at forskere hvor som helst i verden kunne
gå inn på internett å få disse opplysningene.

Jeg ble kallt inn til et møte, og spørsmålet gjaldt om jeg kunne bygge
undervannshuset til kameraet, eller om jeg kunne gi info om hvordan og
evt. fra hvem de kunne få utført arbeidet.

Her måtte jeg melde pass, det var et såpass stort og viktig arbeide at det
var over min kompetanse, men det var hyggelig og smigrende å bli spurt.

Heldigvis har jeg vett til å si nei - flere burde kjenne sine begrensninger!!


                                                     ___

onsdag 26. desember 2012

Tilbakeblikk!!!

En eller anne gang i første halvdel av 1980-årene, husker ikke helt når,
fikk jeg en kveld ved 22-tiden en telefon fra ingeniørfirma Selmer-
Furuholmen med spørsmål om jeg kunne dra til Danmark neste morgen
Kl.08:00 for å gjøre en fotojobb i Øresund!!!

De hadde et prosjekt sammen med Standard Telefon og Kabel med en
kabelleggingsmaskin som de ønsket å få fotografert i drift under vann.

De holdt på med en kabel nede i Øresund og ville at jeg skulle reise ned
for å fotografere.

Jeg sa selvfølgelig ja, og neste morgen kl. 07:30 var jeg på plass i luken
til SAS hvor billetten lå klar.

Da jeg ankom Kastrup sto leiebilen klar så det var bare å sette seg inn
og kjøre opp til stedet som jeg idag ikke husker navnet på, men som var
avtalt møtested.

Avtalen var at de skulle komme inn å hente meg i løpet av formiddagen,
så det var bare å ta det med ro og slappe av,

Etterhvert kom de og plukket meg opp og jeg ble fraktet ut til fartøyet
som var overflatedelen til kabelleggeren.

Jeg hadde med meg alt jeg trengte av fotoutstyr, men dykkeutstyret
skulle jeg få på båten.

Jeg sa ifra på forhånd at jeg ville være alene i vannet mens jeg foto-
graferte, men det ble tydeligvis ikke forstått, for når jeg var kommet
ned og skulle fotografere, svirret det en annen dykker rundt og stadig
lyste mot meg med en kraftig lykt.

Det verste som kan skje under en fotojobb som dette er at du har en
lykt som hele tiden lyser rett i trynet på deg!

Effekten er verre enn på land, og en rekke av bildene ble ødelagt fordi
noen mennesker ikke er istand til å ta imot meldinger.

Resultatet var at de fikk 6 bilder, en flyregning, billeie-regning, hotell-
regning og en faktura på noen "lapper".

Dette var et eksempel på at når noen gir et oppdrag til noen, må de også
selv akseptere de anvisninger som blir gitt tilbake hvis de skal få det
resultatet de ønsker.

Skulle ønske at folk kunne forstå hva jeg sier.

Jeg snakker egentlig et veldig klart språk, men det er tydelivgvis et
problem for enkelte å forstå at det som blir sagt faktisk er det som
gjelder.

Det er også min oppfatning av enkelte sjefer, at de ikke hører på det
som blir sagt, men bare konsentrerer seg om det de selv sier.

Den siste jobben jag hadde var på det som heter NAV hjelpemiddel-
sentral, og min erfaring der er at ledelsen har dårlig evne til å lytte til
de ansatte og forstå hva de prøver å si.

Hvorfor må folk være så egosentriske og miste verdifull input fra
medarbeidere med en lavere status innen bedriften.

Det at man har en en enkel jobb betyr ikke at man automatisk er et
enkelt menneske.

Noen ønsker en enkel jobb i en epoke av livet, fordi de er lei av pro-
blemer, og ønsker at resten av arbeidslivet skal være så problemfreitt
som mulig.

Da jeg begynte å jobbe på Hjelpemiddelsentralen, trodde jeg faktisk
at jeg begynte på en ukomplisert jobb, men jeg oppdaget snart at det
ikke var så ukomplisert.

Jobben i seg selv, var ganske ukomplisert, men arbeidsforholdene
var ikke like ukompliserte.

Jeg opplevde mobbing og trakkasering fra ledere, og når jeg tok opp
problemer ble jeg ikke hørt.

Det var etter min oppfatning om å gjøre å feie problemer under
teppet slik at de ikke syntes.

Nok om det, jeg har et ønske om at folk hører hva som blir sagt, og
eksakt det som blir sakt, og ikke noe annet.

Det er faktisk noen som mener det de sier uten noen baktanke, og
ikke noe annet.



                                                  ___

Tanker rundt et avsluttet yrkesliv

I 8 år av mitt yrkesaktive liv var jeg ansatt ved Norsk Sjøfartsmuseum
(idag Norsk Maritimt Museum).

Da jeg begynte å arbeide der som fotograf var det nye museumsbygget
akkurat ferdig, og arbeidet med den stående utstillingen var såvidt
kommet igang.

Det ble en spennende tid, med mange praktiske problemer som skulle
løses og det var fantastisk interessant for en som ikke hadde museal
bakgrunn å få være med.

Egentlig er jeg utdannet i den grafiske bransjen, men hadde dykking
og undervannsfotografering som den store lidenskapen, og det var dette
som var inngangsporten til Norsk Sjøfartsmuseum.

Ved siden av selve museet og den stående (permanente) utstillingen,
var NSM det ledende museet innen marinarkeologi i Norge og under-
tegnede skulle være en av staben i den sammenheng, ved siden av mer
"normale" foto-oppdrag i selve museet, bl.a. i forb. med spesialut-
stillinger o.l.

Hver sommer i fellesferien lå vi ute i skjærgården med utgraving av et
prosjekt.

Norskekysten er lang, og det er mange skjær i sjøen, bokstavelig talt.

Det aller første prosjektet jeg var med på var vraket av "Lossen", en
fregatt fra den dansk-norske marine under Den Store Nordiske Krig.

Lossen forliste julaften 1717, under en voldsom storm, på vei fra
Stavern til Fredrikshavn, med et mannskap på ca. 100 og 6 svenske
krigsfanger.

Etterhvert ble det en rekke prosjekter, bl.a. et engelsk handelsskip
som forliste en gang mellom 1625 og 1631.

Dette vet vi med sikkerhet fordi endel av lasten hadde vært plombert
med blyplomber, og en av plombene ble identifisert til å tilhøre en
handelsmann fra London som startet sin virksomhet i 1625 og døde i
1631.

I restene av vraket fant vi en stor last med tinnvarer, bestående av bl.a.
tinntalerkner, boller, skåler, kandelabre, blekkhus, drikkebeger og
en nattpotte.

Videre ble det funnet en mengde ridesporer i siselert messing samt en
en mengde brilleglass

Senere var jeg også med på utgravingen av slaveskipet "Fredensborg"
som forliste utenfor Arendal.

"Fredensborg " fraktet slaver fra Vest-Afrika og over til Karibien
hvor slavene ble solgt og i hovedsak brukt på bomullsmarkene i
Sørstatene.

Skipet fraktet også en last med elefant-støttenner og flodhest-tenner.

Hele lasten av disse ble funnet i vraket.

Undertegnede og kollega Trygve Skaug ble flere ganger utlånt til både
Stavanger Sjøfartsmuseum og Bergen Sjøfartsmuseum.

Trygve var min faste dykkepartner i alle årene ved museet og vi sto
for alle registreringer av vrak i museets regi og gjorde en førstehånds-
undersøkelse av alle innmeldte vrakfunn.

Vi gjorde også en jobb for Bergen Sjøfartsmuseum etter utgravingen
på Rundø ("Rundøskatten"), hvor vraket av "Akerendam" som forliste
8. mars 1725 ble funnet, lastet med hollandske sølv og gullmynter.

Det ble tatt opp nærmere 57000 mynter.

Vi fikk i oppdrag å finne ut om det var hensiktsmessig og fortsette
en utgraving eller undersøkelse av vraket, eller om man kunne se seg
ferdig.

Trygve døde desverre i en tragisk dykkeulykke noen år senere.

Våren 1981 ble jeg sendt som representant for Norsk Sjøfartsmuseum
til et marin-arkeologisk symposium ved Fort Bovisand, et gammelt
marinefort utenfor Plymouth i sør-england.

Hit kom marinarkeologer og museumsfolk fra alle europeiske land med
kyst og skipsfart (ca 250 deltakere).

Undertegnede var en av foreleserne og foreleste og viste lysbilder om
marinarkeologi i Norge, på engelsk.

Umiddelbart etter sa jeg opp stillingen ved Norsk Sjøfartsmuseum for
å flytte tilbake til Tønsberg og starte egen virksomhet der.

Det ble en fortsettelse av et firma jeg startet mens vi bodde i Oslo, med
import og salg av undervannsfotoutstyr og utvidelse med dykkeskole
og forretning for salg av dykkeutstyr.



                                                   ___

mandag 17. desember 2012

Wing-Dragon 4 Sportster

Fikk en førjulspresang i form av et "moddælfly"!

Et lite fly som kan fly langsomt og som er en høvelig "trainer" som også
eldste barnebarnet kan klare, men han skal få kjørt seg litt på simulatoren
først.



Wing-Dragon 4 Sportster
En ting hang jeg meg opp i med en gang, "innredningen" i "cockpit'n"
var litt teit.
Det var lagt et plastdeksel over servoene til side- og høyderor slik at
batteriet ville bli liggende rett over mottakeren.
Det er jo ikke gunstig med batteriet rett over mottakeren, så jeg
"vrei litt" på innredningen.
Ved å fjerne dekselett kunne jeg feste mottakeren ovenfor ( se neste bilde)
og batteriet kunne skyves helt fram i snuta.

Mottakeren ligger ikke lenger nede i "rommet"
ved servoene, men ovenpå og litt tilbake,
mens batteriet ligger helt framme i snuta.


Dette er en bedre løsning som gir mindre støy for mottakeren og
forhåpentlig problemfri flyging.

Modellen trenger også litt vekt helt framme i snuta, uten å øke totalvekten.



Batteriet ligger så langt fram som det er mulig
å komme, og derved bedre ballanse.


Det ble gjort en liten vri på cockpi-dekselet også, og med litt lakk ble det
ganske så bra "tror" jeg.



 Det ble limt på en forlengelse av cockpit-dekselet,
og for å skjule limkanten ble den pålimte
delen lakkert sort.





Det kunne sett verre ut - ihvertfall så ble det slik nå!
Batteriet er lettere å ta ut og inn og er kommet
lengre bort fra mottakeren.