Det klør i fingrene....

Nå begynner det å klø i fingrene og jeg lengter etter å sette igang med krukker og kar og såing av frø.

Dette er blitt en rutine, bortsett fra den sommeren 2019, da jeg havnet først på sykehuset i halvannen mnd. og så i et sykehjem.

Den sommeren ble det ikke greie på noe skikkelig hagearbeid, men det tok jeg igjen sommeren 2020, -21 og -22.

Under ser vi bildet av frøsamlingen, hvor frø ligger pent hver for seg, bortsett fra én boks, den står det "Surprice" på og er en blanding av litt av hvert, så det blir litt morsomt å se hva blir.

Til jul skal det være syv slag (kaker), men her er det syv slag frø plus én surprice.

Sommeren 2021 med ny paviljong, da den gamle var blitt ganske rusten.

Sommeren 2022 med noen nye blomsterslag, men dette er litt tidlig på sommeren.

Blomkarse er en obligatorisk blomst i hagen, da den gir flotte blomster 

og blomstrer hele tiden.

Bortsett fra det det så har jeg tenkt å la humla suse og prøve å bare nyte.

Naturens kunstverk med litt hjelp av menneskene....

 Den som har øynene med seg og ser - og da mener jeg hvis man virkelig ser på ting de møter ute i naturen, så er det mye spennende å finne.

Her er vi ikke ute i naturen, men ser på rare ting i en av stokkene i et tømmerhus.

Jeg ser ihvert fall hodet til en bjørn unge med to øyne og ei snute og øynene som ser på deg nysgjerrig og tenker....

"Lurer på hva den greia der står og glor etter"

Dere ser meg ikke, men jeg ser dere!

Naturen er allsidig og lager skulpturer og kunstverk overalt og om det ikke er kunstverk, så er det ihvertfall noe som får fantasien til jobbe.

Er det noe rart at folk så skrømt, nøkken og troll ute i naturen i tussmørket når de fra barnsben av fikk høre om disse figurene og at hvis dere ikke oppfører dere ordentlig, så kommer nøkken og tar dere.

Det eneste som mangler her er vann rundt stubben - da hadde vi hatt nøkken som kunne brukes i et maleri, lik nøkken til Theodor Kittelsen.

 

Norsk vinter - hva det nå enn er for noe...

 Da jeg var barn var vinter  v i n t e r,  men i senere år er ikke lenger vinter en vinter, men en lang høst, da det ofte bare har vært en antydning til snøfall og snøen som kom ble raskt borte.

Jeg har for vane å fotografere ut fra stuevinduet og har lagt ut bilder under titelen: "Utsikt fra et vindu....".

Ikke noen stor sak, men det er blitt fotografert til alle årstider og til alle døgnets tider.

De som har hengt med i gruppen "Nye Tønsberg - på godt og vondt" har fått med seg disse glimtene fra stuevinduet og selv om dette har vært en uhøytidelig greie, så har mange tydeligvis likt bildene som er blitt lagt ut.

Den gruppen ble startet for noen år siden av Per-Uno Iversen og jeg og en vesentlig grunn til at den ble startet var for å skape et forum hvor man kunne ta opp ting og gi uttrykk for sine meninger som et slags "Speakers Corner" og gjerne sterke meninger, men den ble mer og mer en fotogruppe og fjernet seg noe fra opprinnelsen,

Jeg er fremdeles medlem av gruppen, men hoppet ut av den administrative delen og har brukt min egen Timeline som et sted for foto og for å gi uttrykk for meninger.

Jeg har nå kommet igang med Bloggen min igjen og der trives jeg godt og kommer nok til å operere mye derfra, men samtidig være på FB via min Timeline.

Det fine for meg med mitt syn på å kunne publisere ting, er at på bloggen kan jeg i langt større grad sette mitt personlige preg på ting jeg legger ut.

Jeg kan bedre styre størrelse på bilder, velge farger på tekst, og likeledes skrifttype og størrelse på den, som f.eks. fetere typer og kursiv.

Det er også lettere å sjonglere med bilder og selv etter at et innlegg er ferdig og er lagt ut kan jeg bytte bilder eller fjerne bilder uten å måtte ta alle bildene på nytt bare for å ta ut eller legge til et bilde midt inne i bilde serien.

På min Timeline vil jeg stadig legge inn blogg adressen slik at ved et klikk på adressen så er dere inne på bloggen som egentlig ble startet i 2010 og alt gammelt stoff er fremdeles tilgjengelig.

Dette passer meg bra.

______

Minner fra mitt kjære Irland

Dunguire Castle - the reasen why I went to Ireland for the first time was this castle. 

I found å picture of the castle in a book and made a painting based on the picture.

After I have finished the painting I was a little disappointed because I had made a picture after another mans photo, so I decided to find the castle and take my own pictures.

That resulted in seven tours to Ireland - seven years in a row, renting a car and driving everywhere without å plan in the beginning, but for each new journey it became more planning and more specific things I wanted to see.

Dunguire Castle is close to a little village, Kinvara, in the Galway bay.

Kinvara became my "hometown" in Ireland an the last days on every journey was spent here.

Dunguire Castle by night

 

Not far from Kinvara there was a place called Poulnabrone, a dolmen (portal grave) also called "The Druids Alter" and this grave is from around 3000 years b.c.

Well, since I probably will not come to Ireland anymore, I needed somthing to have on the wall in my living room, so I made a painting and this is it.

Not a piece of art, but I can look at it every day and be there in my mind.

Litt galskap må være lov....

Well, a little crayziness must be ok!

When you don´t have any ideas and are bored, but have an old canvas with a kind of painting on and you just want to overpaint with som colour, to make a kind of background for å new painting, thing happens.

I began with som white and a little burned umber and a palette knife to put on the colour and after a while, when I put more white in the center of the canvas, it seemed to be a kind of a face there.

Well, with the palette knife I startet to play around with the burned umber and white and after a while it  became a sort of a face. 

With no meaning to make a painting, only playing around on the canvas and after I put on a little touch of yellow and red it all became just some crazieness.

Well, I put it away and forgot the hole thing and some years later I found the canvas together with other things I had startet on but haven´t finished, and now I found the crazy painting a little funny and took a picture of it.

After some playing with photoshop, it became what you can se under, and I liked it.

It is completely crazy, but I kind of like it.

The result of boring crazieness and I have named him:

"The sceptical"

___________

Litt innpå maling igjen....

 

Et bilde fra båthavnen og en reflex i vannet fra en av lyktene på bryggen

malt helt og holden etter hukommelsen og bare en lek med fargerl