Mens byggeprosjektet monitor "Thor" pågår, dukker det opp en modell-
seilbåt av typen F-J-80 (temmelig ukjendt betegnelse), og p.g.a. fargen
øyeblikkelig døpt
Green Lady.
"Green Lady" er foreløbig den største båten i "skipsflåten",
but who knows what tomorrow will bring......?
Jeg har ikke noen planer om flere båter, og hadde heller ikke regnet
med "Green Lady", som bare dukket opp.
Dette er et restaureringsobjekt, for det er endel som må skiftes ut for
at den skal bli skikkelig seilklar, bl.a. seil og alt tauverk pluss at det er
endel feilmontert tauverk i riggen.
Alle metalldeler (messing) er anløpet og nesten umulig å se hva de er
laget av, bortsett fra irr.
Her trengs det en skikkelig puss!
Det hjalp med litt "gnikking".
Det var ikke bare messing som var anløpet, de øyeboltene som stagene
var festet til var av ubehandlet jern, ikke engang galvanisert, og nesten
opprustet.
Ikke mye lekkert med rustne øyebolter på
en vakker seilbåt.
Nye øyebolter av messing ble kjøpt inn, og tanken nå var å lage en
løsning hvor riggen enkelt kunne tas ned under transport, og like enkelt
monteres på plass når båten skulle brukes.
Det ble en liten "brain storming" før løsningen ble bestemt.
Jeg hadde liggende noe 3mm (utv.) messingrør, og ville prøve å lage noe
som kunne ligne en strekkfisk, men uten å kunne skrues ut og inn, da det
ikke var nødvendig, det var et strammesystem direkte på staget (linen).
Øyeboltene i messing passet helt glimrende inn i røret, så jeg kuttet opp
6 stk. i passende lengde og loddet fast en øyebolt i hver ende.
Øyebolter og messingrør ble til falske "strekkfisker".
Nå kunne jeg feste staget, (linen) fra masten i det ene øyet, og ved
å bende ut det andre øyet litt, kunne jeg få lirket det inn i øyebolten
som var satt i dekket i erstatning for den originale rustne.
Begge øyeboltene til høyre er helt "tette",
mens de til venstre har en liten glipe.
Ved å la glipen ved hver av øyeboltene vende mot
hverandre, er det enkelt å tre de isammen.
Staget ned til baugen er på plass.
Staget ned til akterstevnen på plass.
Sidestagene er på plass og mastefoten
har fått en liten puss.
Nå er det enkelt å hekte av alle stag og ta av hele riggen i et stykke.
Båten er fri for all elektronikk, som aldri har vært montert, så for at den
skal bli seilklar må det i tillegg monteres inn mottaker, samt servoer for
styring av seil og ror.
Bommen til storseilet var koblet sammen med roret, slik at når bommen
flyttet seg mot en av sidene gikk roret til motsatt side.
Dette var jo helt håpløst, så separat styring av ror og seil, slik som på
de andre seilmodellene, var eneste fornuftige løsning.
Båten er 1220 mm lang og masten er 1350 mm høy og som det kan
sees på det øverste bildet ruver den godt i forhold til gitaren som står
ved siden av.
Det skal bli spennende å se hvordan den seiler i forhold til de to andre
seilbåtene i "flåten", for denne har en litt gammeldags design mens de
to andre er moderne båter, så det skal bli både spennende og morsomt
å se hvordan de gamle konstruktørene klarer seg i forhold til dagens
datakreative designere.
Det kan hende at de gamle mestere har noe å lære bort, og én ting
kan vi slå fast med en gang, de visste hva som var vakre linjer.
De visste hva de dreiv med de gamle mestere.
Jeg gleder meg til å se "Lady'n" på vannet.
