For en del år tilbake fikk en venn og dykkekompis av meg en
forespørsel om en litt spesiell dykkejobb.
Oppe i Sognefjorden, i Aurland ligger det et kraftverk som slipper
store mengder av friskt brevann rett ut i havet og dette satte
fantasien igang hos noen som så muligheten til å ta vare på dette
vannet og få fraktet det til steder med vannmangel.
Det har opp igjennom tidene vært mange idéer, alt fra å frakte
isfjell til mere håndterbare løsninger, men idéen nå var å slepe en
gigantisk pølse fyllt med ferskvann til steder som sårt trengte vann.
Jeg husker ikke helt hva firmaet het som hadde denne idéen, men
det var noe sånt som "Nordic Water Supply" eller "Norwegian Wa....."
Nok om det, de fikk konstruert en "pølse" som var 112 m lang, 8 m
bred og 6 m dyp.
De var bekymret for hva som ville skje med vannet når det ble
liggende lagret i pølsa over tid, da det ville ta tid å slepe denne pølsa
til de stedene det gjaldt.
Tom Erik, min kompis kjendte noen av folkene i firmaet med pølsa
og var blitt spurt om det var mulig å få sjekket vannkvaliteten med
henblikk på evt. algevekst.
De hadde spurt en lokal dykker om han kunne dykke inn i pølsa og
fotografere, for å muligens kunne se groing av alger osv., men han
ville ikke ta jobben.
Tom Erik ringte meg og lurte på om vi kunne ta jobben, og da vi
hadde gjort noen dykke-stunt tidligere, ble svaret etter en kort
tenkepause, ja, det gjør vi.
Vi visste ikke helt hva vi gikk til, men med litt galskap i blodet, dro
vi opp til Aurland og fikk nødvendig info av en representant av
firmaet.
Det var blitt litt sent på dagen og snøen lå fremdeles, så det ble tidlig
mørkt.
Neste dag dro vi med en lånt båt ut til pølsa og begynte forbered-
elsene.
I enden av pølsa var det en konisk stålkonstruksjon, som var stedet
hvor slepe-wire eller linen de skulle bruke til slepet ble festet.
Her var det også et mannhull med en leider ned i stålkonstruksjonen
eller konen som vi kan kalle den.
Sjakten ned leideren var så trang at det var rett og slett plundrete å
komme ned med fullt utstyr, sammen med fotoutstyr.
Pølsa var også helt full av vann, så vannet sto også helt opp i sjakten.
Det var umulig å bøye seg, så en måtte gå oppreist hele veien ned,
som forsåvidt var greit, men med fotoutstyr og svømmeføtter i
hånda samtidig som du skulle holde deg fast gjorde det hele litt
ukomfortabelt.
Konen var bygget rundt flere runde "Spant", med hull i midten og
vi måtte gå med bena først inn i hullet i spantet.
Mellom disse spantene var det ganske kort avstand, så vi måtte gå
videre gjennon hullet i neste spant, og vi måtte også lirke dykkeflasken
over kanten på hvert spant, så den ikke skulle hekte og det var i alt tre
stk. spant før vi kom inn i selve pølsa og kunne få på svømmeføttene.
Vi kunne ikke være inne i pølsa samtidig, da det måtte være én person
oppe av sikkerhetsmessige grunner, selv om det egentlig var komplett
umulig å hjelpe en med problemer, fordi sjakten med leideren ned var
så trang at det var umulig å bøye seg.
Vannkvaliteten var så vidt vi kunne bedømme bra, vi så ingen tegn til
algevekst og det ble fotografert og filmet og bilder og film viste ingen
tegn til groing og alger trenger også lys for kunne vokse og formere
seg, så jobben ga vel antagelig det svaret de hadde håpet på.
Om jeg var blitt spurt idag, med samme fysikk som den gang, om jeg
kunne gjøre den jobben, ville svaret blitt: "Ikke f...", men det gikk jo bra
da, jeg sitter jo her og skriver.
________
