lørdag 22. juni 2024

Naturens egne skulpturer

 

Gamle trestammer kan ofte bli til skulpturer, formet av naturen og bli til de merkeligste og morsomste former, hvis man har evnen til se.

(Bare til underetning, det siste bildet er ikke ikke tatt av meg og jeg vet ikke hvem som er fotografen.)



Jeg skulle gjerne hatt denne i hagen, som en spennende skulptur.




Dette er jo nesten som et ansikt å regne, men noen vil kanskje syns den ser litt skummel ut.




Dette er vel kanskje restene av en eikestamme og gir kanskje ikke noe spesielt uttrykk, bortsett fra å være resterene av en eikestamme, men er samtidig en artig sak å ha stående i hagen.



Her har det tydeligvis vært en med litt god fantasi som har sett muligheten til å skape noe.


------

lørdag 8. juni 2024

En hageeiers forbannelse....

 Her har vi to av hageeierens fiender - løvetannen og brennesle.

Brenneslen går det an å gjøre noe med, men løvetannen er det omtrent umulig å bli kvitt, men bortsett fra det, så er den en viktig plante for bl.a. humlene og de andre insektene som tar seg av polinering av blomstene til både frukt og grønnsaker, ting som vi mennesker er fullstendig avhengig av.

Humlen er en av de insektene som har stor glede av nettopp løvetannen, men løvetannen er ikke avhengig av insektene, da den er selvpolinerende og ordner sexlivet sitt selv.

Kanskje noe å tenke på når vi ergrer oss over løvetannen når den dukker opp, ellers kan vi jo se på det på samme måte som den svenske trubaduren og livskunstneren Carl Anton, som med sin sang "Tjärdoft och maskros" hyller nettop Løvetannen som på svensk heter "Maskros".


-----


En liten raritet.

 

En liten raritet som jeg så for første gang igår, og aldri har sett tidligere.

Idag oppdaget jeg enda en og fikk tatt et bedre bilde, som egentlig skal være vertikalt, men var lettere å bruke horisontalt.

Den var forøvrig grei å fotografere, da den sto helt urørlig på bladet til en blomkarse.

Nå har jeg fått vite at det er en Cantharis Rufa - en preditor bille som dukker opp på blomster, busker og trær i juni og  juli og betegnes som en preditor bille som lever av blomster og andre insekter og derved ufarlig for mennesker.



-----

fredag 7. juni 2024

The circus around Donald Trump....


Fotografiet fant jeg på nettet og fotograf ukjendt.


Jeg har prøvd å følge med på nettet, angående sirkuset rundt Donald Trump og min oppfatning av hva jeg ser på som en formidabel tragedie for den amerikanske befolkningen er hvordan Trump ikke bare latterliggjør seg selv, men også den amerikanske befolkningen som en gang valgte ham inn som president og kan være istand til å velge ham en gang til.

Den amerikanske befolkningen må jo være fullstendig hjernevasket som i det hele tatt vurderer å velge ham én gang til, på tross av hva de opplever fra hans tid, spesielt etter at han tapte gjenvalg.

Nå som han også er blitt gjennomskuet i forbindelse med økonomisk triksing og er blitt dømt for noen av sine handlinger er det helt utrolig at den amerikanske befolkningen fremdeles ser på muligheten av å la han bli president igjen.

Trump ser jeg bare på som en fjollete klovn, men den amerikanske befolkningens holdning er jo bare en tragedie og er i mine øyne like fjollete som Donald Trump.


-----


torsdag 6. juni 2024

Green summer....

 

Hver sommer setter jeg opp en havepaviljong og "forer" den med planter og blomster. Jeg har jo ingen begrensninger, så det blir stort sett litt i overkant med hva jeg kaller et organisert kaos!

Kaoset består av 54 potter som jeg har fyllt med planter som er kommet fram, etter å ha sådd frø fra tidligere blomster og jeg har en tendens til å blande forskjellige frø i samme potte og derfor uttrykket "et organisert kaos".


Her i paviljongen min, omgitt av blomster og mye grønt sitter jeg i mange timer hver dag og koser meg med litt "slow jazz" på radioen og gjerne noe godt til kaffen på dagtid og gjerne et glass rødvin eller tre på kveldstid.

Bilen jeg kjører, er en gammel Mercedes som blir klassiifisert som veteranbil trenger av og til litt ekstra pleie og en veteranbil tilhørende en god kvinnelig venn er også et prosjekt som jeg styrer litt med, så "gubben" får dagene til å gå.


Jeg er stadig også med på noen "jammekvelder" i nabobyen, så dagsprogrammet er fullt.



Fra en Jam Session kveld med saksofonen, "kanna mi", på "Blues'n" i Horten.


Når jeg da også maler og har huset fullt av malerier, samt at jeg daglig fotograferer, så sier det seg selv at jeg er ganske aktiv, tross en del fysiske begrensninger, men "gubben" har ikke evnen til å gi seg og så lenge jeg klarer å kare meg opp av sengen, så blir det en aktiv dag, på tross av noen "vondter".

Vel, til neste år blir jeg 80 - hvis jeg lever, men det er feigt å gi seg, så det er bare å stå på.

-----