søndag 2. juni 2019

En nær døden opplevelse....

Jaja, så har jeg opplevd det også, et lengre opphold på et sykehus,
pga. en livstruende situasjon/sykdom som var nær ved å ta knekken
på meg.

Det startet onsdag før påske, men har nok ligget å lurt over noe
lengre tid.

Enten langfredag eller påskeaften ble jeg sendt på legevakten med
pustevansker tungpustet) og sønnen min skjønte heldigvis at det
var noe alvorlig.

Legevakten sendte meg rett på sykehuset og inn på intensiven og
mer husker ikke jeg før det var gått noen dager, men det ble fire
dager i respirator med lungeproblemer, nyresvikt, hjerteflimmer og
en O2-metning som i følge legene var så lav at jeg kunne like gjerne
vært død, og de trodde heller ikke at jeg ville klare det.

Fam. ble oppringt og bedt om å komme, da de regnet med at det var
slutten.

Det de ikke regne med var meg, som er en sta fyr og var ikke klar for
å gi meg, hehe.

Det som også skjedde var et vekttap fra ca. 80 kg og ned til 59,09 kg,
men jeg er nå oppe i 71 kg. tror jeg, så det er på vei opp.

Jeg klarte ikke å spise den første tiden på sykehuset, så kiloene raste.



Lå med oksygen det meste av tiden på sykehuset.




Det var mye greier og var koblet opp hele tiden.


Jeg fikk også blødninger fra nese og de slet i halvannen uke med å få
stoppet det!!!!



Halvannen uke tok det å stoppe blødninger fra nesen.



Vel, det ga seg til slutt, men det var ikke noe ok med 
konstant blødning.




Jeg ble jo ganske fargerik etterhvert da....

Det ble et langt opphold på nesten 2 mnd på sykehuset og på sykehjem
(Trelleborg) i to og en halv uke.




Vel, det går mot bedre tider, så en får vel være fornøyd.



Sist helg fikk jeg perm fra sykehjemmet og kunne slappe av hjemme
og få sovet ut, da jeg sliter med å sove på sykehjemmet.

Denne helgen, 31 mai - 2. juni har jeg også væt hjemme hos meg selv
og det har vært herlig - bl.a. fått bade i badekaret to ganger - digg.

Tror det blir en halv uke til på sykehjemmet og så hjem.



_________


lørdag 12. januar 2019

Fars siste dag


Morten og Fader´n




Morten og farfar.


Dagen er ikke - blir ikke bestandig helt som man tror.

Søndag, 6. mai 1973 var vi en tur på hytta og jeg hadde med meg 
kameraet (som vanlig).

Vi bodde dengang i Oslo og hadde vært nede hos foreldrenene mine
i helgen.

Det var fint vær så vi bestemte oss for å ta en tur på hytta og i det 
fine vårværet fikk jeg lyst til å ta et bilde av Morten og Fader´n.

Morten ser ikke helt komfortabel ut, han likte ikke å sitte stille og
9 mnd. gammel hadde han begynt å gå, så det å måtte forholde 
seg rolig, passet dårlig,men vi fikk da tatt bildet og det ble et fint bilde.

Neste morgen ringte moder´n og fortalte at far var gått bort i løpet
av natten.

At jeg fotograferte ham og min sønn på hans siste levedag var veldig 
spesielt og et fint minne å ha.


__________