22.07.2011

Det er en ting som bekymrer meg i debatten omkring 22.07.11 og forut-
setninger for å kunne dømmes, strafferettslig tilregnelig - eller ikke.

Einar Øverenget kommer med et innlegg hvor han tar opp akkurat dette
spørsmålet.

Han konkluderer med at det utvilsomt er en gal manns verk, men er det
grunn nok til å ikke ha ansvar for gjerningen.

Hvis man ikke har et valg så kan man bli fritatt for ansvar, men så sant
det foreligger et valg så blir saken en annen.

Et hvert menneske vil se klart og tydelig at Breivik hadde et valg - det
var han selv som valgte å gjøre ugjerningen.

Ut fra hva vi har lest og hørt i nyhetsmedia har det ikke vært en stemme
som har kommandert ham til handlingen.

Han har vært fullstendig klar over at det han gjorde var i strid med våre
lover og valgte allikevel å gjøre det på bakgrunn av sine ideer og sine
prinsipper.

Skal han allikevel slippe å bli straffet fordi noen spesialister mener at
han ikke er strafferettslig tilregnelig.

Einar Øverenget setter fingeren på noe som vi alle burde tenke nøye
igjennom og spørre seg selv:
er det slik vi vil at våre lover skal praktiseres?

Tenk hvilke muligheter det gir en kynisk, beregnende person som er i
stand til å bløffe og manipulere de såkallte spesialistene som tilfeldig
eksisterer.

De er bare mennesker, med forhåpentligvis normale tanker og normale
reaksjoner på hva som til en hver tid skjer i samfunnet.

Vi vet at psykiatrien har forandret seg gjennom historien, og vil san-
synligvis gjøre det igjen.

Vi er med andre ord prisgitt det som er normalt og akseptabelt i tiden.

Bortsett fra dette så oppfatter jeg Breivik som en feminin person med
klare feminine trekk ved f.eks. bevegelse (måten han beveger hender
på), ansiktet (spesiellt munnen) og måten han snakker på.

Han har ikke bare en feminin stemme, men også måten han ordlegger
seg på virker feminin.

De første gangene jeg så ham på TV, oppfattet jeg ham som homofil.

Hele hans framtoning virker forøvrig på meg temmelig patetisk, og
som en person som fremdeles burde holde seg i sandkassa.

På tross av hva han har gjort så virker han mer og mer stakkarslig for
hver gang jeg ser ham, og jeg føler at det beste vi kan gjøre med ham
er å la han forsvinne i systemet slik at han vil føle seg totalt oversett
og uten noen form for betydning.

La han få ha radio og aviser slik at han kan få følge med og se at han
er glemt og ikke eksisterer for oss lenger, men ikke la han få tilgang
til internett med mulighet til å sende ut sine syke meninger.

La han i fremtiden få føle hvor lite vi er opptatt av ham og at det han
gjorde ikke har noen politisk eller annen betydning, bortsett fra den
sorgen han har gitt så mange mennesker.