fredag 26. august 2011

Ferie i Irland

Andre året på rad går ferien til Irland og da i hovedsak på vestkysten.

Fly til Dublin og leie bil for å kjøre over til Galway Bay hvor lands-
byen Kinvara (Cinn Mhara) ligger.

Her har jeg vært før og stortrives, folket er hyggelige og jeg har blitt
godt kjendt med stedet og omgivelsene.

Det er foresten ikke så vanskelig da det ikke er store plassen, egentlig
bare en liten landsby som i 2002 hadde 980 innbyggere.

Idag er det nok noen flere, men man kan ikke snakke om en befolk-
ningseksplosjon.

Derimot er pub-kulturen godt representert med hele 13 puber!!!

På "stampuben" er det tradisjonell musikk hver kveld og mye folk,
så den som er glad i irsk musikk får valuta for oppholdet her.


Galway Bay ligger sånn omtrent mitt på vestkysten av Irland.
Kinvara ligger innerst i bukten ved den rosa prikken.
Ballyvaughan ligger der hvor Galway Bay er bredest,
ved B i Bay.



Dunguire Castle som er årsaken til at jeg dro til Irland
første gangen.
Selv om jeg har vært der før, måtte jeg også iår til
Kinvara og besøke Dunguire Castell.



Ballyvaughan er en liten landsby vest for Kinvara på sydsiden av
Galway Bay.

Idet du kjører ut av landsbyen står skiltet med 100 km/t.
Her er veien ganske "bred", men bare et par hundre meter lenger bort
er veien  ikke stort mer enn en gårdsvei - fremdeles 100 km/ timen.

Irene har ihvertfall ikke dødsangst, for de følger fartsgrensen, men
verst er det å møte turistbussene.

De holder som regel høy hastighet og da er det bare en ting å gjøre,
holde hardt i rattet og lukke øynene. Irsk utgave av "russisk roulette".


Moloen i Ballyvaughan viser tydelig at det er stor forskjell
på flo og fjære.
Seilbåtene har ofte to kjøler, som båten på bildet, slik at de blir
"stående" ved fjære sjø.



K I L M A C H D U A G H

Kilmachduagh, en samling av kirkeruiner (tilsammen syv) og kloster-
ruiner er et sted hvor det er lett å komme i en historisk stemning.

Her har det gått munker og tidlige kristne i flere hundre år og mange av
gravene er også flere hundre år gamle.

Endel av gravstenene har fått skriften slitt vekk av tidens tann, og de
fattigste har vel kanskje aldri hatt noen innskripsjon.


Den største av kirkeruinene er ganske hel og det ser ut som
den kun mangler tak for å kunne brukes.


Det er litt spesielt å rusle mellom gravene hvor noen kanskje
er flere hundre år gamle mens andre har mer moderne preg.
Typisk for alle gravsteder i Irland er den velstelte orden man
ser overalt. Man tar tydeligvis godt vare på forfedrene.


Overalt ser man velstelte kirkegårder og graver.


Tårnet som er over tredve høyt er laget for å slippe unna fremmede,
som kom for å plyndre og drepe.

Det var urolige tider og klostre og kirker hadde som regel mange
kostbare skatter.

Inngangen til tårnet ligger 7 meter over bakken, og det blir sagt at man
klatret opp en stige, og trakk stigen etter seg inn i tårnet.

Jeg fikk ikke dette helt til å stemme, for stigen måtte da være minst 7 m
lang og døråpningen til tårnet var forholdsvis liten, samtidig som tårnet
var ganske trangt innvendig.

Det måtte bli ganske komplisert å trekke den lange stigen inn i tårnet.
Da jeg tok opp dette fikk jeg løsningen - det skal også ha vært en
underjordisk gang fra klosteret til tårnet.

Strengt tatt trengte man ikke en stige, åpningen i tårnet kunne rett og
slett vært brukt til å heise opp mat og utstyr som man trengte for et
opphold i tårnet.

På veien fra Kilmachduagh til Kilfenora, rett før landsbyen Corofin
ligger et slott/borg ved navn Ballyportry, et 500 år gammelt tårnhus
som nå var under restaurering.
Slike prosjekt finner man mange steder rundt om i Irland.

Dunguire Castle er også et eksempel på at man prøver å ta vare på
historien.



Borgen ser ganske hel ut utvendig, så det meste av
restaureringen er nok innvendig

At det var urolige tider kan man skjønne når en studerer ringmuren
rundt tårnhuset, det er fullt av skyteskår hvor man kunne bruke både
pil og bue, armbrøst og etterhvert gevær.


Her kan man tydelig se skyteskår i ringmuren.
Det var mange slike, hele veien rundt muren.






P O U L N A B R O N E



Et stykke syd for Ballyvaughan finner vi dette gravmonumentet.
Det anslåes å være mellom 3800 - 3600 år før Kr.

Det ligger i et relativt flatt terreng med en slakk fellskråning nær ved.
Området er helt snaut uten noen form for skog, men det har i fjern
fortid hatt skog og et fruktbart landskap.



Poulnabrone  er en megalithic tomb (grav) fra
neolithic periode, ca. 3800 - 3600 BC.

Gravmonumentet består av temmelig store stener og stenhellen på
toppen veier ca. 1500 kg.

Man kan undre seg hvordan den har blitt plassert på toppen uten
løfteredskap.
På veien ned fra gravmonumentet til Ballyvaughan åpner det seg dal
med en fantastisk utsikt.

Utsikten er bare så uendelig mye større i virkeligheten,
man får bare et litet inntrykk på bildet.

Dette må være drømmen for alle som driver med radiostyrte modellfly,
og det er foresten ikke bare her, men overalt finnes store åpne flater
som er ideelt for modell-flyging.








En modell-flygers drømmeland



L O O P    H E A D

Følger man kysten fra Galway Bay mot syd, ender man opp ved
Loop Head.

Helt ytterst på denne landtungen ligger det et fyr ved noen temmelig
dramatiske klipper.




Jeg følte meg ikke så veldig høy i hatten da jeg sto ute på
kanten av klippen for å få et best mulig foto
av klippeformasjonene.
Du står bare på torv som henger ut over kanten!!


Her har Atlanterhavet gjort en god jobb!
Årtuseners slitasje fra havet som slår mot klippene
har skapt dette dramatiske scenariet.

Nærmeste nabo mot vest er New Foundland. Dette er også korteste
avstand mellom Europa og det amerikanske kontinentet.

Etter Loop Head gikk ferden innover til Kilmihil - en liten landsby som
var åsted for en av bøkene til Nora Roberts.

Nora Roberts har skrevet flere bøker hvor handlingen har vært lagt til
Irland, bl. a. en trilologi som da var lagt til Kilmihil, ca halveis mellom
Loop Head og Ennis.

Jeg har lest disse bøkene og hadde en plan om å overnatte der før jeg
dro videre mot Ennis og så nedover mot Ardmore, helt sydøst i Irland.

Stedet var en stor skuffelse, det fantes ikke overnattingsmuligheter, så
jeg dro bare videre.

Ennis dro jeg bare forbi, og det samme med Limerick og Tipperary.

En tredjedels vei fra Tipperary til Ardmore ligger Cahir med et fantastisk
festningsanlegg.



C A H I R   C A S T L E

Stedet hadde stor betydning på Elisabeth I. tid (datter av Henrik den 8.),
og var gjenstand for store strider.

I 1599 ble festningen erobret av engelskmennene under ledelse av
Robert Devereux, Jarl av Essex.

Robert arvet tittelen Jarl av Essex da faren døde i 1576, og var en av
dronningens favoritter.

Etter farens død giftet moren seg med Robert Dudley, 1. Jarl av Leicester.

Dudley hadde lenge vært dronningens favoritt.

Robert av Essex' oldemor Mary Boleyn, var søster av Anne Boleyn,
Henrik 8. andre hustru, som ble halshugget.

Irland var i et konstant opprør mot England og Robert av Essex fikk
oppdraget med å slå ned opprøret.

Han inngikk en våpenhvile med opprørerne, noe som var lite populært
blant engelske ledere, og han dro, mot dronningens ordre, tilbake til
England.

Nå var han fallt i unåde og ble blant annet beskyllt for feighet.

Etter mye intrigespill og misunnelse, i en tid da alle brukte alle mulige
midler til å øke egen popularitet, ble Robert beskyllt for høyforederi,
og for å ha hatt kontakt med den skotske kongen Jacob 6. med tanke
på å styrte dronningen.
Han var en kontroversiell mann og hadde skaffet seg mange fiender.

19. febr. 1601ble han dømt til døden for høyforederi og 25. febr.1601
ble han halshugget.

Bøddelen måtte hugge tre ganger før hodet ble skillt fra kroppen.

Man skulle ikke stikke hodet langt fram i de dager - det kunne fort
ramle av!!!

Første del av festningen ble bygget i det 13. århundre, altså på 1200-tallet,
og var bygget over en tidligere bygdeborg kallt et cathir (stenfort).

Dette ble opphavet til stedsnavnet og festningen som er en av Irlands
største festningsanlegg.


Cahir Castle, et fantastisk festningsverk som er restaurert
og har mange praktfulle rom og saler.


Fra borggården med den store bankettsalen rett fram.



Den store bankettsalen i Cahir Castle


Fra en av salene i 3. etg. i hovedbygningen.


Datidens sentralvarmeanlegg?

I enkelte rom oppe i etasjene kan man se noe som kanskje er en form
for oppvarming.
Under risten på bildet over var det bare en kanal nedover, uten noen
synlig funksjon. Det kan ha vært en kanal fra en varmekilde i etasjene
under, slik at varm luft ble ledet opp gjennom kanalen.
I såfall ganske fiffig.

 Bildet viser noen av cellene i tårnet hvor man
holdt fanger.




Inne i cellene var det ikke mye komfort.

Fangetårnet viste med all tydelighet at å bli puttet i "fangehullet" var
nærmest å regne som dødsstraff, for mulighetene til å overleve både
sommer og vinter over flere år her må ha vært lik null.

Her var det ikke noe vann annet enn det som ble bragt som drikke til
det som skulle være mat.

Toalett-forhold???

Som en liten avsporing - i det gamle Roma hadde de offentlige toaletter.
Her kunne man sitte på rad og rekke på hvert sitt hull og gjøre sitt
fornødne.
Under var det en kanal med rennende vann som skyllet vekk
ekskrementene.
Ved føttene var det en vannrenne hvor man kunne skylle svamper som
var festet til pinner og kunne brukes som felles "toalettpapir".


En modell av Cahir Castle slik det antagelig har sett ut i 1599,
før byen Cahir eksisterte.
Fangetårnet står i det bortre venstre hjørnet.



A R D M O R E

Ardmore var det første stedet i Irland som ble kristnet og her ligger også
restene av St. Declans Cathedral.

St.Patric er jo den store helgenen i Irland, og skal ha kristnet landet, men
St. Declan var nok ute litt før ham.

De hadde imidlertid kontakt med hverandre og kanskje de samarbeidet?

Nok om det St. Declan var som sagt først ute og stedet var Ardmore.


Ruinene av St. Declans Cathedral med mange svært
gamle graver.


Sett fra inngangen på norveggen mot øst.
Flere sarkofager og graver befinner seg inne
i katedralen


Et kors over en grav mot vestveggen.
Inngangspartiet befinner seg til høyre utenfor bildekanten.
Vanligvis er det solkorset som brukes, men man kan
også se det enkle korset som er vanlig hos oss.



Ytterveggen mot vest er full av bibelske motiv.
Her finner vi bl.a. Adam og Eva med eplet, de 12 disiplene,
de tre vise menn, Maria med Jesusbarnet
og Moses med de 10 bud.


I katedralen er det en blanding av gotiske og romerske buer.
Spissbuene er gotiske og de romerske er rundbuer.
Det samme finner vi i Nidarosdomen og det er antagelig
et resultat av flere byggeperioder hvor rundbuene
er de eldste.
I bakgrunn ser vi flukt-tårnet.



Også dette tårnet er over 30 m høyt.

Ved siden av tårnet står det en informasjonstavle som forklarer at
tårnet ble brukt for å unslippe vikingenes plyndringer.

Tidlig i vikingetiden var det fremdeles de norønne guder som gjaldt
for vikingene, kristendommen var ennå ikke kommet til Norge.

Angrepet og plyndringen av klosteret på Lindisfarn (The holy island)
fant sted i år 793 e.Kr. og var det første kjendte angrep av vikinger
på engelsk kyst, og regnes også som starten på vikingetiden,

Det var ikke uvanlig at vikingene også drepte munkene selv om disse
var fredlige mennesker.



Det er ikke mange butikkene i Ardmore og alle ligger i hovedgaten
som er snaue 200 m lang


Hele landsbyen består for det meste av gamle koselige hus
som er nydelig vedlikeholdt.


Selv på en dag med landsbyen full av biler og folk i forbindelse
med festivalen, er det rent og ordentlig overalt.


Overalt sees koselige velstelte hus og Ardmore har også
fått en "Tidy Town" pris


Ardmore har en gedigen strand og her kommer
tidevannet rullende innover


Måkene gjør det samme i Irland som i Norge.
De flyr høyt opp med blåskjell og slipper det ned.
Blåskjellet knuses mot bakken, og måltidet er servert.


Fountain House i Ardmore hvor jeg tilbragte en natt.
Et koselig over 200 år gammelt hus og
kjempekoselig vertskap.


Ardmore Pattern Festival som jeg ikke aner hva  som var
hensikten med, men det var mye underholdning.

Jeg fikk aldri noen forklaring på hva som var hensikten med festivalen,
men hva så - det er bare å slå seg sammen med de andre som bare står
og glaner og ta det for hva det er, underholdning.

Senere på kvelden, etter at det var blitt mørkt var det et flott fyrverkeri.

Så var det å prøve å få sove da jeg skulle tidlig opp neste dag og kjøre
til Dublin Airport for å reise hjem.




                                                          ---

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar