Litt forundret og litt nysjerrig får jeg på meg ei skjorte og åpner døren -
der står politiet.
Nå er jeg ikke forundret og nysjerrig lenger, bare forvirret, men kommer
fort til sans og samling med en begynnende oppvåkning.
"Det brenner i nabohuset, dere må evakueres, få på deg klær og kom
deg ut"!
Vel, det ble nok en rask påkledning og en liten tanke sank inn, jeg må ha
med meg laptoppen og kameraet.
Hvis brannen skulle komme over til vårt hus, så er laptoppen noe av det
jeg er mest redd for.
En har jo samlet endel info som en gjerne vil ta vare på, og som bortsett
fra det en har klart å lagre i den interne hardisken (hjernen) bare eksisterer
på data, ikke minst endel bilder.
Speilreflexen er selvskreven i slike situasjoner, dette må dokumenteres.
Utenfor møter jeg andre trøtte ansikter, og vi blir informert om at de
(brannvesenet) var redde for at kortveggen i det brennende huset skulle
kunne falle ut mot vårt hus og antenne det også, da det var et svakt drag
i luften som dro røyk og gnister over mot oss.
Det brant godt i nabohuset, og avstanden var ikke så veldig stor.
Vi ble også informert om at vi kunne dra til legevakten og være der inntil vi
fikk ny info og holde varmen der.
Jeg har sønnen min og familien hans innenfor 10 min. kjøring så jeg var
ikke i beit av et sted å være, men det var litt tidlig å vekke dem kl. 03:45
om natten så jeg kjørte etter de andre for å mellomlande på legevakten,
hvor vi fikk både te og kaffe!
Hyggelig service!
Etter en stund kom den samme polibetjent som hadde purret oss og sa
at vi nå kunne dra hjem igjen, brannen var under kontroll, og faren for
spredning var over.
Det var fremdeles stor aktivitet på brannstedet, men det var ikke lenger
noen flammer.
fikk ny info og holde varmen der.
Jeg har sønnen min og familien hans innenfor 10 min. kjøring så jeg var
ikke i beit av et sted å være, men det var litt tidlig å vekke dem kl. 03:45
om natten så jeg kjørte etter de andre for å mellomlande på legevakten,
hvor vi fikk både te og kaffe!
Hyggelig service!
Etter en stund kom den samme polibetjent som hadde purret oss og sa
at vi nå kunne dra hjem igjen, brannen var under kontroll, og faren for
spredning var over.
Det var fremdeles stor aktivitet på brannstedet, men det var ikke lenger
noen flammer.
Det var ikke noe hyggelig syn i morgenlyset.
Jeg husker da det brant for min venninde, sorgen i øynene hennes da vi
fikk gå inn i huset og ble møtt av bare ødelagte eiendeler.
Alt var ødelagt, enten av varmen, alt vannet eller av sot som dekket alt.
Ting hun hadde tatt vare på som minner, og ting hun hadde kjøpt og var
glad i.
Det er en forferdelig følelse å komme inn i et brannherjet hus, du står igjen
med de klærne du har på deg, ellers er alt borte eller ødelagt.
Vel, jeg håper det blir siste gangen at en blir berørt av denslags hendelser.
Hei!
SvarSlettDet var da voldsomt. Godt at det ikke spredde seg til nabohuser. Vi hadde en brann på Nøtterøy der jeg bodde for ca. 35 år siden. Et nabohus sto i brann. Ikke bra. Ser at det er en del branner på denne tiden. Folk fyrer kanskje litt hardt.
Hilsen Tor