Lykkelig er den som har en hobby!!!

Jo takk, en er jo egentlig det, men det hender at hobbyen går (flakser)
sin egen vei.

Her om dagen tenkte jeg at nå er det på tide å teste ut det nye GoPro
kameraet sammen med "Wind-Dragon", det flyet som jeg bl.a. har
beskrevet i forbindelse med montering av feste for nettop GoPro.

Heldigvis har jeg av og til et anfall av forsiktighet, og det kan komme
godt med.

Jeg skulle fly på et islagt vann som var mye brukt av isfiskere og derfor
fullt av skispor og fotspor.

Det har vært endel mildvær i det siste, men nå har de igjen blitt endel
kuldegrader med en ganske hard overflate på snøen og dermed også
i alle spor.

For å gjøre historien kort, så tenkte jeg at jeg tar en runde uten GoPro
kameraet først, og godt var det.

Flyet var forsynt med flottører, som jeg har brukt ganske mye i vinter,
og det har fungert bra.

Det var strålende solskinn med en svak vind, og med snuta opp mot
vinden skulle dette være en lett match.

På grunn av de harde sporene hoppet og spratt det skikkelig, men flyet
kom opp - med flottørene hengende etter det fremre festet, som jeg
tidligere hadde laget en egen sikring for.

På grunn av det harde ujevne undelaget hadde det bakre festet ristet
løs og flyet kom flaksende med flottørene hengende som vingene til en
skadeskutt kråke.

Wing-Dragon har jo skyvepropell, altså propellen bak vingen, og de
løse flottørene slang stadig opp i propellen.

Det ble foretatt noen C-moment og noen moment som var enda lengre
ut i alfabetet, men selve flyet kom helt ned, flottørene derimot hadde fått
seg en ublid behandling.

Både propellen og møtet med bakken, hvor flottørene hektet i skispor
og/eller fotspor, ordnet brutalt opp i et tidligere ryddig utseende.

 


Det ene festet ble revet ut av flottøren, og kullfiberstengene som står
mellom flottørene røk ved tre av festene, så nå må det "mekkes" litt igjen.

Akterenden av flottøren til høyre er den som var skadet.

Ved hjelp av noe veldig tett og fast isopor fikset jeg den skadde flottøren.

Etter å ha kuttet opprevne partier til rette flater kunne jeg lime inn ny

isopor og forme og pusse til den ble lik den andre flottøren.

Før jeg malte la jeg et lag med trelim over skadestedet for å få en fastere

overflate.

Jeg maler litt (bilder), så jeg kunne blande acrylmaling sånn nogenlunde

til samme farge som resten av flottøren.

Vær klar over at de fleste malingtyper på sprayboks angriper og smelter/
deformerer isopor og de fleste typer skum-materialer tilsvarende isopor.

De brukne stagene limte jeg på plass igjen etter å ha boret ut restene i

holderne som sitter på flottørene.

Stagene ble noen mm kortere, men er fremdeles lange nok, så nå er vi

klare for "take off" igjen.

Vel det er jo litt av "gleden" med en hobby å drive med litt "vedlikehold",
men jeg må jo innrømme at jeg setter mest pris på å slippe, så neste
gang Wing-Dragon skal opp med flottører skal de sikres på alle mulige
måter.

Det begynner forøvrig å bli rimelig fullt på "hobbyrommet".

Med  snuta opp, fra venstre: Tuff Trainer, Wing-Dragon,
Decathlon og Wilga 2000.

Hengende med snuta ned: Selvkompenert uten navn, 
og en T-Hawk med Sky Lady vinger.

 På stolryggen en selvkomponert greie som kan lande

på snø og i vann uten ski eller flottører og går under navnet "Klumpen".

Hengende i taket en Tiger Moth (Tiger Møll).

                                            _______                                

Rundkjøring!

Her i distriktet hvor jeg bor (Tønsberg) er det laget mange rundkjøringer
som jeg finner litt spesielle.

Poenget med rundkjøringer er jo å få flest mulig kjøretøyer igjennom et
kryss på kortest mulige, og tryggeste mulige måte.

Jeg liker rundkjøringer, for det er en effektiv og trygg måte å løse rush-
trafikken på - i utgangspunktet.

Det som gjør meg betenkt er måten de lager rundkjøringen på.

For de som skal til høyre i "krysset" og de som skal rett fram er det greit,
de til høyre, blinker til høyre og de som skal rett fram blinker ikke.

Derimot er det et problem for de som skal ut av rundkjøringen til venstre.

De skal blinke til venstre og legge seg inn mot midten i rundkjøringen, men
hvem ser at de blinker.

Det har tydeligvis blitt en mote å bygge opp en skikkelig øy i rundkjøringen,
og gjerne med noen sten-arrangementer som skulpturer.

Det gjør at det bare er busser og lastebiler som sitter høyt som klarer å se
blinklysene til normale biler.

Blinklysene foran på personbiler sitter vanligvis lavt i motsetning til blinklys
bak som etterhvert strekkere seg oppover bakparten på bilene.

Flere steder i Tønsberg er rundkjøringene forsynt med en ganske høy
kant før selve "gressvollen" som danner rundkjøringen begynner, og så
kommer pynten eller "stenskulpturene" som stenger for utsikten.

Det gjør at motgående trafikk ikke ser hvor du skal før de selv er nesten
inne i rundkjøringen og jeg har ofte sett bråbremsing, for å kunne over-
holde vikeplikten for de som allerede er inne i rundkjøringen.

Dette virker temmelig idiotisk for meg, hvor har planleggerne vært?

Hvor er trafikksikkerheten?



                                                    ________

Cowling til Wilga 2000

Jeg har en Wilga 2000 som har landet "litt hardt" et par ganger,
så cowlingen har fått litt hard medfart.

Den har vært fløyet endel i mer enn 10 kuldegrader, og den tynne
plasten i cowlingen sprekker lett i kulda.

Jeg tok derfor å limte og reparerte så godt som mulig og laget
en gipsavstøpning av den, for å lage en form til å støpe en ny
cowling i glassfiber og epoxy.

Sprekker og manglende bitene fyllte jeg ut med tape.

Den originale cowlingen med 

gipsavstøpningen  under.

Når gipsavstøpningen (pluggen) var tørr, var det om å gjøre å fjerne
spor av sprekker og manglende biter.

Jeg blandet en litt tynnere gipsblanding og la på stedene som skulle
repareres.

Pluggen etter å ha lagt på gips i 

sprekker og sår.

Deretter var det å pusse og slipe til alt så sånn nogenlunde bra ut og
lakke hele "pluggen" for å kunne få den ut av den nye "formen".

Etter at lakken var tørr ble pluggen smurt inn med slippmiddel (spray-
voks) og resten av metoden var som å støpe formen til en båt, men nå
ble det brukt en finmasket glassfiberduk og epoxy.

Formen etter støping over pluggen.

Formen ser røff ut på utsiden, men var ganske bra på innsiden og var
klar for å støpe en ny cowling.

Etter å ha støpte den nye cowlingen var det allikevel nødvendig med
littekstra finpussing for å få den helt fin, og for å lettere se hvor det
måtte fikses litt, ble den lakkert med sort blank lakk.

Den nye cowlingen etter å ha blitt

pusset og slipt.

Litt pussing og litt sparkling, så var den klar for endelig lakkering.

Resultatet ble ikke så værst, og hvis det skulle bli behov for en ny
cowling, så har jeg formen som er klar for en ny støp.

Fordelen med denne type materiale er at det er mye sterkere enn det
i den originale cowlingen og tåler nesten hva som helst, epoxy er
også sterkere og seigere enn polyester.

Jeg har også byttet motor fartsreg. og propell, fra en motor for 7,4 V
og 2-cellers batt., til en motor på 1650 kv og 180 w for 11,1 V og 3
cellers batteri.

Den originale motoren ble litt "pinglete" med flottører

Jeg skiftet også ut den originale 3-blad propellen med en 8x6 2-blad
propell.

Lettere å ta av fra snø/vann og i lufta flyr du på "sparebluss"!


                                             __________