Monitoren Thor

Under den amerikanske borgerkrigen ble det utkjempet en uvanlig kamp
på Hampton Roads mellom sydstats-fartøyet CSS Virginia
(ex USS Merrimack) og nord-statsfartøyet USS Monitor.

Uvanlig, fordi det var første gang i historien at to pansrede skip kjempet
mot hverandre.

CSS Virginia (ex USS merrimack)

Merrimack (1855), navnet kommer egentlig fra et forhistorisk celtisk
språk og betyr noe sånt som helvetes hull, eller helvetes dyp.

Skipet, opprinnelig bygget for nordstatene, en dampfregatt, lik vår egen
Kong Sverre, var rigget ned, og deretter forsynt med en panserkledning
for å kunne motstå fientlige kanonkuler.

Monitor var en helt ny konstruksjon, med et helt ekstremt lavt fribord
og et kanontårn med munnladningskanoner.

USS Monitor

Man kan tydelig se treff av kanonkuler på tårnet.

Hele skroget, med kanontårnet, var av stål og konstruert av en svenske
ved navn John Ericson.

Den samme Ericson var mannen som oppfant propellen, eller skruen
som den ble kalt til å begynne med.

Bakgrunnen for kampen var at nordstatene ved en blokkade av de
viktigste havnebyene i staten Virginia, hindret  internasjonal handel
for sørstatene, og derved også nødvendige forsyninger.

CSS Virginia, et av verdens første dampdrevne pansrede skip, gikk til
angrep på nordstatsskipene, som utgjorde blokkaden, 8. mars 1862.

CSS Virginia, ble skadet i baugen og hadde fått en lekasje, men
hadde allerede uskadeliggjort flere av nordstatenes skip av tre, da
Monitor 9. mars nådde Hampton Roads og tok opp kampen mot
Virginia, og derved hindret at flere skip gikk tapt.

Hverken USS Monitor eller  CSS Virginia gikk  seirende ut av denne
fighten.

Kapteinen på USS Monitor var blitt skadet, bl.a. blindet, så de trakk
seg litt unna for å sjekke hvordan tilstanden var.

Dette tok Virginia som et tegn på at Monitor trakk seg fra kampen,
og da det begynte å bli kveld, trakk også Virginia seg bort for å se over
sine egne skader.

Monitor hadde ment å fortsette kampen, men da de så Virginia seilte
bort avsluttet også de kamphandlingene,men mange mener at Monitors
engasjement var medvirkende til utfallet av borgerkrigen.

9. mars 1862 USS Monitor og CSS Virginia i aksjon.

Andre lands sjøforsvar fikk øynene opp for denne spesielle konstruk-
sjonen etter kampene ved Hampton Roads, bl. a. Sverige/Norge som
var i union.

Den amerikanske Monitor ga navn til senere tilsvarende båter, som ble
kallt monitorer.

I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget fire fartøy av denne typen for
den norske marine.

Den første var monitoren Scorpionen som ble bygget i Horten  og
deretter søsterskipet  Mjølner som ble bygget ved Motala-verftet i
Sverige.

"Skorpionen", den første norske monitor.

Senere kom Trudvang, og deretter i 1872 monitoren Thor, som begge
ble bygget ved Marinens Hovedverft i Horten.

Disse monitorene ble regnet som ryggraden i det norske sjøforsvaret og

var bl.a. i aktiv tjeneste i 1905, før unionsoppløsningen var et faktum.

De var dampdrevne og hadde et fribord på snaue 50 cm, så ved den

minste sjø ble alle luker stengt, og forholdene under dekk må ha vært

ganske så forferdelige for et manskape på 58 personer, og spesiellt

om sommeren med høye temperaturer.

Monitoren Mjølner etter modernisering, og med bakladerkanon.
Monitorene var ganske like, så dette kunne like gjerne vært Thor.

Tegninger av monitoren "Thor".

Muligheten for at svenskene, som vi jo var i union med, ville bruke makt

for å beholde Norge i 1905, gjorde at hele det norske sjøforsvaret var
mobilisert, og monitorene inklusiv Thor var med i forsvaret av Oslofjorden.

Denne båttypen var upraktisk, og hadde dårlige egenskaper i høy sjø, og 

da mer moderne og mer hensiktsmessige skip ble skaffet, ble monitorene
sjaltet ut og hugget opp - bortsett fra Thor.

Thor skulle også hugges opp og skulle slepes til Stavanger hvor dette

skulle gjøres, men skjebnen ville anderledes.

På vei ut Oslofjorden, i et forferdelig vær, fikk slepebåten problemer og

holdt på å kantre på grunn av slepet.

For å berge slepebåten beordret skipperen at slepet skulle kuttes.

Dette ble gjort med resultat at båtene mistet kontakt med hverandre, med
2 mann værende ombord på Thor.

Slepebåten prøvde å finne Thor igjen uten å lykkes.

Dette skjedde i ytre Oslofjord, nær Færder, og Thor traff Hoftøya

hvor den forliste å sank på ca 12 m dyp med de 2 menn ombord.

Mange år senere, når froskemannsporten var begynt, ble vraket funnet

av dykkere på vestsiden av sydenden på Hoftøya.

Det har senere blitt hevdet fra Tjøme og Nøtterøy Dykkeklubb at det
var dykkere fra klubben som gjenoppdaget vraket av "Thor", men det
er ikke riktig.

Vraket var kjendt av lokale dykkere før T.N.D. begynte å dykke der,

Undertegnede dykket på Thor første gang i begynnelsen av 70-tallet og

har vært nede en rekke ganger i årene etter, men siste gang var i første

halvdel av 90-tallet.

I de første årene lå båten ganske inntakt, bl.a. med kanontårnet på plass,

slik at man kunne få et klart inntrykk av hvordan den hadde sett ut, og

man kunne svømme igjennom kanon-portene og  inn i tårnet.

Siste gang jeg dykket på Thor, var dekket der hvor kanontårnet stod gitt
etter, slik at kanontårnet hadde seget ned og lå på skrå nede i skroget.

Det har blitt hevdet at baugen var knust, mens akterenden var inntakt,
men det er omvendt, baugen var inntakt så sendt som på 1990-tallet.

Det var til å begynne med også mulig å svømme inn i vraket, men etter-

hvert falt det mer og mer sammen.

Nok om det, det jeg egentlig skulle inn på var at jeg planlegger å bygge

en modell av monitoren Thor, som skal kunne kjøre for egen motor på

vannet (fjernstyrt).

Det er en uvanlig båttype, og så vidt jeg vet er det ikke mange som har

bygget den og ihvertfall ikke for fjernstyring, så vi får se, dette blir et

vinterprosjekt og det kommer vel noen ord og bilder underveis.

RIVA - til glede og besvær...

Årets sesongstart i Vestfold Modellbåtklubb var en knallstart på sesongen
med strålende vær og mange båter på vannet.

Folket koste seg i sola og hadde det ikke travelt med å komme hjem.

Det kom også en god del nysjerrige tilskuere som ble imponert og
fascinert av alle de flotte båtene.

Selv om det var litt kjølig tidlig på dagen, klarte sola å varme oss så vi
etterhvert måtte lette litt på antrekket.

Det eneste som mangler er noen mennesker ombord,

så ville det vært vanskelig å se at det er en modellbåt.

En gammel slepebåt med en lekter på slep.

En morsom modell av en A-jolle.

Slepebåter er det mange av i klubben, og alle er like imponerende.

For undertegnede var det litt spennende, for i Riva'n var det innstallert nye
vannavkjølte motorer og vannavkjølte fartsregulatorer som ikke hadde
vært prøvd ennå.

Likeledes var det første gang med GoPro kamera montert på båten.

Klar for første tur med nye motorer, men uten kamera
på prøveturen.

Det gikk virkelig unna, farten var det ingenting å si på, og jeg hørte et "oj"
bak meg da jeg dro på maks fart.

Alt fungerte perfekt - en stund...!

Men så skjedde det noe med farten og humøret sank noen hakk.

Båten ble kjørt veldig rolig til bryggen og tatt på land, men feilen var ikke
værre enn et ødlagt kryssledd mellom motoraksel og propellaksel, en sak
som det er enkelt å fikse.

Det var etter dette jeg gjorde en megatabbe, og siden kalt meg selv for
en "kronidiot".

Begge motorene var jo inntakt selv om den ene ikke var koblet til propell-
akslingen, så det var jo bare å kjøre med drift på èn propell.

Det ville ha gått veldig bra hvis jeg ikke hadde presset opp farten, med all
belastningen på èn motor.

Det endte med høy varme og brente ledninger, og det helt inn i motor-
huset, slik at det er umulig å få loddet på nye ledninger.

Men, "man lærer så lenge man har lever" som gutten sa, det er bare å
sette inn en ny motor og sørge for skikkelig metall kryssledd, slik at det
ikke er noe plastikk som gir seg og vis noe skulle skje er det bare å luske
seg rolig inn til land og fikse det som forhåpentlig bare er et litet problem.

Kjølesystemet til selve motoren virket bra, så det blir det ikke gjort noen
forandring på og opptakene med GoPro kameraet ble virkelig artige.
spesiellt der hvor kameraet er rettet bakover og filmer kjølevannet, men
det er klart at å sitte å se på 15 min. med kjølevann nok er i det ¨
kjedeligste laget, så det må veksles med noe opptak forover, noe bakover
og en god del av båten sett fra land.

Min tidligere kollega Tor som også har vært en mentor i min fjernstyrte
verden, har også et GoPro kamera, og det blir nok litt samarbeid med å
filme hverandres båter og fly, mens våre egne kameraer er montert i det
som måtte være aktuellt.

Dette blir spennende!

RC RIVA med GoPro kamera

GoPro kamera får stadig nye bruksområder for undertegnede.
Ikke bare i luft, med modelfly, men også til vanns med rc (radio controlled)
modellbåter.

Lørdag, 27. april er sesongstart for modellbåter i vannet i regi av
Vestfold Modellbåtklubb.

Det foregår i "3.-dammen"  i Tønsberg, og pleier å være godt representert
med flotte båtmodeller.

Tidligere i vinter kjøpte undertegnede et GoPro kamera for å kunne filme
fra modellfly, men tanken på å filme fra en rc båt lå også der hele tiden.

I forbindelse med klargjøring av en av båtene svevde tankene rundt
hvordan feste kamera på båt, og hvilken båt (tre valg).

Ingen av båtene hadde egentlig deksplass til kamerafeste, så det ble litt
rotasjon i tenkeboksen inntil løsningen slo ned.

Valget ble modellen av en Riva.

Dekselet over motor-rommet er dekket av det som skal forestille polstrede
 langputer (soldekk på originalen i full størr.).

De sorte og hvite langputene på soldekket må vekk.

Her er det plass til å feste GoPro kameraet.

Ved å fjerne langputene kunne holderen til GoPro kameraet festes på det
flate dekselet.

Det teite var at kamerafestet ville være i veien for putene når det ikke var
aktuelt å bruke kamera.

Full fart til nærmeste Byggmakker foretning og snoke i kapp-kassa, og
ganske riktig, der fant jeg en bit av riktig tykkelse finer.

Hjem å lage et deksel lik originalen, slik at jeg kunne bytte etter behov.

Det nye dekselet til motor-rommet med

påmontert feste for GoPro.

BINGO!

GoPro kameraet kan festes med front forover

eller bakover etter ønske.

Det skal bli moro å filme fra båten i fart, og se
kjølvannet forsvinne bakover.

________

Undervannsfotografering

Hva slags kamera skal jeg velge, speilrefleks/systemkamera,
eller kompaktkamera.

Denne diskusjonen fant jeg på nettet, en dag jeg surfet litt rundt temaet
undervannsfoto (uv-foto).

Det kom en mengde argumenter for og imot speilrefl./systemkameraer.

Noen mente at kompaktkameraene var idag blitt så gode at det ikke var
noen vits i speilrefleks.

Før jeg går videre, og før jeg fornærmer for mange vil jeg bare forklare
min bakgrunn for å melde meg inn i temaet.

Jeg begynte å fotografere under vann i 1970 etter å ha gått på et dykke-
kurs på Dyna Fyr.

Det første uv-fotoutstyret bygde jeg opp selv, og det skjedde før jeg
skaffet meg dykkeutstyr.

Jeg var med andre ord veldig bestemt med hensyn til hva jeg ville med
dykkingen.

Det første utstyret var basert på et enkelt kompaktkamera som jeg
bygget undervannshus til i plexiglass (acryl).

Jeg konstruerte også min egen undervannsblitz til dette og har siden
bygget utallige uv-hus til både foto-, film- og video-kameraer, samt en
rekke uv-hus til blitzer.

Etterhvert fikk jeg min første Nikonos II som har blitt supplert med
Nikonos III, Nikonos IV og Nikonos V, inntil jeg kjøpte mitt første
fabrikk-lagde uv-hus til min Nikon F2.

Jeg har også en original Calypso, forløperen til det som etterhvert ble
den første Nikonos.

Nikonos er foresten produsert av Nikon, med Nikon kvalitet både i
objektiver og kamerahus.

Nikonos er i utgangspunktet et kompaktkamera, men skillte seg fra de
konvensjonelle kompaktkameraene ved at det hadde utskiftbar opptikk,
og var derved også et slags systemkamera.

Det har også, som speilreflekskameraene, focalplan lukker.

I februar  1974 ble jeg ansatt som fotograf og dykker ved det som
tidligere het Norsk Sjøfartsmuseum, (idag Norsk Maritimt Museum)
ute på Bygdøy.

Ved siden av vanlig fotografering var uv-fotografering i forb. med marin-
arkeologi en vesentlig del av arbeidet med bl.a.utgravinger hver sommer.

Jeg ble ved Norsk Sjøfartsmuseum i 8 år inntil jeg flyttet til Tønsberg,
men mens jeg jobbet ved museet startet jeg firmaet PHOTO-MARINE
som importerte og solgte uv-foto utstyr.

Jeg fikk også en avtale med importøren av Nikonos og var leverandør
av dette kameraet for dykkebransjen.

Etter å ha flyttet til Tønsberg åpnet jeg forretning og dykkeskole, med
salg av både dykkeutstyr og uv-fotoutstyr ved siden av at jeg tok opp-
drag i forb. med uv-fotografering.

Dette forteller jeg ikke  for å skryte av meg selv, men fordi det jeg sier
i dette innlegget er basert på ganske lang erfaring med mye forskjellig
utstyr.

I forbindelse med marinarkeologi var det mest interessant med
skikkelige vidvinkelobjektiver og jeg brukte mye 28 mm som var
korrigert foruv-bruk, men verktøyet var 15 mm med optisk spesialsøker,
 et fantastisk objektiv.

På grunn av den dårlige sikten vi ofte har i Norge, sammenlignet med
f.eks. Rødehavet, hvor jeg har vært 11 ganger, var disse vidvinklene
et absolutt must, og det er her systemkameraer går foran kompakt-
kameraer.

Selv om Nikonos er et kompaktkamera, er det samtidig et system-
kamera og har i tillegg til 28 og 15 mm objektiv også 35 mm som
regnes som normalobjektiv, og en kort tele på 80 mm.

I tillegg var det også macro-utstyr, både forsatslinse og mellomringer.

Kameraet er derved et glimrende alleværs-kamera som er velegnet til
fotografering under ekstreme forhold.

Speilreflekskameraene har en rekke forskjellige objektiver fra moderate
vidvinkler til såkallte "fish-eye" linser i tillegg til alle objektivene på
tele-siden.

Selv om dagens kompaktkameraer har zoom-linser med noe vidvinkel-
effekt, er de langt fra hva man har behov for og for mange er de rett og
slett ubrukelige.

Nå kommer dagens første "sleivspark" - den diskusjonen jeg så på
nettet var en diskusjon mellom "mega-amatører" og jeg burde vel
egentlig ikke si noe om den diskusjonen.

Her kom det komentarer som viste at noen av innleggerne var temmelig
far out og hadde dårlige kunnskaper innen fotografering, og det blir litt
feil når noen uttaler seg skråsikkert om noe de egentlig ikke har greie på.

Heldigvis var det noen innimellom som prøvde å få sakligheten inn på
sporet igjen.

Det negative med et speilreflekskameraer er det faktum at de må inn i et
klumpete og tung undervannshus.

Selv om de er vektløse under vann, så skal de fraktes sammen med alt
det andre tunge utstyret.

Fordelene er jo alt det linseutstyret og mellomringer som du kan få kjøpt
slik at du kan veksle mellom nær- og macrofotografering og forskjellige
vidvinkel-opptak.

Du er med andre ord mere fleksibel og har et større arbeidsområde.

Jeg vil garantere at når du begynner med uv-fotografering og får
"tenning", vil du bare ha muligheten til forskjellige objektiver, den vanlige
amatør ser ikke dette i utgangspunktet.

Undertegnede er født 45 år for sent (er snart 70) og er misunnelig på
dagens dykkere som kan boltre seg med digitale kameraer, hvor du med
en gang du har trykket på knappen, kan se om bildet ble bra.

Jeg har forøvrig et GoPro Hero 3 kamera med uv-hus,som kan brukes
ned til 60 m, og selfølgelig hele parken med speilrefleksutstyr bl.a. digitalt.

Jeg driver idag ikke lenger med dykking p.g.a. helsa, men har istedet tatt
turen opp i luften med fjernstyrt helikopter og fly og har 2 kameraer for
dette.

GoPro er forøvrig et fantastisk anvendelig kamera og ville ha blitt brukt
som et suplement til speilrefleksen i uv-hus, men den viktigste årsaken
til at man ikke skal forkaste speilrefleksen er blitz-fotografering under vann.

Der når ikke de vanlige kompaktkameraene opp i det hele tatt.

Blitz-fotografering under vann, bortsett fra fotografering på veldig korte
avstander er svært vanskelig, og her skal man vite hva man gjør.

Her er det mange feller å gå i og kompaktkameraene løser ingen av dem.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på teknikk, for det er et for stort tema, men
jeg har holdt en god del uv-foto kurs og en mengde fordrag om uv-foto
og det lever vel fremdeles endel dykkere som husker meg.

Jeg blir litt oppgitt over folk som uttaler seg om ting de tydeligvis ikke
har greie på, med den "største ekspertise".

Vel, noen vil antagelig mene at jeg hører med til gruppen jeg "sparker"
til, og jeg er absolutt "gått ut på dato",  men de fotografiske problemer
og betingelser gjelder fremdeles idag, som de gjorde da jeg begynte å
fotografere (over vann) som 7-åring.

Det spiller heller ingen rolle om bildet blir sittende på en film, eller en
brikke, det er fremdeles linsene som skaper bildet.

Det viktigste er å vite hva man vil med fotograferingen og hva man for-
venter av resultat og så velge utstyr utifra det.

For dykkeren som ikke har spesielle ambisjoner med uv-foto vil jeg
anbefale GoPro som har en ekstrem vidvinkel, og som du både kan
fotografere og filme med, og det med HD kvalitet.

GoPro har desverre ikke blitz-muligheter, men er en absolutt fordel
for en nybegynner.

Kameraet er jo også populært blant ekstrem-sport utøvere, enten det
nå er fallskjermhopping eller f.eks.rafting.

Håper ikke jeg har hisset opp for mange, men at noen kan ha hatt nytte
av hva jeg har skrevet.

Om ikke annet så ihvertfall litt underholdning med enda "en nisse" som
tror han vet hva han snakker om.

Ha en god dag!


 

" F L Y F O T O "

Det er gøy å fly, men det er også gøy å ha noen opptak fra flygingen.

Hvordan klarer man det når man er alene?

Jo, man bruker fantasien og "rapper" sønnens gamle ishockeyhjelm,
og setter GoPro kameraet på hjelmen.

"Guttongens"  gamle ishockeyhjelm med GoPro

Å ha kamera på hjelmen fungerer veldig bra, for du følger automatisk
flyets bevegelser (du er jo nødt), og kameraet blir beveget roligere på
hodet enn håndholdt.

På flyet har jeg plassert et litet mini-kamera som ikke har samme bilde-
kvalitet som GoPro, men man må forsake litt for få til en løsning.

Mini-kameraet ble montert på et modifisert feste

for GoPro kameraet.

Nå er det mulig å filme både fra flyet og fra bakken samtidig, og mulighet

for å redigere isammen opptakene.

Flyet er forøvrig en Wing-Dragon som det ble påmontert feste for GoPro,

men kameraet var en smule tungt for flyet, så mini-kameraet passer bedre.

                                         ____________