Monitoren Thor

Under den amerikanske borgerkrigen ble det utkjempet en uvanlig kamp
på Hampton Roads mellom sydstats-fartøyet CSS Virginia
(ex USS Merrimack) og nord-statsfartøyet USS Monitor.

Uvanlig, fordi det var første gang i historien at to pansrede skip kjempet
mot hverandre.

CSS Virginia (ex USS merrimack)

Merrimack (1855), navnet kommer egentlig fra et forhistorisk celtisk
språk og betyr noe sånt som helvetes hull, eller helvetes dyp.

Skipet, opprinnelig bygget for nordstatene, en dampfregatt, lik vår egen
Kong Sverre, var rigget ned, og deretter forsynt med en panserkledning
for å kunne motstå fientlige kanonkuler.

Monitor var en helt ny konstruksjon, med et helt ekstremt lavt fribord
og et kanontårn med munnladningskanoner.

USS Monitor

Man kan tydelig se treff av kanonkuler på tårnet.

Hele skroget, med kanontårnet, var av stål og konstruert av en svenske
ved navn John Ericson.

Den samme Ericson var mannen som oppfant propellen, eller skruen
som den ble kalt til å begynne med.

Bakgrunnen for kampen var at nordstatene ved en blokkade av de
viktigste havnebyene i staten Virginia, hindret  internasjonal handel
for sørstatene, og derved også nødvendige forsyninger.

CSS Virginia, et av verdens første dampdrevne pansrede skip, gikk til
angrep på nordstatsskipene, som utgjorde blokkaden, 8. mars 1862.

CSS Virginia, ble skadet i baugen og hadde fått en lekasje, men
hadde allerede uskadeliggjort flere av nordstatenes skip av tre, da
Monitor 9. mars nådde Hampton Roads og tok opp kampen mot
Virginia, og derved hindret at flere skip gikk tapt.

Hverken USS Monitor eller  CSS Virginia gikk  seirende ut av denne
fighten.

Kapteinen på USS Monitor var blitt skadet, bl.a. blindet, så de trakk
seg litt unna for å sjekke hvordan tilstanden var.

Dette tok Virginia som et tegn på at Monitor trakk seg fra kampen,
og da det begynte å bli kveld, trakk også Virginia seg bort for å se over
sine egne skader.

Monitor hadde ment å fortsette kampen, men da de så Virginia seilte
bort avsluttet også de kamphandlingene,men mange mener at Monitors
engasjement var medvirkende til utfallet av borgerkrigen.

9. mars 1862 USS Monitor og CSS Virginia i aksjon.

Andre lands sjøforsvar fikk øynene opp for denne spesielle konstruk-
sjonen etter kampene ved Hampton Roads, bl. a. Sverige/Norge som
var i union.

Den amerikanske Monitor ga navn til senere tilsvarende båter, som ble
kallt monitorer.

I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget fire fartøy av denne typen for
den norske marine.

Den første var monitoren Scorpionen som ble bygget i Horten  og
deretter søsterskipet  Mjølner som ble bygget ved Motala-verftet i
Sverige.

"Skorpionen", den første norske monitor.

Senere kom Trudvang, og deretter i 1872 monitoren Thor, som begge
ble bygget ved Marinens Hovedverft i Horten.

Disse monitorene ble regnet som ryggraden i det norske sjøforsvaret og

var bl.a. i aktiv tjeneste i 1905, før unionsoppløsningen var et faktum.

De var dampdrevne og hadde et fribord på snaue 50 cm, så ved den

minste sjø ble alle luker stengt, og forholdene under dekk må ha vært

ganske så forferdelige for et manskape på 58 personer, og spesiellt

om sommeren med høye temperaturer.

Monitoren Mjølner etter modernisering, og med bakladerkanon.
Monitorene var ganske like, så dette kunne like gjerne vært Thor.

Tegninger av monitoren "Thor".

Muligheten for at svenskene, som vi jo var i union med, ville bruke makt

for å beholde Norge i 1905, gjorde at hele det norske sjøforsvaret var
mobilisert, og monitorene inklusiv Thor var med i forsvaret av Oslofjorden.

Denne båttypen var upraktisk, og hadde dårlige egenskaper i høy sjø, og 

da mer moderne og mer hensiktsmessige skip ble skaffet, ble monitorene
sjaltet ut og hugget opp - bortsett fra Thor.

Thor skulle også hugges opp og skulle slepes til Stavanger hvor dette

skulle gjøres, men skjebnen ville anderledes.

På vei ut Oslofjorden, i et forferdelig vær, fikk slepebåten problemer og

holdt på å kantre på grunn av slepet.

For å berge slepebåten beordret skipperen at slepet skulle kuttes.

Dette ble gjort med resultat at båtene mistet kontakt med hverandre, med
2 mann værende ombord på Thor.

Slepebåten prøvde å finne Thor igjen uten å lykkes.

Dette skjedde i ytre Oslofjord, nær Færder, og Thor traff Hoftøya

hvor den forliste å sank på ca 12 m dyp med de 2 menn ombord.

Mange år senere, når froskemannsporten var begynt, ble vraket funnet

av dykkere på vestsiden av sydenden på Hoftøya.

Det har senere blitt hevdet fra Tjøme og Nøtterøy Dykkeklubb at det
var dykkere fra klubben som gjenoppdaget vraket av "Thor", men det
er ikke riktig.

Vraket var kjendt av lokale dykkere før T.N.D. begynte å dykke der,

Undertegnede dykket på Thor første gang i begynnelsen av 70-tallet og

har vært nede en rekke ganger i årene etter, men siste gang var i første

halvdel av 90-tallet.

I de første årene lå båten ganske inntakt, bl.a. med kanontårnet på plass,

slik at man kunne få et klart inntrykk av hvordan den hadde sett ut, og

man kunne svømme igjennom kanon-portene og  inn i tårnet.

Siste gang jeg dykket på Thor, var dekket der hvor kanontårnet stod gitt
etter, slik at kanontårnet hadde seget ned og lå på skrå nede i skroget.

Det har blitt hevdet at baugen var knust, mens akterenden var inntakt,
men det er omvendt, baugen var inntakt så sendt som på 1990-tallet.

Det var til å begynne med også mulig å svømme inn i vraket, men etter-

hvert falt det mer og mer sammen.

Nok om det, det jeg egentlig skulle inn på var at jeg planlegger å bygge

en modell av monitoren Thor, som skal kunne kjøre for egen motor på

vannet (fjernstyrt).

Det er en uvanlig båttype, og så vidt jeg vet er det ikke mange som har

bygget den og ihvertfall ikke for fjernstyring, så vi får se, dette blir et

vinterprosjekt og det kommer vel noen ord og bilder underveis.