Hvor kommer ordet natur fra?

Etter å ha fått installert fiberoptikk til datamaskinen, har jeg brukt mye
tid på å kikke på en del historiske myter og fakta.

Et av mine favorittfelt er vikingenes historie og deres liv, og man kommer
da selvfølgelig inn på Amerikas oppdagelse og Leiv Erikson.

Nå er vel også det et spørsmål om hva som er korrekt, og vi vet idag
at Bjarne Herjulfson seilte langs kysten av det amerikanske kontinentet
før Leiv Erikson.

Mens jeg holder på med dette, kommer jeg på noe som jeg var opptatt
av for noen år siden, ordet anno som ofte brukes i historiske sammen-
heng.

Jeg vet jo selfølgelig hva det betyr, men hvor kommer det fra?

I en bok jeg leste sto det skrevet "Anno .... ante cristum natum".

Årstallet husker jeg  ikke, så jeg har bare markert hvor årstallet sto,
men setningen er det som er interessant.

Tilbake til ordet anno - ablativ er et gramatikalt kasus som betyr
frastedsbestemmelse, altså hvor kommer ordet fra?

Forklaringen var noe enklere enn hva jeg på forhånd trodde, for opp-
rinnelsen var omtrent det samme som idag - anno kommer fra annus,
og betyr akkurat det samme, år, eller året.

Anno .... ante cristum natum ble brukt som eksempel, så der kom den
setningen igjen.

Jeg er født nysjerrig, og nå hang jeg meg opp i ordene ante og natum.

Ut ifra sammenhengen ante jeg hva ordene betød, men jeg måtte få
det bekreftet.

Ante betyr før  og natum betyr fødsel, og dermed betyr setningen
før kristi fødsel.

Da jeg søkte på natum, sto det i forklaringen at natum og natur
kommer fra samme ordet, (natus latin masculin - nata fem.), og at
i en veldig tidlig form betød ordet fødsel!!!

Det forklarer jo betydningen av natur i en noe videre betydning -
naturen gjennfødes hvert år, og uttrykket naturlig egenskap og
medfødt egenskap blir jo helt innlysende.

Ord er morsomt og spennende, og det gjelder også språk.

I ett av innleggene på youtube kom innleggeren inn på at mye av
det engelske språket egentlig kommer fra skandinavisk, og som
eksempel ble bl.a. nevnt them, they og window.

Når vi vet at i riktig gammel norsk var th formen ganske vanlig,
og vi finner den igjen i det islandske språket, som er ganske likt
det gamle norske.

Flere steder i norge sier de dei, så dermed er dem og dei idag
akkurat det samme som i engelsk,  men vi har sluttet å bruke th
formen - morsomt.

Ser vi på window, så er heller ikke det så fjernt fra norsk, en liten
justering på uttalen, så er det så og si likt.

På engelsk blir uttalen omtrent som windou, og hvis vi fjerner o'en
og bruker enkel v, så er det norsk, noe som ble presisert av hun
som holdt innlegget.

Det engelske språket er fullt av slike sammenfallende ord, så
kanskje det er en naturlig/medfødt egenskap at vi har lett for
å lære engelsk?