Skulptur med mine øyne....

Av og til blir det vanlige og normale litt kjedelig og jeg får

lyst til å se ting litt anderledes.

Noen mener det bare er noe tull og det skal de så gjerne få 

lov til, men jeg liker å se ting på min egen måte og jeg har

funnet fram til en form og stil som passer meg, så får folk

bare få mene hva de vil.

De herlige pingvinene ved strandpromenaden.



___________

Skulpturer med mine øyne....

Skulpturer kan ha mange forskjellige uttrykk, avhengig av tidspunktet på 

dagen og lys, men vi kan også skape vårt eget uttrykk ved å manipulere

farger, form og struktur.

Her kan vi nesten se et mannsansikt, med panne, nese, hake/munn og 

øye med en pupill midt i - bare å bruke fantasien.

________

Lek med bilder...

For endel årsiden oppdaget jeg denne falleferdige løa på den andre

siden av et jorde oppe ved Bispeveien og jeg syns den var litt flott

som fotomotiv og tok et par bilder av den.  

Jordet foran var jo ikke så veldig interessant,

så det ble masket vekk.

Her er samme bildet etter at jeg hadde beskåret

det litt og forsterket fargene

Her har jeg beskåret litt til, for å få et mer

"kompakt" bilde og var vel egentlig

fornøyd med det, men....

Jeg hadde fått en idé om å gå litt utradisjonelt

til verks, så det ble noen runder med photo shop

og jeg syns resultatet ble litt morsomt.

Folk som har sett et utprint av bildet har trodd

at det var malt, da jeg også maler, men dette

er bare et fotografi med litt "shoping".

Klikk én gang på hvert bilde for å blåse de opp.

Som jeg har vært inne på tidligere, så bruker jeg mye tid på bildene

og bildet er ikke ferdig når jeg har trykket på knappen og bildet ligger

på brikken i kameraet.

Det er ofte etterarbeidet med bildet som er det morsomme og det 

kan fort gå en time med bare ett enkelt bilde.

_____________

Sommerminner

Nå som høsten er kommet og det snart er full vinter, er det

godt å sitte inne i varm med kaffekoppen og snuse litt på 

bilder man tok i sommer.

Den sommeren var jo ganske spesiell og for mange ble den

nok i varmeste laget.

Jeg er en av de som koser seg i varmen og nå gruer meg for

en lang kald vinter.

Da er det godt å ha noen inneaktiviteter.

Bildene under er fra sist sommer, med mange flotte solned-

ganger og det gir lyst og anledning til litt innearbeid.

Jeg bruker mye tid på å bearbeide bilder og er aldri ferdig

med et bilde i det jeg trykker ned utløseren.

For meg er det bare begynnelsen og jeg fotograferer ofte

med det for øyet at det skal jobbes videre på mack´n.

Bildet under er ett av flere av samme motiv og samme 

øyeblikk, men med litt forskjellig lukkertid og jeg bruker 

alltid manuell innstilling på slike motiver, det gir flere valg-

muligheter til et ferdig bilde.

Overeksponerte bilder er pyton, så jeg passer på å eks-

ponere alternative eksponeringer og gjerne noen som er litt 

undereksponert, som bildet under og det gjør at brygga og

båtene ved brygga blir altfor mørke, men det var sola jeg 

var ute etter, så det ble derfor den jeg tok hensyn til og det

ble plukket ut det utsnittet som var aktuelt.

Etter å ha gjort ferdig bilde nr. 2 så jeg muligheten til flere

varianter og da jeg er glad i grafikk, fikk jeg lyst til å gå 

litt den veien og resultatet ble det store bildet.

Det originale bildet slik det fremstår uten noen form

for manipulerimg.

Bildet er fotografert fra brygga i Tønsberg

og er et utsnitt av bildet over.

Samme bilde, men et utsnitt av forrige bilde og manipulert

for å få en mer "grafikk" effekt.

____________

Et tilbakeblikk....

For en del år tilbake fikk en venn og dykkekompis av meg en
forespørsel om en litt spesiell dykkejobb.

Oppe i Sognefjorden, i Aurland ligger det et kraftverk som slipper
store mengder av friskt brevann rett ut i havet og dette satte 
fantasien igang hos noen som så muligheten til å ta vare på dette
vannet og få fraktet det til steder med vannmangel.

Det har opp igjennom tidene vært mange idéer, alt fra å frakte
isfjell til mere håndterbare  løsninger, men idéen nå var å slepe en 
gigantisk pølse fyllt med ferskvann til steder som sårt trengte vann.

Jeg husker ikke helt hva firmaet het som hadde denne idéen, men 
det var noe sånt som "Nordic Water Supply" eller "Norwegian Wa....."

Nok om det, de fikk konstruert en "pølse" som var 112 m lang, 8 m 
bred og 6 m dyp.

De var bekymret for hva som ville skje med vannet når det ble 
liggende lagret i pølsa over tid, da det ville ta tid å slepe denne pølsa 
til de stedene det gjaldt.

Tom Erik, min kompis kjendte noen av folkene i firmaet med pølsa
og var blitt spurt om det var mulig å få sjekket vannkvaliteten med
henblikk på evt. algevekst.

De hadde spurt en lokal dykker om han kunne dykke inn i pølsa og
fotografere, for å muligens kunne se groing av alger osv., men han 
ville ikke ta jobben.

Tom Erik ringte meg og lurte på om vi kunne ta jobben, og da vi 
hadde gjort noen dykke-stunt tidligere, ble svaret etter en kort 
tenkepause, ja, det gjør vi.

Vi visste ikke helt hva vi gikk til, men med litt galskap i blodet, dro 
vi opp til Aurland og fikk nødvendig info av en representant av 
firmaet.

Det var blitt litt sent på dagen og snøen lå fremdeles, så det ble tidlig
mørkt. 

Neste dag dro vi med en lånt båt ut til pølsa og begynte forbered-
elsene.

I enden av pølsa var det en konisk stålkonstruksjon, som var stedet 
hvor slepe-wire eller linen de skulle bruke til slepet ble festet.

Her var det også et mannhull med en leider ned i stålkonstruksjonen 
eller konen som vi kan kalle den. 

Sjakten ned leideren var så trang at det var rett og slett plundrete å 
komme ned med fullt utstyr, sammen med fotoutstyr.

Pølsa var også helt full av vann, så vannet sto også helt opp i sjakten.

Det var umulig å bøye seg, så en måtte gå oppreist hele veien ned,
som forsåvidt var greit, men med fotoutstyr og svømmeføtter i
hånda samtidig som du skulle holde deg fast gjorde det hele litt
ukomfortabelt.

Konen var bygget rundt flere runde "Spant", med hull i midten og
vi måtte gå med bena først inn i hullet i spantet.

Mellom disse spantene var det ganske kort avstand, så vi måtte gå 
videre gjennon hullet i neste spant, og vi måtte også lirke dykkeflasken
over kanten på hvert spant, så den ikke skulle hekte og det var i alt tre 
stk. spant før vi kom inn i selve pølsa og kunne få på svømmeføttene.

Vi kunne ikke være inne i pølsa samtidig, da det måtte være én person 
oppe av sikkerhetsmessige grunner, selv om det egentlig var komplett
umulig å hjelpe en med problemer, fordi sjakten med leideren ned var
så trang at det var umulig å bøye seg.

Vannkvaliteten var så vidt vi kunne bedømme bra, vi så ingen tegn til 
algevekst og det ble fotografert og filmet og bilder og film viste ingen
tegn  til groing og alger trenger også lys for kunne vokse og formere 
seg, så jobben ga vel antagelig det svaret de hadde håpet på.

Om jeg var blitt spurt idag, med samme fysikk som den gang, om jeg
kunne gjøre den jobben, ville svaret blitt: "Ikke f...", men det gikk jo bra 
da, jeg sitter jo her og skriver.

________

Klåstadskipet

Selve skipet er ferdig, men hele riggen mangler fortsatt men 
blirbforhåpentlig ferdig til 6. september, som er planlagt dato
for sjøsetting.

Det er blitt en laaang båt.

Litt morsom perspektiv å se skipet fra.

Nesten litt majestetisk på sin plass ved "Vikingodden".

Hele båten er tjærebredd utvendig og innvendig 

og dørk/tiljer er tatt ut for å få god tørk.

Alene igjen står beddingen hvor skipet blir bygget.

Ser litt tomt og ensomt ut.

Her er Klåstadskipet kommet i godt selskap 

med de andre vikingskipene.

Tønsberg har noe å være stolt av.

Jeg savner Irland....

Ja, jeg savner Irland og skulle gjerne vært der igjen, men kanskje
det blir en tur til neste år, hvis helsa holder og jeg planlegger litt.

Dunguaire Castle som fikk meg til å

reise til Irland, første gangen.

"Puben min" i Kinvara hvor jeg har hatt

glede av mye god musikk og

"noko attåt"!

Irene er noen kunstnere på mange områder

og ikke minst på det poetiske området, men

de er også noen filosofiske livskunstnere.

De har en kultur som vi totalt mangler

her hjemme i Norge og de viser det

i dagliglivet, gleden ved å glede.

En skal tidlig krøkes o.s.v. og det gjør de

så absolutt i Irland.

Fargerike puber på nesten hvert hjørne.

Fargerike båter i alle småhavner og det

gjelder også på husene.

Alle oldtidsminnene, som for eksempel

portalgraven "Poulnabrone" som er fra

ca. 3000 år før kr.f.

____________

Sensommer på Slottsfjellet

Slottsfjellet er et sted hvor jeg liker å gå alene, men det må gjerne 

være andre mennesker der, men jeg vil som regel ikke gå sammem

med noen.

Å bare gå å rusle uten å prate og uten å måtte bli enige om hvor man 

skal gå, er medisin for sjel og sinn.

Man er vel litt sær og litt asosial, eller kanskje passer usosial bedre.

Det høres ihvertfall bedre ut.

Uansett, så er det godt å tilbringe litt tid helt alene der oppe, så får

man heller være sosial i andre sammenheng.

Når jeg går langs ringmuren og lar fantasien få litt rom, kan jeg nesten 

se for meg folk med klær fra middelalderen som også går langs muren

og kanskje drømmer seg bort de også.

Ned mot Nordbyen, rett opp for kajakklubben ligger det som blir kallt

"vestkastellet".

Der er det sjelden mennesker og der kan man sitte i fred og ro og la

tankene vandre dit de selv vil - plassen for de utenkte tanker.

Bildene under tror jeg at jeg tok ifjor en gang - kanskje det var i forfjor

eller et helt annet år?

Det spiller egentlig ingen rolle på et sted hvor tiden på en måte står stille.

Litt usikker på om dette har vært en port eller

en bygning.

 Litt av ringmuren på nordøstsiden 

av tårnet.

Ruinene av Mikaelskirken.

Heldige dyr, med nok av naturlig fôr.

______________

Leke seg litt med malerier....

Når man kjeder seg, noe jeg egentlig sjelden gjør, men hvis, så 
dukker det av og til opp noen kreative tanker.

Jeg har fotografert stort sett alt jeg har malt og lagt det inn på 
Macken og noen ganger får jeg idéer ved å sitte å bla i
ting jeg har malt tidligere.

For mange år siden irriterte jeg meg stadig vekk over fire små 
lerret, som jeg av en eller annen grunn hadde kjøpt, uten noen 
egentlig tanke på hva jeg skulle med de.

De var ikke på mer enn ca. 20x20 cm. og ikke den store
utgiften, så det var ikke det som irriterte heller.

Vel, en dag gikk jeg igang med en palettkniv og hvit oljemaling
og begynte å lage et mønster basert på et sentrum hvor jeg 
dro ut linjer i et solstråleformet mønster.

Etterpå la jeg på farger i et tynt lag så det hele ble på en måte 
litt pastellaktig.

Dette ble gjort med alle fire lerettene og det var mere tidtrøyte 
enn noe egentlig forsøk på å skape noe.

Disse lerretene ble liggende i flere år inntil disse også ble foto-
grafert og lagt inn på Macken og en kveld begynte jeg å leke 
med de og forsøkte flere teknikker for å prøve å få noe ut av de.

Det endte opp med mye rart, men noe likte jeg og selv om de
ikke ble noe kunstverk, så ble det morsomme bilder.

Noen av de har jeg tidligere lagt ut på Face Book, men det ble
laget ganske mange varianter, så jeg putter inn ett her som ble
til gjennom tre trinn og kallt abstrakt blomst i tre trinn.

Dette er bildet slik som det ble malt med palettkniv

og litt svake farger.

Samme bilde, men med fargene kraftig forsterket.

Fargene er ikke forandret på, men det er lagt til sort  og

bildet er blitt manipulert med flere teknikker.

Det morsomme med datamanipulerte bilder er at hvis du jobber

uten å nøye beskriver hva du gjør i hvert trinn, så er det så å si

umulig å lage det samme bildet én gang til, så det blir på en måte

en original, selv om det er et foto av et maleri, og det blir et helt

personlig uttrykk.

_____________

Lek med foto....

Fotografering er ikke bare en hobby, men også en lidenskap.

Når man først er hektet, så har det innvirkning på hele livet ditt 

og ditt syn på verden blir også gjerne forandret, for uansett hvor 

du befinner deg og uansett tid, så ser du hele tiden fotomotiver.

Du behøver ikke være bevisst på det der og da, men det vil

automatisk legge seg inn noe info på "hard discen" og du har 

puttet inn tanken på at dette skal jeg fotografere en dag.

Er du skikkelig hekta, så drar du med deg kameraet overalt.

En kald vintermorgen skulle jeg som vanlig avgårde for å trene 

(det skjer to ganger i uken).

Dette er bare vedlikeholdstrening og trening for å holde

slitasjeskadder litt under kontroll.

Nok om det, ihvertfall så var det en kald morgen i vinter, med 

skikkelige frosne bilruter og istedenfor å begynne å skrape, satte 

jeg meg bare inn og startet motoren for å vente på at vinduene 

skulle bli klare.

Vel, å sitte der å glane på is-roser satte meg på en idé og løp 

opp etter kameraet.

Det ble en rekke bilder av is-roser og senere, på kvelden ble jeg 

sittende å studere bildene.

Et av de syns jeg det var noe ved og tok et utsnitt som jeg ble 

sittende å leke med og det ble til at jeg kjørte opp kontrasten, 

tok et nytt utsnitt og forsterket fargene.

Ikke så veldig spennende, så jeg prøvde å legge inn noen nye 

farger og endte opp med det nederste bildet.

Et utsnitt av en frossen bilrute.

En kraftig økning av kontrasten og forsterkning

av fargene.

Litt lek med farger, så ble det ihvertfall et annet uttrykk.

Jeg er nok noe mer enn hekta på foto, da jeg også maler,

selv om det normalt er figurativt, så har jeg også sansen for

det abstrakte og non-figurative og derfor liker jeg også å 

sitte å "røre" og leke med fotografier.

Resultatet over er ikke ment å være noe annet en resultatet

av å kose seg med et glass rødvin og leke med bilder på

Macken.

Kanskje noen liker det, mens andre syns det bare er rør.

But, so what?

_________________