Pensjonist tilværelse....

 Nå er jeg pensjonist på det 12 året og stortrives i den rollen.

Jeg har et par ganger blitt spurt om jeg har noe å gjøre og om jeg får tiden til å gå på en grei måte som pensjonist.

Vel til det har jeg svart at tiden ikke strekker til, fordi det er mye jeg holder på med og døgnet har bare 24 timer og jeg må også få meg litt søvn, men jeg sover maks 4 timer i døgnet så det blir jo litt tid til hobbyer og andre aktiviteter, som f.eks. maling, som jeg tok opp etter et hjerteinfarkt i 2001, med beskjed om at jeg skulle ta det med ro.

Det er jo feil mann å si det til, da jeg har vært propell det meste av livet og har ikke fått med meg dette med å ta det med ro.

Jeg er egentlig utdannet typograf og har jobbet mange år i den grafiske bransjen, inntil jeg ble regelrett head hunted til Norsk Sjøfartsmuseum som fotograf og dykker med fotografering over og under vann i forbindelse med bl.a. marinarkeologi.

Det ble 8 år som fotograf på muséet inntil fam. ville flytte tilbake til Tønsberg.

Eksen var lærer, og det var hennes lønn vi levde på det første halvåret, men som nevnt over så er ikke jeg laget for å sitte stille, så jeg fikk meg kompetanse som dykkeinstruktør og startet en dykkeforretning og drev også med import av undervannsfotoutstyr og hadde egentlig to adskilte firmaer og solgte både som grossist og detaljist fra egen butikk.

Dette holdt jeg på med i ca. 20 år, med de tre første årene med import og postordre mens vi bodde i Oslo.

Firmaet har egentlig eksistert til inntil for to år siden, men ble i praksis egentlig lagt ned p.g.a. sykdom i 1997-98 og etter å vært sykemeldt i ett år fikk jeg også et hjerteinfarkt og da var det totalt slutt på alt som hadde med dykking å gjøre,

I noen år (10) så arrangerte jeg også turer til Rødehavet for undervannsfotografer og var da reiseoperatør og reiseleder for en gruppe dykkere/fotografer og vi bodde da ombord i en båt fra vi kom ned, til vi skulle reise hjem igjen og jeg har reist fra Eilat til Sharm el-Sheikh gjennom Sinai 10 ganger ur/retur med bil, så det blir tilsammen 20 ganger gjennom Sinai ørkenen.

På seks av turene hadde jeg også med min sønn, som dykket i Rødehavet første gang som 12-åring.

Som nevnt over, så begynte jeg å male  da jeg fikk et hjerteinfarkt og beskjed om å ta det med ro, men det funket dårlig, så jeg kjøpte meg noe maling, lerret og pensler og begynte å male, etter å aldri ha malt noe som helst, men den som intet vover, intet vinner og jeg ble bitt av basillen og holder på enda, selv om det har vært noen lange pauser.

Nå er jeg igang igjen, men det blir litt i rykk og napp, da jeg også har en veteranbil som jeg skrur på.

Det er en bil jeg bruker i det daglige, men jeg er med i en veteranbilgruppe hvor det er en flokk med godt voksne karer og jeg er vel den eldste.

I et slikt miljø blir du mobbet hvis du setter bilen inn på et verksted.

"Dette må du vel kunne klare selv".

Min bil, er en Mercedes 200 fra 1988 og den gjør jeg mye med selv, men etter alvorlig sykdom for snart fem år siden og en skadet rygg, så er det endel ting jeg ikke klarer å gjøre selv, men nå er den godkjendt i EU-kontroll så da blir det to år til neste gang, men det er vel snart jeg selv som blir bremsen, for jeg fyller 80 neste år, hvis jeg lever så lenge.

----

 

Under har jeg noen bilder jeg har malt og det er bare amatørbilder, da jeg ikke har noen form for skolering og har bare rotet litt for meg selv, men jeg har stor glede av å holde på med dette og når jeg får på meg malehabitten, noen gamle fillete linklær og kanskje et glass rødvin så er livet herlig og det spiller ingen rolle hva det blir, men problemet er at det blir mange lerret stående.

Jeg har etterhvert, for å spare litt på gryna, malt over noen lerret hvor det ikke er blitt noe særlig bra resultat, men av og til kommer det noen glimt som jeg er fornøyd med og det er også blitt solgt noen bilder og det henger bl.a. 9 bilder i Sverige etter at to svensker fikk se noen av bildene og fikk tenning og bare måtte ha, så den ene kjøpte 3 bilder og den andre kjøpte 6 bilder.

Det var noen bilder jeg hadde hengende på en pub og driveren av puben visste at jeg hadde noen bilder og spurte om jeg ikke kunne henge noen i puben og det ble gjort og det medførte salg.

Motiv kan være hva som helst, men naturbilder er jeg ikke noe glad i å male, da det blir for mye pirk og jeg er ingen tålmodig person.

I en periode hadde jeg tenning på å male stener og det var greit, da det var enkelt å male uten for mye pirk og alle stener er forskjellige så du kan forme de som finner for godt, men siden jeg også er ivrig fotograf, så har jeg ofte først fotografert stener, gjerne i strandsonen, da de er blit slipt av havet.

Jeg har også malt endel aktbilder og de har jeg faktisk fått mye skryt for. og det er jo veldig hyggelig at noen setter pris på det en gjør og de har jeg også solgt  for en hyggelig pris slik at det blir noen kroner tilbake til maling, penseler og lerret.

Blandt bildene under som bare ble rasket sammen i sofaen for å ta et bilde av de, så er det bildet av stenene som henger på veggen, et som jeg selv liker og ikke er interessert i å selge, forøvrig størr. 60x90.

Bildet under er hverken fugl eller fisk, men ble forsøkt malt etter et foto av en bjørkelund jeg kom over, men jeg har malt det motivet tre ganger uten å få til noe som jeg er i nærheten av fornøyd med.

Solsikken er jeg heller ikke fornøyd med, så det får Van Gogh ha alene - han har jo bevist at han kan, men så er det jo det da at det er ikke bestandig resultatet som gjelder, men prosessen og som nevnt over så koser jeg meg med å sitte å kline litt på lerretet.

  

Vel som pensjonist så er det mere jeg holder på med og fotografering er noe jeg har holdt på med siden jeg var bare en guttunge og begynte med moderns gamle

kassekamera, eller box camera som det også kalles.

Begynte tidlig å interessere meg for mørkeromsteknikk og resultatt av det endte jo med jobben på Norsk Sjøfartsmuseum.

Liker også å eksperimentere litt med bildene og et resultat er det som kan sees under og ble laget for å bli et "profilbilde" på face book og det forteller jo litt om hva jeg driver med.

 Jeg har i et tidligere liv også vært musiker og spillt på danserestauranter og i selskaper, men den gang på trommer (trummis).

Det hele startet i guttemusikken med althorn, flygelhorn og kornett før jeg etterhvert grep tak i en saksofon og følte meg straks hjemme med den, men den ble lagt på hylla etterhvert og jeg holdt meg unna den i ca 52 år, før jeg tok det opp igjen for noen år siden og trommene får nok ta skylda for det avbruddet.

I de siste årene er det blitt mye spilling i forb.m. jam sessions på puber og det trives jeg godt med og bildet under er fra Saxon King i Horten.

Jeg er alltid litt skjeiv, da høyre benet er kortere enn venstrebenet, så folk som har sett foto av meg på scenen har kommentert det og har spurt: "Er du høyre mann eller, du heller alltid mot høyre".

Som nevnt over så er bil også en del av interessen, men ikke nye biler, men biler som jeg skjønner noe av når jeg åpner panseret.

Hadde i en periode en 1975 mod. BMW, som jeg gjorde en jobb på karosseriet med og mye lakkering, samt skifte av topp-pakning og litt sveising samt lakkering.

Jeg har egentlig et "handicap", da jeg ikke skjønner helt at jeg ikke uten videre kan alt, men det har medført at jeg har lakket en hel bil og del-lakket to andre, og det samme gjelder også med sveising - har aldri gått på noe sveisekurs, men man lærer av å prøve og ikke gi seg.

Det jeg ikke har nevnt er at jeg sammen med barnebarn også har holdt på med Rc-kontrollerte (fjernstyrte) fly, båter og helikopter og hadde en gang 8 flyklare fly og fire fjernstyrte båter.

Vel, det var litt om pensjonist tilværelsen og hva som har ført til at en fremdeles holder et ganske høyt aktivitetsnivå, selv om det går litt på halv tolv av og til.

Nå har jeg vel vært litt over gjennomsnittet med aktiviteter, men kommer til å holde på så lenge jeg klarer å følge med og med min alder er det jo digg å være engasjert i annet enn fotball og serier på TV, da den kvittet jeg med for mer enn 30 år siden og har ikke hatt TV siden og det er, tror jeg det som har holdt aktivitets-nivået oppe så lenge og ikke har tenkt å gi meg før jeg blir "planta" i bakken.

PS! angående bilen, så er det vel ikke  helt det man tenker på som veteranbil, men den er 36 år gammel og det gjør at man er "innafor" i veteranbilmiljøet og hver mandag har vi et slags møte der det går ut på å drikkr kaffe og skryte og juge, som jeg liker å kalle det, men det blir også mye seriøs prating om bil og gutta hjelper hverandre med å løse problemer.

-----