"pirker" litt i deg.
Ikke nødvendigvis fordi de er spesielt gode, men det kan rett og slett
være fordi de bringer tilbake stemningen fra den gang du tok dem.
Ved "Solnedgangskiosken"
Solnedgangskiosken, Grenen og "Den sandede kirke" er tre plasser ved
Skagen som jeg aldri blir lei av.
Alle tre stedene har jeg besøkt både på dagtid, om kvelden og om natten.
Det kan være litt for mye folk om dagen, og ved solnedgang også, når
det er mye folk i Gamle Skagen, men om natten midt på sommeren er det
så stille å fredelig at det er ren nytelse å sitte der og meditere for seg selv.
Ved "Solnedgangskiosken"
Fotoet over ga inspirasjon til å male et bilde, men etter at folk
hadde forlatt stranden, da jeg ville prøve å fange opp den stille
stemningen og følelsen av å være alene der.
"Den sandede kirke"
Den sandede kirke som kan gi inntrykk av å være begravet, slik at bare
tårnet stikker opp er jo egentlig en bløff.
Selve kirken er revet og bare tårnet står igjen, men problemet med sand
som la seg rundt kirken er riktig nok.
En skarvekoloni ytterst på Grenen.
Ute ved Grenen møtes to hav, Skagerak og Kattegat og det blir derfor
skikkelig sjø når strømmen fra de to møtes.
Det anbefales derfor å ikke prøve å bade der, det er direkte livsfarlig.
Naturen skaper de merkeligste former.
Denne "saken" er fotografert i Rødehavet.
Jeg har dykket og fotografert ganske mye i Rødehavet og sett en masse
rare skapninger og saken over kan man jo lure på hva er meningen med.
Hva slags funksjon har den i havet - uansett, morsom er den og gir
assosiasjoner for noen!
Krabaten over gir minner om sol og sommer på øya.
Hver sommer er vi mange turer på "Øya", og barnebarna storkoser seg
og kan boltre seg fritt både land og i vann.
Det er også alltid spennende å jakte på fotomotiver med nærfotoutstyr.
Motivene er ofte rett ved siden av deg, der du sitter.
Noen ganger er det bare å løfte blikket litt opp
så er motivet der, men du må være rask på avtrekket og se
bort fra at kameraet ikke alltid rekker å stille helt skarpt.
"Skrikhalser" er det ihvertfall nok av ved sjøen.
Da kan det istedet være godt å finne sjelefred på gamle stier som
f.eks. ved Hundorp i Gudbrandsdalen, gården til Dale-Gudbrand
som skal ha vært en av de mektigste menn i Gudbrandsdalen på
1000-tallet.
Han og gården er knyttet til Olav den hellige i forbindelse med
innføringen av kristendommen i Norge.
Dale-Gudbrand og hans folk.
Den gang hadde man gudebilder som de tilba og Dale-Gudbrand
spurte kong Olav hvor hans gud var, fordi han ikke kunne se ham.
I det samme kom sola fram og kong Olav snudde seg mot sola og
sa: "Der er min Gud - med lyset", og da alle snudde seg mot sola
slo en av kongens menn med et voldsomt slag istykker gudebildet
av Tor slik at mus, og ormer kom krypende ut.
Gudbrand og hans folk tok så til seg kristendommen, da de så hva som
bodde i sitt "gudebildet".
Bruntoning av denne type bilder kan ofte gi en
forsterket effekt av fred og ro.
"Ein skigard kan'kje vara evig veit du..."
Eller?
Nei. ingenting varer evig!
Fra Gudbrandsdals Lågen.
Her har jeg ikke vært, men motivet er et landskap som
dukket opp i "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu"
fra Vassvika, på NRK, så jeg har forsøkt å male det.
---
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar