Han var en av "gutta i gata", men var ikke en av de vanlige "hang around"!
Det var tydelig allerede i guttedagene at han gikk litt sine egne veier, og
var aldri en av de ivrige til å være med å sparke fotball på "lekeplassen"
ved Camilla Collets vei.
Jeg kan ikke huske å noen gang ha sett ham løpe.
Jeg husker ham som en med alltid godt humør, og han var en av gutta
som alle godtok, selv om han som jeg nevnte gikk litt sine egne veier,
og var aldri en av de som hermet etter "eliten" i kameratgjengen, han
torde å være seg selv, og det overasket ikke at han bl.a. ble forfatter.
Hans første bok, Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter er så
typisk ham.
Hans "Tristesser" blir aldri uaktuelle, og jeg har selv benyttet meg av
flere av dem opp igjennom årene.
Desverre er han ikke blant oss lenger, og gikk bort allerede i 2005.
Jeg har alltid hatt sansen for hans såkallte visdomsord og måten han
laget sin egen vri på enkelte, og skal prøve å "slenge inn" ett fra tid til
annen i bloggen, og her kommer det første.
Han tok mangel på ros som et tegn på stum beundring!
_____
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar