Ønsker!

Hvorfor ønsker vi alltid det vi ikke har!

Logikken sier jo at det nødvendigvis er det vi ikke har vi ønsker, men det
er ikke helt der jeg tenker.

Hvorfor kan vi ikke være fornøyd med det vi har, og ikke strebe etter å
få allt som er fristende og interessant.

Er det noe mål å ha alt?

Jeg tror det er endel kjellere og loft som er fyllt opp med tidligere ønsker
som ikke lenger er fristende og interessante, og som man i ettertid ikke
helt skjønner hvorfor man anskaffet det, man hadde jo egentlig ikke bruk
for det.

Det var bare det at alle andre hadde det!

Uttrykket "stopp verden, jeg vil av" er ikke bare en flåsete kommentar,
men et uttrykk for en form for galskap, som man ikke lenger vil være en
del av.

For egen regning, så må jeg bare tilstå at jeg er en av de som har mye
"greier", men jeg er ikke verstingen., mesteparten er ting jeg har skaffet
meg fordi jeg har mange interesser som jeg holder på med, og ting blir
ikke bare liggende.

Allikevel er det mye av det som jeg ikke egentlig har behov for, men det
er gøy å holde på med.

Problemet er at livet går i epoker, og at i hver epoke skaffer man seg ting
som man har bruk for der og da, men så dukker det opp nye ting, og så
er du plutselig igang med helt andre ting og har dermed også anskaffet
enda flere "ting"  som man bare må ha.

Etterhvert fylles kjeller, loft og garasje opp med ting som ikke lenger
er like interessante, men kaster vi det, gir det bort, eller selger vi det?

Neida, det havner som regel på "lageret",  for som Øystein Sunde sier,
"kjekt å ha, vi får nok bruk for det igjen en vakker dag"!

Det skjer som regel ikke, og resultatet blir ofte at det blir liggende til vi
innser at vi aldri kommer til å bruke det mer, for så etter lang tids lagring
kaster det.

Så igjen, hvorfor ønsker vi alltid det vi ikke har???

_______