blitt ganske alvorlig.
Fra der jeg bor går det en slakk nedoverbakke ned mot sentrum,
og jeg pleier å ha litt god fart nedover når jeg skal "til by'n".
Ligger i det høyeste giret på sykkelen (24 totalt) og begyner å
nærme meg et lyskryss.
Rett før jeg kommer til et sted hvor kantstenene er nedsenket
p.g.a. en utkjørsel, er jeg i ferd med å ta igjen en dame på sykkel.
Jeg har høyere fart enn henne, så jeg ville kjøre inn på fortauet
der hvor kantstenen var nedsenket, men da bestemte damen seg
for å gjøre det samme, og begynner å svinge inn.
Jeg velger da å kjøre rett fram, i gaten, men det skulle jeg ikke
ha gjort, for damen ombestemte seg og svinger ut i gaten igjen.
For å ikke kollidere med henne klemmer jeg inn begge bremsene,
med det som følge at min nye sykkel, med veldig gode bremser,
får full låsing på forhjulet, og jeg og sykkelen gjør en "salto".
Jeg husker at jeg tenkte umiddelbart etter at jeg smalt i gaten,
helvetes forbannet kjærring!
Det var første reaksjonen, og så prøvde jeg å bevege meg.
Jeg må føye til her at jeg går i mitt 70. år, og da er det ikke smart
å drive med slike "hallingkast", men jeg fikk karet meg opp og
prøvde å kjenne etter om noe var røket.
Armer var hele og bena var hele, men jeg hadde fått "grisebank",
det gjorde vondt over alt, men heldigvis ingen egentlig skade,
bortsett fra, etterhvert, hevelser i lår, legger og den ene hoften.
Men som i et tidligere innlegg, hvorfor må kvinner bevege seg
i alle retninger samtidig.
Hvorfor kan de ikke bare fortsette i den retningen de har begynt
på, og hvorfor må de ombestemme seg hele tiden, de klarer jo
også å skifte tema midt i en setning, slik at du plutselig ikke vet
hva de snakker om.
Du kan ikke regne med at du vet hva de vil gjøre, for de skifter jo
mening, helt tilfeldig.
De lever tydeligvis et tilfeldig liv!
______
Godt at alt gikk bra. hilsen Tor
SvarSlett