Religion

Nå skal jeg bevege meg ut i et terreng som jeg ikke er så veldig
trygg på, men som har interessert meg endel.

Jeg tenker ikke på de forskjellige religioner og forskjellen mellom
dem, men hvordan noen oppfatter det å tilhøre en spesifik religion.

Vi i Norge har et ganske så avslappet forhold til det som er den
vanligste religionen i landet vårt.

Vi snakker ofte om at den og den er kristen, men vi tenker ikke
over at alle som er døpt i den kristne tro faktisk er kristne.

Det betyr også at mange av oss er kristne uten å ha tatt et selv-
stendig standpunkt.

Vi bare ble det, fordi våre foreldre sørget for at vi ble døpt.

På en måte ble vi tvangsdøpt, i og med vi ikke fikk anledning til
å ytre oss eller sette oss imot det.

Alle vi som er døpt er kristne, men ikke nødvendigsvis kristlige.

For meg er det en forskjell på å være kristen og kristlig.

Å være kristen betyr at du er døpt i den kristne tro, men for meg
betyr det å være kristlig at du er aktiv i den kristne tro.

Det er sikkert noen som mener at jeg er helt på jordet, men det
kan jeg godt akseptere.

Det jeg imidlertid føler noe merkelig er når enkelte kaller seg
personlig kristne.

Min enkle, kanskje naive, logikk sier at hvis det finnes et begrep
som personlig kristen så må det også finnes upersonlig kristen!

Hvis det å være kristen kort og godt betyr at du er døpt i den
kristne tro, så blir jo begrepet personlig kristen fullstendig
meningsløst.

En annen ting som interesserer meg er hvordan mennesker
opplever at noen av våre nærmeste går bort.

Går bort!

Vi vet jo alle hva det menes med utrykket, men en ting som har
satt seg fast hos meg er at når noen går bort, så innebærer det
at de ikke befinner seg ved siden av oss lenger, men for meg er
ikke personen egentlig død.

Så lenge noen husker en person så lever han/hun videre i noens
bevissthet, de er en del av noens liv.

Du er ikke død så lenge noen husker deg!

Dette ble kanskje litt filosofisk, men tenk deg om og se på din
egen familie, familiemedlemmer eller kanskje også venner som
har godt bort, kan fremdeles ha en plass i livet dit - de lever
videre gjennom deg.

Min søster og mine foreldre er gått bort, men de er fremdeles
med i mitt liv.

De eksisterer fremdeles i mitt liv som min søster og mine foreldre.

Denne filosofien er ikke basert på noen form for religiøs
tenkning, det er bare tanker som har ramlet inn.


                                                     -