torsdag 22. november 2012

"En telefonselgers død"

Odd Børretzen har uttalt at han hater måker - jeg hater telefonselgere.

Etter å ha vært terrorisert av telefonselgere over flere år, har jeg lyst
til å skrive en roman/novelle.

Fra før er det jo vært skrevet "En handelsreisendes død", og jeg har
lyst til å skrive det samme om telefonselgere.

Hva med en historie om en som blir terrorisert av telefonselgere daglig,
for tilslutt å klikke fullstendig, for så å starte en "detektiv-virksomhet"
for å finne ut hvor den pågående selger bor.

Når han har funnet det ut legger han en plan om hvordan han skal
plage selgeren til denne er et nervevrak, for så ta liv av selgeren på en
utspekulert måte.

Bare tanken på dette gir meg en viss tilfredsstillelse.

Hvorfor må alle selgere være dus med dem de ringer til?

Er alle høflighetsformer fullstendig blitt borte?

Når de ringer og jeg tar telefonen presenterer de seg ikke først, men
spør vanligvis: "er det Bjarne jeg snakker med?"

Eller hvis de har et litet fnugg av høflighet: "Er det Bjarne Henriksen
jeg snakker med?"

Det hender at noen bruker både fornavn og etternavn og det vidner
om at foreldrene har klart å lære dem litt om skikk og bruk.

Som regel sprekker inntrykket av noe oppdragelse ganske fort når
de fortsetter med: "Det var hyggelig Bjarne" osv......

Først etter å ha forklart hvor hyggelig det var at de fikk tak i meg
kommer presentasjonen av hvor eller hvem de ringer fra for så å
komme med en lang tirade for å tåkelegge at de egentlig er ute etter
penger, eller for å selge meg noe.

Jeg har opplevd å få telefoner om det samme to ganger på samme
dag, og jeg har opplevd at det har blitt ringt fra samme firma eller
organisasjon om det samme tre dager etterhverandre.

Ved ett tilfelle forklarte jeg stemmen i telefonen at jeg ikke snakket
med uhøflige selgere som ikke presenterte seg på skikkelig måte
og som heller ikke vet at man bruker etternavn når man snakker med
mennesker en ikke er presentert for.

Jeg fortalte også at jeg var drittlei av å få oppringninger daglig fra
folk som ikke hadde annet å gjøre enn å plage folk.

Jeg spurte også om hva slags foreldre han hadde, som hadde gitt
blaffen i all oppdragelse, for så å legge på røret.

To minutter etter ringte telefonen og samme person igjen og truet
med anmeldelse for sjikanering av ham.

Jeg fortalte at jeg håpet han ville gjøre det og la på røret igjen.

Jeg må jo bare innrømme at jeg ikke var overdrevent høflig mot
ham, men jeg er bare drittlei.

JEG HATER TELEFONSELGERE!!!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar