Whisky og vann...

Har lest et eller annet sted på nettet at det hvert år er flere hundre
tilfeller av sykdom i Norge p.g.a. dårlig springvann.

Da sprit brukes som desinfiseringsmiddel, må det være gunstig å
tilsette rikelig med whisky i vannet før man drikker...

                                              -ims
_______

Yesterday!

          Paul McCartney made a song for tomorrow so we could
          dream of Yesterday!

                                                                                          -ims

______

Datamaskiner og deres egne liv!!!

Av og til kan det se ut som at datamaskinen din har et eget liv, som du
ikke har kontroll over, og som tar sine egne avgjørelser.

Ting du legger inn på f.eks. din egen blogg, dukker av og til opp helt
andre steder, og ting som ikke er dine kommer plutselig fram på steder
som tilhører deg.

Et eksempel på dette er et fotografi (fotomontasje) som jeg laget for
mange år siden, mens jeg jobbet som fotograf på det som tidligere het
Norsk Sjøfartsmuseum, nå Norsk Maritimt Museum.

Dette var et såkallt fotomosaikk bilde som jeg laget i forbindelse med
en utgraving (undervannsarkeologi) av en gammel seilskute.

Bildet består av mange bilder som jeg satte sammen, for å få et bedre
bilde av vrakplassen.

Det er som regel veldig dårlig sikt i vannet der hvor det foregår en ut-
graving, og for å slippe å ta ett bilde på større avstand, for så å få et
grumsete bilde, tar man flere bilder på kort avstand og monterer de
sammen til ett stort bilde.

Et mosaikk bilde over restene av en gammel seilskute
som forliste ved Farestad utenfor Mandal.

Bildet ble som sagt laget mens jeg jobbet på Norsk Sjøfarts museum,

men jeg har ikke bildet i min samling, så jeg ble litt overasket da det

dukket opp da jeg søkte på bilder under mitt navn.

Det sto nemlig ikke mitt navn knyttet til bildet - navnet Salthaug, var
det som sto under bildet.

Det er jo litt pussig hvordan datamaskinen klarer å holde rede på at

det er et av mine bilder når det blir presentert under en annens navn,

og den gang jeg jobbet på NSM ble bildene alltid presentert under

Foto: Norsk Sjøfartsmuseum.

Antagelig er bildet "tatt" fra årboken til NSM og brukt i en annen
sammenheng, for jeg kan se en linje som går rett igjennom bildet,
og det må være midten av boken, da bildet muligens kan ha vært
 trykket over to sider.

Vel, nå har jeg fått et av mine produkter tilbake på en måte, mens 

alle de andre bildene jeg laget for museet (flere tusen) er museets

eie, og jeg har ingen rettigheter til de bildene som ble laget i jobb-

sammenheng.

Datamaskiner har tydeligvis, som jeg nevnte innledningsvis, et eget

liv, som vi dødelige ikke har kontroll over.

Det gir jo et litt skremmende perspektiv, eller hur?

______

Hvor trygge er "ferskvarene" i matbutikken?

Sist tirsdag var jeg innom Meny på Farmandstredet i Tønsberg, og
lagde meg en salat, med bl.a. kyllingbiter, i salatbaren.

Dette var på formiddagen, og jeg hadde ikke spist noe tidligere den
dagen.

Kommer hjem og spiser kyllingsalaten, uten dressing.

Vel, salaten gikk ned, og jeg satt og jobbet med bilder på Mac'n,
men etter en stund begynte jeg å føle meg uvel og jeg følte en
begynnende kvalme og litt urolig mage.

Det ble etterhvert ganske så ubehagelig, og det endte opp med
både oppkast og diaré.

Det begynte også å verke i kroppen, og det ble etterhvert ganske
smertefullt.

Hele kroppen føltes temmelig "mørbanket", og jeg hadde store
problemer med å ligge stille, samtidig som alle bevegelser bare
gjorde smertene sterkere.

Jeg hadde store vanskeligheter med å snu meg p.g.a. smerter
og det ble ikke bedre av å hele tiden måtte opp for å kaste opp
og hadde diaré.

Dette varte hele natten, selv om jeg hadde tømt kroppen full-
stendig, så fortsatte brekningene lenge.

Dagen etter var jeg fullstendig utslitt etter å ha vært våken hele
natten, og da jeg forsøkte å spise tynt knekkebrød, så satte det
hele igang igjen.

Jeg ringte til en venninde av meg (tidligere samboer), som vet at
jeg omtrent aldri er syk, og som har arbeidet som intensivsyke-
pleier i mange år.

Det første hun spør om er selvfølgelig hva har du spist?, og jeg
svarer bare en salat.

Hun vil også ha greie på hva jeg hadde puttet i salatbegeret, og jeg
forklarte at det bare var grønnsaker og kylling.

KYLLING!

Selvfølgelig, det måtte bare være kyllingen, for det er lite sansynlig
at salat, agurk og paprika kan sette igang det helvete som jeg hadde
den kvelden, natten og hele neste dag.

Hun var ikke i tvil om at det dreide seg om matforgiftning, og siden
salaten var det eneste jeg hadde spist den dagen, var det ikke noe
problem å finne synderen.

Det ble ikke spist annet enn Korni knekkebrød, i løpet av ons-
dagen og jeg prøvde ta inn litt vann, men det ble ikke værende og
først sent på kvelden følte jeg at det begynte å bli bedre.

Jeg er 100% overbevist om at årsaken var kyllingsalaten jeg hadde
blandet, og min venninde understreket også at kylling må stekes
skikkelig, ellers kan slike ting skje.

Dette vil jeg ikke oppleve én gang til, og det er også første gang jeg
er blitt matforgiftet, selv om jeg har reist en god del i utlandet og spist
mye rar mat, men kylling fra Meny kommer ikke i min munn mer, ikke
fra andre matbutikker heller.

Irlands eldste byggverk!

Fem sommere i rad har jeg tatt noe av ferien min i Irland, og har blitt
"hekta" - både av landet som sådant, og den keltiske kulturen.

Totalt har jeg kjørt noe rundt 17.000 km der og har rukket over store
deler av den sørlige halvdelen.

Leier bil og kjører på motorveien som går ca. midt i Irland, fra Dublin
og over til Galway Bay på vestkysten, og har videre holdt meg på sør-
siden av motorveien, hovedsakelig i Co. Galway, Clare, Limerick og
Co. Waterford.

I Co. Waterford ligger også Waterford City, som har den 5. største
populasjonen i Irland, og er landets eldste by.

Navnet kommer fra gammel-norsk vedrafjordr, og skal bety noe sånn
som værfjorden, eller sauefjorden (morsomt).

Co.Galway og Co.Clare ligger ved  kysten og strekker seg et stykke
inn i landet, og har mange severdigheter og mange fornminner fra den
keltiske kulturen.

I sommer gjorde jeg en endring i reiseruta og dro nordover fra Dublin,
opp til en by ved navn Drogheda, og derfra vestover for å komme til
Slane Castle hvor det har vært holdt flere store, og kjendte konserter,
og under planleggingen av reiseruta oppdager jeg at Newgrange som
disse bildene er fra ligger like i nærheten.

Newgrange ligger sånn omtrent midtveis mellom Drogheda og Slane,
i Co. Meath, hvor også Slane Castle ligger.

Celtic Woman, en fantastisk gruppe har hatt noen utrolig flotte kon-
serter ved Slane Castle.

Ikke langt unna, ved Boyne Valley, (Gleann na Bóinne på gaelic)
ligger Newgrange, Irlands eldste byggverk, som er 500 år eldre
enn Kheops-pyramiden, den største av pyramidene i Egypt og
ca. 1000 år eldre enn Stonehenge.

Ved Boyne Valley finnes en hel rekke med interessante

fornminner og severdigheter.

Newgrange ligger sentralt i Boyne Valley, ikke langt fra

der slaget ved Boyne (Battle of  Boyne) sto.

Newgrange er en enorm gravhaug med en stensetting (stenmur) ved
hele fronten av haugen.

Den hvite kvartsstenen som er brukt, antas å være hentet fra Wicklow,
som ligger mange mil syd for Dublin, ute ved kysten og er blitt fraktet,
antagelig med en form for båt, opp langs kysten og opp elven Boyne.

Må man, så må man!

Det e helt utrolig at mennesker uten noen form for hjelpemidler

har laget denne muren med en slik presisjon.

De mørke eggene i muren kommer fra elven Boyne, og har blitt slipt i
elven i kanskje årtusener.

Irene har en lang tradisjon, arv fra kelterne, med hensyn til bygge-
teknikk med stener.

Fullstendig glattpolerte stener fra elven Boyne.

Inngangspartiet med de rikt dekorete stenene

med typiske keltiske mønster.

Gruppen samler seg foran inngangen for en guidet tur.

Innerst i enden av gangen 

er det et tredelt gravkammer

i korsform.

Taket over gravkammeret innerst
i ganget er laget av steiner som er
lagt slik at de støtter hverandre og
blir bare sterkere når presset ovenfra
øker.

Newgrange er det man kaller et ganggravkammer, og består av en

18 m lang gang som fører inn til et korsformet gravkammer, med

et kammer rett inn og et til hver side som danner korsformen.

Taket i selve gravkammeret er laget slik at det blir bare sterkere

når presset ovenfra øker, og det har holdt seg inntakt og vanntett

i mer enn 5000 år.

Haugen med inngangspartiet og gangen inn til gravkammeret er laget

slik at ved vintersolverv, årets korteste dag, ved soloppgang, klarer

en liten tynn solstråle å trenge helt inn til  det midterste kammeret.

Gangen inn til gravkameret er som nevnt 18 m lang og går i en noe

buet form, så det er bare en veldig tynn stråle som klarer å lure seg

helt inn i gravkammeret.

På utsiden av gravhaugen står det flere gigantiske stener og noen av

de er opptil 3 m høye.

En flere meter høy sten av en bergart som ikke

finnes i området er fraktet langveisfra.

Muren er perfekt bygget opp og det finnes ingen

løse stener.

Ett fantastisk arbeid og en ekstrem nøyaktighet ligger
bak denne muren

Stenene som ligger ved foten av muren er nøyaktig plassert.

Stenene er rikt dekorerte med typiske keltiske mønstere.

Mønster som vi finner igjen i keltisk kunst og

kunsthåndarbeide.

Mønsterene finne vi igjen bl.a. i smykker.

For de som ønsker å besøke Irland er dette et must, og å gå inn i et

gravkammer som er over 5000 år gammelt, gir en helt spesiell følelse.

Det optimale må være å delta på den touren som skjer akkurat ved

vintersolverv, men det er et lotterispill i ordets rette forstand, for det

er så mange som ønsker det samme at det er umulig å etterkomme 

alles ønsker, det er kun et begrenset antall som får den muligheten.

For å kunne få en mulighet til å komme med, må man melde seg på,

og hvem som blir de heldige blandt de påmeldte blir trukket ved et
lotteri!!!

En annen ting som er viktig for de som har lyst på ferie i Irland, skal
du oppleve det ekte Irland, så må du ut "på bygda" - du opplever ikke
det virkelige Irland i Dublin eller i en av de andre større byene.

Den keltiske kulturen og den irske musikken finner du best på små-
stedene, hvor dyktige musikere spiller på lokale puber, og det er
musikk stort sett hver kveld i sommersesongen. 

______

Julestemning?

I formiddag tok jeg med meg kamera og ruslet litt rundt i by'n for å
få litt julestemning.

To ting slo meg, det ble lite stemningsfullt, og det ble ganske farge-
løse og kjedelige bilder.

Jeg liker byen vår og føler meg vel her, men den er ganske fargeløs og
kjedlig, alle hus, ihvertfall nesten alle, er hvite eller ganske lyse.

En annen ting som drar ned stemningen, er alle tiggerne, som sitter med
maks 20 meter mellom hver.

Det starter nederst i Torvgaten og fortsetter til

inngangen til Farmandstredet.

Når du går fra torget og oppover mot Farmandstredet snubler du
nesten i dem, og sånn er det også rundt Farmandstredet.

Det er ikke mange meterne mellom hver tigger.

Alle inngangspartier er "belagt" med tiggere, så du blir mødt av dem
både når du skal inn og når du skal ut, og du blir tilropt hver gang.

Såvidt jeg har fått med meg, er det nå opp til den enkelte kommune
å bestemme om de vil nekte, eller tillate tigging.

Da den muligheten kom, stoppet Oslo kommune tiggingen med en
gang,og jeg lurer på hvorfor vår "dyktige" ordfører (hørte jeg latter)
ikke har sørget for det samme.

Jeg kjenner til flere, som pga. tiggerne kun handler inne på Framand-
stredet.

De parkerer i parkeringshuset og handler inne, uten å bevege seg
mot torget, for å slippe å bli plaget av tiggerne som sitter på rad og
rekke nedover mot torget.

Undertegnede har begynt å handle på Tolvsrød av samme årsak.

Jeg må riktignok igjennom bomringen, men med de nye prisene på
parkeringen på Farmandstredet, blir det allikevel billigere.

Jeg anbefaler alle andre å gjøre det samme.

Rett ved alle inngangspartiene sitter det tiggere.

For å bøte på den ekle følelsen bestemte jeg meg for å ta noen kvelds-
bilder, uten tiggere.

Jeg bruker et digitalt kamera med muligheter for korrigering av hvit-
balansen (fargeriktige bilder), men tenkte at jeg vil ta bilder uten å
foreta noe korrigering, slik at det ble litt varmere stemning.

Fotografert i Storgaten, fra torget mot biblioteket.

Storgaten fra torget mot domkirken.

Julegranen tar seg flott ut i kveldslyset.

Øvregate fra Torget og mot "Grandhjørnet".

Torggaten sett fra Torget - uten tiggere!!!

Det eneste jeg savner er snø og flere mennesker, det hadde skapt

mere stemning og mere liv, men jeg var kanskje litt sent ute.

Én ting har jeg lurt på i julegatene, både i Storgaten og Torvgaten

er det hengt et banner med reklame for en Pippi-forestilling på

Nøtterøy.

Finnes det ikke bedre måter å promotere en forestilling på enn å

dekke over pynten i julegatene.

Det var en meget dårlig løsning.

______

Juletorg i Tønsberg

I alle år har det vært et stort juletre på torget i Tønsberg og selvfølgelig
også i år.

Det som har blitt en tradisjon, er at barnehagene i distriktet lager juletre-
pynten og det er blitt veldig vellykket.

Det er morsomt å gå rundt treet og se på hva ungene har klart å få til
med litt hjelp fra "tanter" og "onkler" i barnehagen.

Litt desembergrått på selve torget, for solen klarer ikke

å komme over hustakene.

Det er ikke helt julestemning på torget uten snø, så en desemberdag
kan virke litt grå, men gå litt ned mot julegranen, så kommer jule-
stemningen bedre fram.

Unger og juletre blir alltid julestemning, selv om

snøen mangler.

Her kommer et litet knippe av hva ungene har fått til, men av naturlige

grunner blir det bare de nederste som fotografen har fått fanget.

 

Det har vært mye fin jobbing i barnehagene, med mange 

engasjerte barn og noen "store barn".

Barnehagene har gjort en fantastisk flott jobb, og så gøy det må ha

vært for ungene.

______

"Jeg hater måk.." - jeg mener trillekurver!

Meny ved rundkjøringen  ved Heimdal, har kvittet seg med de små
handlekurvene som måtte bæres, slik at det kun er trillekurver igjen.

Det er antagelig greit for de fleste, men undertegnede er ikke happy
med den løsningen.

De små bærekurvene var greie for oss med liten husholdning, som
ikke har så store innkjøp av gangen.

Gulvene hos Meny ved Heimdal er belagt med fliser, med fuger
mellom flisene som da selvfølgelig er korrekt lagt, med nedsenkede
fuger.

Når du da kommer med trillevogner med hjul av hardplast, så blir
det ganske mye støy og når samtlige i forretningen triller rundt
med slike rakleverk så blir det temmelig mye i unødvendig støy.

En annen ting er at noen av oss begynner å komme opp i årene,
med dårlig rygg o.s.v., og for egen del er det noe av hverdagen.

Derfor er det bedre med mindre kurver som er lettere og bære
slik at vi slipper å bøye oss for å legge varene i kurven, det er
ikke alt som tåler å slippes fra "ståhøyde"-  f.eks. egg.

Trillekurvene kan jo også bæres, vil nok noen tenke, men de er
tyngre og mer "klumpsy" å bære, så det blir til at man triller.

Jeg er ikke happy med raklede og bråkete trillekurvene, så fra
nå av blir det handling i den forretningen som har bærekurver.

Det var tydelig at det ikke bare var undertegnede som gjerne
ville ha bærekurvene, fordi det var de som først ble borte i
stabelen av handlekurver.

Neste gang Meny Heimdal, sjekk hva kundene ønsker, det
er tross alt de dere lever av.

______

Stereo photo

Da jeg var rundt 15 år gammel lærte jeg en teknikk med å kunne
betrakte stereobilder uten noen form for hjelpemidler, som f.eks.
en stereo-betrakter.

Før dette hadde jeg ikke engang hørt om stereobilder, så for meg ble
det som en tryllekunst å få det til.

Dette har alltid fascinert meg, og jeg var også senere, da jeg arbeidet
ved Norsk Sjøfartsmuseum, i kontakt med praktisk bruk av teknikken.

Man måtte ha to bilder av samme motiv, men de var tatt med en liten
forskjell i vinkel, det vil si at det ene bildet er tatt fra et punkt litt til
siden for det første.

Det kan være vanskelig å se forskjellen på bildene ved første øyekast,
men begynner man å studere fotografiene vil man se at det er en liten
forskjell.

En enkel måte å fotografere på er å bruke f.eks. lokket på en sko-
eske.

Legg lokket med oversiden ned, slik at kantene på lokket stikker
opp.

Plasser et kamera til venstre i lokket, med fronten mot den kanten
som vender mot motivet og ta et bilde, for deretter å flytte kameraet
sideveis mot høyre side, fremdeles med linsen mot motivet og ta et
nytt bilde.

Du har nå tatt to fotografier med en liten avstand imellom, på samme
måte som vi ser med to øyne som har en liten avstand imellom seg.

Print ut bildene, hver i en størr. ca. 8 cm bredde, høyden gir seg selv.

Klipp ut og montér bildene på en papplate e.l. med ca. 5 mm
mellom bildene, og pass samtidig på å montére bildet tatt til høyre
i sko-lokket til høyre på papplaten.

Nå begynner det spennende, vi har nå to bilder ved siden av hver-
andre, som er fotografert omtrent som øynene våre ser hva som
ligger i forkant og hva som ligger bakenfor i motivet.

Teknikken med å kunne se bildene som ett tredimensjonalt bilde
uten noen form for hjelpemidler er for noen vanskelig å få til med
en gang, men jeg skal prøve å forklare det.

Hold papplaten med de to bildene ca. 30 cm fra deg, litt lavere
enn blikket ditt og se rett fram.

Før deretter platen med bilden opp foran øynene dine mens du
ser igjennom platen uten å fokusere på noen av bildene.

Prøv å ikke se direkte på noen av bildene, men prøv å se med litt
sløret blikk igjennom platen, slik at du egentlig ikke har fokus på
noen av bildene.

Du skal nå kunne se tre uklare bilder, og det midterste bildet er
en blanding av høyre og venstre bilde.

Det kan være en hjelp å blingse kraftig, slik at du ser fire bilder
som er uklare og hvis du nå langsomt slapper av i øynene, vil de
to midterste bildene gli isammen til ett bilde.

Hvis du får det til, vil du se et tredimensjonalt bilde, hvor du kan
se hvor alle ting i bildet ligger i forhold til hverandre i dybdeplan.

Dette er samme sak som når vi ser i en slik ViewMaster som var
veldig populær for ca. 30 år siden, med mange Disneybilder.

Det er slik vi ser ting i virkeligheten, vi må ha to øyne for å kunne
bestemme hva som ligger foran og hva som ligger bak i synsfeltet.

Det kan du sjekke ved å se på et tre med det ene øyet lukket,
da blir det vanskelig å se hvilken grener, eller blader som ligger
foran eller bak i forhold til hverandre.

Det første bildet er tatt ved å legge tyngden først på det

ene benet, for så å ta det neste ved å flytte tyngden

over på det andre benet.

______

Walkera G-2D gimble for GoPro

GoPro Hero 3 action camera er jeg blitt glad i, og det blir bare mer og
mer brukt, selv om jeg har et digitalt speilrefleks kamera som hoved-
kamera.

Ved bruk av full vidvinkel (170 grader) får man en ganske spektakulær
effekt, og når man lærer å utnytte den, kan det bli endel spennende
bilder/opptak.

Jeg har i et tidligere innlegg beskrevet hvordan jeg laget en steady cam
rigg, (5. juni 2013) og den har jeg hatt mye glede av.

Problemet med den er at den er noe følsom for vind, og det blåser jo
stadig vekk, så det er ikke alltid den er hensiktsmessig å bruke.

Det som har kommet sterkt inn på markedet i løpet av de 2-3 siste
årene er forskjellige utgaver av gimble, med børsteløse motorer.

Alle som har RC fly, helikopter, droner og båt som hobby, og samtidig
har en eller annen for for action camera har oppdaget behovet for en
gimble for å få bedre stabilitet i opptakene.

Hele løsningen med gimbelen og GoPro kamera ruver ikke

mye og er lett å tilpasse til forskjellige bruksområder.

(Foto: Tor Andersen)

Kameraet henger i et støtabsorberende oppheng og

er lett å montere, men skruene kan virke noe

 puslete og man bør ikke skru til for hardt.

Planen min, i første omgang, var å lage en rigg for

håndholdt kamera, og dette er en prototyp for

å prøve å finne en gunstig løsning.

 

Kameraet er bevisst tiltet litt forover for å ikke få

for mye "himmel" i opptakene.

Kameraet holder seg ganske bra i samme posisjon

selv om jeg tilter riggen forover.

Det samme skjer også når jeg tilter riggen bakover,

kameraet holder seg i samme posisjon.

Ved tilting av riggen sideveis aner jeg en en liten upresishet, det virker

som at gimbelen er noe sen sideveis, men jeg er brukbart fornøyd og

det er ikke ofte at man filmer horisontale rette motiver i 90 grader

rett mot motivet, og den ekstreme vidvinkelen løser det problemet bra.

______

Ferrari ARNO XI

Jeg er medlem av Vestfold Modell Båt Klubb, og i klubben hender det
at noen selger båter de har laget ferdig, eller selger byggesett som de av
en eller annen grunn ikke ønsker å fullføre.

Et slikt prosjekt som var påbegynt kjøpte/overtok jeg av en som ikke
fant prosjektet interessant nok til å bygge ferdig.

Jeg må legge til at vedkommede er en meget dyktig modellbygger, så
det var ikke fordi han ga opp, men interessen gikk i en annen retning.

Heldig for meg, jeg tennte på prosjektet og prisen passet meg bra.

Dette skjedde mens jeg holdt på med et annet prosjekt, monitoren
"Thor", så Ferrari'n ble lagt på vent fram til høsten.

Du skal holde tunga rett i munnen med slike farkoster,

det er fort gjort å havne  på ryggen.

Båten ble utviklet i 1952 av Achille Castoldi, Alberto Ascari og
Luigi Villoresi - de to siste var Grand Prix førere for Ferrari.

Den ble laget for å sette ny verdensrekord for båter i 800 kg klassen,
og motoren, en V12'er på 4,5 cc, sørget for at Castoldi satte ny
verdensrekord året etter på sjøen Iseo, med 241,708 km/h, en
rekord som etter 60 år fremdeles ikke er slått.

Den originale Ferrari Arno XI  som det kun ble laget ett eneste

eksemplar av, slik den så ut i 1953 da den satte verdensrekord.

Etter at Castoldi pensjonerte seg, kjøpte ingeniør Nando dell'Orto båten og

bygde om baugen og monterte en halefinne for å få bedre stabilitet.

Slik den ble seendes ut etter ombyggingen.

Båten som idag er fullrestaurert, skal selges på auksjon, og salgs-
summen er antatt å bli 2 mill. US dollar eller mer!!!

______

Nå er det høst igjen, så nå er jeg  igang med "Prosjekt Ferrari".

Ferrari Arno XI - ser ut som noe som "beveger" seg,
og det gjorde den

Det er ikke mye som kommer til å ha kontakt med

vannet når riktig motor kommer på plass.

Mye av kledningen er allerede på plass og på selve båten

er det bare undersiden som mangler kledning.

Som det fremkommer av bildet så er skroget bygget opp

i finér med mahogny kledning.

Det blir litt spekulasjon angående motor - vannavkjølt

eller uten vann avkjøling.

Det blir spennende å se hvordan den kommer til

å gå på vannet.

Den verste jobben fremover er å få lagt kledning på resten av båten,
dvs. sider og bunn, det er litt lite matrialer til å få kledd det som gjenn-
står og det er et problem å få tak i materialer i riktig dimensjon og tre-
sort, resten av selve båten blir bare kos.

Det som kan skape litt problem er motorvalg og få plassert den i riktig
vinkel og i tilleg kommer plassering av fartsregulator, mottaker og evt.
kjølsystem.

Det er ikke all verdens med plass å boltre seg i.

Det blir nok noen kosestunder på "verkstedet" (kjøkkenet) utover høst,
vinter og vår med "Prosjekt Ferrari", og jeg har ikke tenkt å stresse for

å få båten ferdig.

PS! Er ikke gift, så kjøkkenet går veldig bra.

______