Pensjonistliv!

Etter å ha vært pensjonist i litt over et år, har det mer og mer gått opp
for meg hvor bra det er å være pensjonist.

Det å ikke være nødt til å gå på jobb åpner for andre muligheter, og
jeg skjønner idag ikke hvordan jeg har hatt tid til å jobbe.

Jeg har mange hobbyer, kanskje for mange, men friheten til å kunne
gjøre akkurat det en har mest lyst til, hver dag er en gave.

Jeg har også vært heldig i min yrkesaktive del av livet, med stort sett
bare interessante jobber, alt fra typograf, musiker, fotograf - over og
under vann, dykker og dykkeinstruktør.

Alle disse yrkene har gitt meg kunnskaper om ting jeg har nytte av i
pensjonisttilværelsen.

Typografien har lært meg å sette pris på en god bok, og da ikke bare
innholdet, men også utførelsen av selve boken, og da tenker jeg ikke på
de masseproduserte bøkene i bokklubber o.l., men fagmessige gode
bøker som i seg selv er et kunstverk.

Etter å ha startet i Guttemusikken som det het før de slapp jenter inn
i Skolekorpset og deretter voksent musikkorps, har man jo lært seg å
spille etter noter, og kjenne til harmoniseringen i musikken.

Korpsmusikken og flere år med dansemusikk og jazzmusikk sammen
med flere gode jazzmusikere har også lært meg å sette pris på forskjel-
lige musikkformer, bare de er godt utført.

Den første kontakten med musikk fikk jeg fra min mor, som spillte violin
og piano, og det aller tidligste minnet jag har av henne er da hun stod på
kjøkkenet og spillte violin.

Fotografering begynte jeg med tidlig, antagelig som 7 - 8 års alderen, da
min mor kjøpte seg ett nytt kamera og jeg fikk det gamle kasseapparatet
(bokskamera).

Dykkingen startet som en hobby, med undervannsfotografering som
etter hvert ble en lidenskap, og som gjorde at jeg etterhvert ble tilbudt
jobb ved det som tidligere het Norsk Sjøfartsmuseum, på Bygdøy, hvor
jeg jobbet i 8 år og var bla.a. engasjert med undervannsfotografering i
forb.m. marinarkeologi.

Etter å ha flyttet tilbake til hjembyen, Tønsberg, startet jeg en butikk
med dykkeutstyr og en dykkeskole, som jeg drev i nærmere 20 år.

Her drev jeg også med import, engrosalg og detaljsalg av undervanns-
foto utstyr.

Alt dette har gitt meg et stort interesseområde som jeg kan "høste" av
idag og samtidig kan se tilbake på et interessant og mangfoldig liv.

Det fine idag, er at hvis jeg ikke har lyst til å gjøre annet enn å bare
slappe av, så er det helt ok.

Det å gjøre ingenting er også å gjøre noe!!!

          Igår gjorde jeg ingenting, men jeg ble ikke ferdig,
          så jeg fortsetter idag!

Eller for å si det med italiensk uttrykk:

          Dolce far niente!

          The sweetness of doing nothing!

______

Den som ler sist....

          Den som ler sist -
          har lang lunte....

_____

Menneskene - smarte???

   Vi mennesker ser på oss selv som smarte, kloke og intelligente i
   forhold til dyrene.

   Selv om også vi tilhører dyreriket, regner vi oss ikke som en del
   av det.

   Det er én vesentlig forskjell på oss mennesker og dyrene, men jeg
   vet ikke om det er positivt eller negativt.

   Vi mennesker er de eneste skapninger på jorden som drikker, uten
   å nødvendigvis være tørste, vi dreper uten å nødvendigvis være
   sultne og vi parrer oss uten at vi nødvendigvis skal oppretholde arten!

   Så kan man spørre seg, er dette klokt og/eller intelligent?

_____

Green Lady - restaurering

I et tidligere innlegg (11. desember 2013) beskrev jeg hvordan jeg hadde
reparert endel riggdetaljer, og hvordan jeg hadde gjort det mulig å kunne
demontere riggen for å kunne frakte seilbåten i bilen, og lettvindt få riggen
på plass igjen.

Nå har jeg gått et skritt videre og gått over endel dekksdetaljer, reparert
pulpit/rekke foran og bak samt litt smålakkering på dekket for å dekke
over skader.

I tillegge har jeg montert seil-vinsj for både fokk og storseil, og servo for
styring av roret.

Seil-vinsj til høyre og servo for roret til venstre.

Det hadde aldri vært noen form for fjernstyring på båten, bare en slags
selvstyring som stort sett gjorde at båten bare gikk rett fram!!

Den originale  "rorkulten"

"Rorkulten" fra det gamle selvstyringssystemet kunne brukes, men

desverre måtte staget tilbake til servoen ligge over dekket, da det ville

bli ganske komplisert å få lagt det under dekk.

Nedløpet til seil-vinsjen.

Nedløpet til seil-vinsjen måtte jeg lage, og det ble gjort med tre messing-

rør - ett som går igjennom dekke, ett som stopper mot dekket og den ytre

toppen.

De tre rørene er loddet

i hverandre innvendig.

Deler av rekke/pulpit til baug og hekk lå i biter inne i båten da jeg fikk den

og var ikke mye å  få noe utav, det meste ble laget nytt.

Nokså elendige biter å få noe ut av.

Resultatet ble ikke så hoppende galt, men i ettertid ville 
jeg nok gjort noen endringer, bl.a. avslutningen
mot midten av båten.

Ikke mye pent, så her må noe gjøres.

Overalt hvor det hadde stått skruer og der hvor alle
rekkestøttene har stått var det skader.

Som avslutning av rekkestøttene mot dekket

dreiet jeg "mansjetter" i et materiale

som kalles POM.

POM er et materiale som er lett å dreie, gjenge, sage og bore i, og er

veldig sterkt.

Ferdige "mansjetter klare for lakkering.

En liten test for å se hvordan det passer.

For ordens skyld, rekken er ikke ferdigmontert, kunne
bare ikke dy meg for å sette den på båten og fotografere,
uten "mansjettene" som skal ligge mot dekket.

Resultatet ble ganske brukbart, og da det var vanskelig
å få akkurat den samme fargen som dekket, ble det
istedet valgt en helt annen, men matchende farge.

"Mansjetter" på plass på rekkestøttene.

"Ferdig restaurert", med nytt fokkeseil.

Nytt fokkeseil, laget av det som kalles fôrsilke, men det så ikke helt bra ut,

så det ble en tur til en lokal seilmaker, for å høre om de hadde noe egnet

materiale.

De hadde seilduk, maken til det som var brukt på "Sea Dolphin", en annen

seilbåt jeg har.

Det ble ikke helt perfekt i "mastesporet", men båten seiler bra, mye bedre

enn med de gamle (grønne) seilene, og det var det jeg var ute etter.

Jeg har også tenkt å prøve å lage en Genoa, men jeg må først tenke ut

hvordan jeg skal få til et arrangement med kontroll av seilet, og det er ikke

helt enkelt med nedløpet av linen til fokket, slik det er nå, men jeg begynner

å se en løsning.

Klar for en ny og bedre tilværelse på vannet!


______

Biltema og loddebolter!

Som det fremkommer av innleggene i bloggen min, så lever jeg en noe
fjernstyrt tilværelse.

Én av mine mange hobbyer er fly, båt og helikopter, og da som sagt
fjernstyrt.

Dette medfører i tillegg til bygging av diverse av sorten, også repara-
sjoner og og lodding av ledninger og kontakter etc.

Akkurat nå holder jeg på med bygging av en båt, og her blir det endel
lodding av bl.a. 2 mm messingtråd.

Har tidligere kjøpt et loddesett hos Biltema som jeg ikke har vært
fornøyd med.

Settet består bl.a. av en loddepistol med lys, og denne er etter min
erfaring helt håpløs å bruke hvis du ikke har ubegrenset med tid til å
vente til den blir varm nok, hver gang du trykker inn "avtrekkeren".

Det følger også med en loddepenn, som er ganske svak og du må
holde den ganske lenge mot loddestedet før dette blir varmt nok
til at du får en god lodding.

Igår dro jeg igjen til Biltema (jeg lærer jo aldri) og kjøpte en ny
loddebolt på 100 w, og igår kveld satt jeg for å lodde isammen
rekken rundt hekken på en seilbåt jeg har fått.

Det manglet noen deler, men jeg hadde 2 mm messingtråd som var
det samme som var brukt fra før på båten.

Etter å ha holdt på en stund, observerer jeg groper i den meisel-
formede loddespissen.

Det paradoksale er at i forpakningen til loddebolten står det en ad-
varsel mot å file på spissen fordi det ødelegger det beskyttende be-
legget på loddespissen.

Det er da ikke nødvendig å file for å klare å ødelegge spissen, for
det klarer spissen selv ved bruk, selv på beskjedne arbeider som
2 mm messingtråd.

Nok om det, jeg dro ned til Biltema igjen for å kjøpe reservespiss,
men det hadde de ikke, og det var heller ikke i deres varesortiment.

Dårlig!!!

De selger loddebolter, men klarer ikke å levere ekstra spisser!

Vel, man er jo ikke helt hjelpløs - tror man - og dro til nærmeste
jernvareforretning for å høre om de hadde.

På forpakningen står det at loddespissen er 8 mm, og med håp
i sinnet, ihvertfall til å begynne med dro jeg fra butikk til butikk
og spurte etter 8 mm loddespiss.

Det fantes ikke i hele byen!

Ukurant produkt!

Drar hjem og sjekker på nettet og oppdager i et forum at det er
flere på jakt etter loddespisser til bolt fra, nemlig Biltema!!!!!!!!

Bare sånn for ordens skyld tar jeg fram skyvelæret, og sjekker
diam. på loddespissen.

Den er da ikke 8 mm som oppgitt, men 7 mm.

Hvor er seriøsiteten??????

Jeg hadde også kjøpt en holder/stativ til å sette loddebolten i
mens den er varm, den fant jeg også temmelig ubrukelig, og
egentlig farlig, fordi den gir falsk trygghet.

Ledningen til loddebolten er ganske stiv, og p.g.a.spensten i
ledningen var det vanskelig å få holderen til å stå korrekt.

Den hadde lett for å falle overende, og man kan jo tenke seg
hvordan det kan utarte seg med en varm loddebolt.

En annen ting er at  da jeg skulle ta loddebolten ut av holderen,
hektet holderen i loddebolten slik at den fulgte med når jeg
løftet loddebolten.

Her har man et problem - det som noe skal loddes til, det som
skal loddes på, rullen med loddetinn, som du skal påføre, og så,
når du løfter loddebolten for å lodde, henger holderen på!!!!

Hvor mange armer/hender har man egentlig?

Loddebolt og holder henger ved siden av hverandre i butikken,
slik at man tror produktene passer sammen.

Vel jeg tar litt hardt i, men det er et klart irritasjonsmoment at
du må lirke loddebolten ut av holderen.

En identisk holder/stativ selges forøvrig også hos Clas Ohlson
som også er en svensk lavprisbutikk, men til en mye høyere pris.

Jeg kan ikke annet enn å advare mot å kjøpe disse produktene
hos Biltema, på bakgrunn av ovennevnte problemer.

Jeg kan løse problemet med loddespissen med å gjøre som i
gamle dager, kjøpe en bit kobberbolt og kappe til, og evt. sette
biten i dreibenken og dreie ned til ønsket diam., men det burde
ikke være nødvendig.

Leste i avisen for en tid siden om forretninger i Tønsberg som ga
opp i konkurransen med nettbutikker, og det kan jeg jo skjønne,
når man på nettet kan handle produkter med bedre kvalitet til
samme pris og ofte rimeligere enn det som finnes i billigbutikkene.

Både Clas Ohlson og Biltema er svenske billigbutikker, så man
må være rimelig "våken" når man skal handle der, og jeg har
"gått på trynet" flere ganger hos Biltema. 

Når et produkt ikke svarer til forventet brukbarhet, er det ikke
lenger billig, men rett og slett dyrt, og man har kastet bort penger
som kunne vært bruk til f.eks. en flaske rødvin på polet!!!

Man har da en seriøs tankegang!!!!

______

"First Price"

Etter å ha blitt pensjonist (i ett år), har jeg blitt noe mer oppmerksom
på produktpriser, for å bli litt mer fornuftig når jeg handler.

First price produkter hos Meny er jo vesentlig mye rimeligere enn de
tilsvarende vanlige produkter.

Noe er bra, men noe stiller jeg spørsmålstegn ved - har tidligere nevnt
First Price vaskepulver og forpakning.

Et helt ok produkt er for meg bl.a. First Price toalettpapir, jeg er ikke
så ømskinnet i "stumpen" at jeg må ha noe Soft for å klare meg.

Et annet produkt som jeg kan kjøpe er First Price pizza.

Den er i seg selv kanskje litt tam, men jeg bruker den som en pizza-
bunn og fyller på etter egen smak, og etter hva jeg bør se å få spist
opp fra kjøleskapet før det går ut på dato.

Idag kjøpte jeg nytt brød og en bakk med First Price rekesalat, og
denne har jeg prøvd før, og skrev den gang i bloggen om at jeg fant
reka!!

Når det er sagt, så var ikke det så veldig seriøst ment, men det slo
meg at jeg nærmest måtte lete hvis jeg ønsket reker i den salaten jeg
la på brødskiva.

Idag smurte jeg tre skiver og for moro skyld kikket jeg etter reke(ne),
og fant en reke på to av skivene og null reke på den tredje.

Satt og smilte for meg selv mens jeg "nøt" rekesalaten, og satt og
tenkte at hva er egentlig smaken i rekesalat.

Det er jo ikke egntlig smak av reker, men mer smaken av den maj
neslignende konsistensen med blekrosa farge som holder det hele
sammen, resten er jo stort sett noe rotfruktlignende biter som er
ganske smakløse,nog som jeg heller ikke vet hva er.

Den samme smaken finner man i flere tilsvarende salatprodukter,så
egentlig så er det ikke så farlig med hva det står på forpakningen.

Salat med rekesmak kunne ha vært et passende navn, men da de
heller ikke er noen egentlig rekesmak, så blir det litt feil, men er det
så nøye,så lenge smaken er ok?

Men, smaken er som baken..., noen liker mora og noen liker
dattera, og noen liker kanskje også faren....!

Vi hadde en gang i verden en såkalt Sitronbrus, men det var visst
ikke lov, for det fantes ikke noe fra ekte sitroner i brusen, så den ble
"omdøpt" til Brus med sitronsmak.

Da ramlet det plutselig inn i hodet mitt, hva med Orgelbrus og/eller
Brus med .........!!!!

_____