for meg hvor bra det er å være pensjonist.
Det å ikke være nødt til å gå på jobb åpner for andre muligheter, og
jeg skjønner idag ikke hvordan jeg har hatt tid til å jobbe.
Jeg har mange hobbyer, kanskje for mange, men friheten til å kunne
gjøre akkurat det en har mest lyst til, hver dag er en gave.
Jeg har også vært heldig i min yrkesaktive del av livet, med stort sett
bare interessante jobber, alt fra typograf, musiker, fotograf - over og
under vann, dykker og dykkeinstruktør.
Alle disse yrkene har gitt meg kunnskaper om ting jeg har nytte av i
pensjonisttilværelsen.
Typografien har lært meg å sette pris på en god bok, og da ikke bare
innholdet, men også utførelsen av selve boken, og da tenker jeg ikke på
de masseproduserte bøkene i bokklubber o.l., men fagmessige gode
bøker som i seg selv er et kunstverk.
Etter å ha startet i Guttemusikken som det het før de slapp jenter inn
i Skolekorpset og deretter voksent musikkorps, har man jo lært seg å
spille etter noter, og kjenne til harmoniseringen i musikken.
Korpsmusikken og flere år med dansemusikk og jazzmusikk sammen
med flere gode jazzmusikere har også lært meg å sette pris på forskjel-
lige musikkformer, bare de er godt utført.
Den første kontakten med musikk fikk jeg fra min mor, som spillte violin
og piano, og det aller tidligste minnet jag har av henne er da hun stod på
kjøkkenet og spillte violin.
Fotografering begynte jeg med tidlig, antagelig som 7 - 8 års alderen, da
min mor kjøpte seg ett nytt kamera og jeg fikk det gamle kasseapparatet
(bokskamera).
Dykkingen startet som en hobby, med undervannsfotografering som
etter hvert ble en lidenskap, og som gjorde at jeg etterhvert ble tilbudt
jobb ved det som tidligere het Norsk Sjøfartsmuseum, på Bygdøy, hvor
jeg jobbet i 8 år og var bla.a. engasjert med undervannsfotografering i
forb.m. marinarkeologi.
Etter å ha flyttet tilbake til hjembyen, Tønsberg, startet jeg en butikk
med dykkeutstyr og en dykkeskole, som jeg drev i nærmere 20 år.
Her drev jeg også med import, engrosalg og detaljsalg av undervanns-
foto utstyr.
Alt dette har gitt meg et stort interesseområde som jeg kan "høste" av
idag og samtidig kan se tilbake på et interessant og mangfoldig liv.
Det fine idag, er at hvis jeg ikke har lyst til å gjøre annet enn å bare
slappe av, så er det helt ok.
Det å gjøre ingenting er også å gjøre noe!!!
Igår gjorde jeg ingenting, men jeg ble ikke ferdig,
så jeg fortsetter idag!
Eller for å si det med italiensk uttrykk:
Dolce far niente!
The sweetness of doing nothing!
______
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar