tirsdag 3. april 2018

Hva gjør man som pensjonist?

Ja, hva gjør man når pensjonisttilværelsen en dag kommer, 
er du forberedt?

For noen kommer nok det å gå av med pensjon nærmest
som et sjokk.

De har ikke forberedt seg og har ingen plan overhodet, 
bortsett fra at nå skal de ikke jobbe mer og de blir stående
med foten i luften og vet ikke hvor og hvordan de skal få satt 
den ned.

Andre har en klar plan ang. hva de skal gjøre og bare gleder
seg til dagen kommer, slik at de kan få satt igang med det 
de aldri fikk tid til mens de "var i arbeid".

Undertegnede hadde for såvidt ikke lagt noen plan, og det
var heller ikke nødvendig, da dagene mine alltid har vært
fulle av forskjellige gjøremål og egentlig flere enn fornuftig, 
så det var bare å stå på og bli, som mange andre, forundret
over at man hadde tid til å jobbe, sammen med dyrking av
hobbyer/interesser.

Jeg forundres og opplever stadig at andre som har gått av
med pensjon, sier til meg at: "Du er heldig du som har så 
mye å stelle med!"

Det er her jeg "ramler ut", mine aktiviteter er ikke noe jeg
har fått eller blitt tildelt meg, det er jo noe jeg selv har satt
igang med.

Vi kan jo ikke som pensjonister forvente at andre skal gi
oss noe vi kan aktivisere oss med.

For egen regning, så er jeg ivrig fotograf og idag i den 
digitale verden, koster det ikke noe å fotografere.

Du må riktig nok ha et digitalt kamera, men dagens nye
telefoner har et kamera innebygget, som har meget høy
kvalitet og er plenty godt nok til å kose seg med og kan ta
bilder med fantastisk god skarphet og oppløsning.

Jeg fotograferer mye, men jeg bruker også mange timer i 
uken med å bearbeide bildene etterpå, bl.a. med å kunne 
korrigere lys/mørk, kanskje øke eller redusere kontrasten
eller plukke ut den delen av bildet som er best.
Det samme gjorde fotografer i mørkerommet i alle år, før
vi som idag kan sitte behagelig med kaffekoppen og ta
den samme jobben på pc´n, eller som mange gjør bruker 
nettbrett, i-phone o.l.

Jeg fikk et hjerteinfarkt for endel år siden og skulle vel ta
det med ro den første tiden, men det klarte jeg ikke, og
ble rimelig rastløs, så det endte opp med at jeg kjøpte
maling, pensler, lærretsplater (alt i et sett) hos Europris
og begynte å male og det holder jeg på med ennå og har
solgt en del bilder.

Jeg har prøvd å få en bekjendt som stadig klager over
at han sliter med å få tiden til å gå, til å begynne å bygge
modellbåter, men nei, han kan ikke se noe poeng i det.

Jeg vet at han er dyktig med hendene og han ville ikke
ha noen problemer med et sånt prosjekt, men istedet
klager han over at han kjeder seg og sliter med å få tiden 
til å gå.

Jeg har drevet med bygging av båtmodeller og ombyg-
ging av modeller for å sette inn fjernstyring og har idag
flere fjernstyrte eller Radio Controlled (RC) båter, fly og 
helikoptere og har vært aktiv i RC miljøet og har bl.a. i
flere år sittet i styret i en av klubbene.

Det i seg selv, å være medlem av en klubb skaper sosial 
kontakt med folk som har samme interesse og som man
kan utveksle erfaring med.

De fleste interesser har også en sosial side som man kan
ha stor glede av, men man må være villig til å gjøre noe 
annet enn å sitte å ergre seg foran TV´n over at man ikke
har noe å gjøre.

Jeg spillte saksofon i korps da jeg var ung, men det ble
stopp i over 50 år, inntil for drøye 4 år siden, da jeg fikk 
kjøpt en brukt saksofon og nå er det full rulle med jamme-
kvelder på puber og for ett og et halvt år siden startet jeg 
et band som spillte fast annhver torsdag på en pub.

Det bandet er idag oppløst, men jeg fortsetter å jamme 
med andre musikere, på flere puber.

Nå var ikke poenget å fortelle om alt jeg er opptatt med,
men å vise at vi må gjøre noe selv og ikke forvendte at
andre skal ta ansvar for at vi skal få en god pensjonist-
tilværelse.

Jeg skjønner ikke at folk går av med pensjon og bare setter
seg ned og i beste fall glaner på TV´n som jo er en trøst for 
mange.

Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer, for nå skal jeg ut 
på verkstedet til veteranbilklubben, hvor jeg har et prosjekt 
under arbeid - det blir nok ferdig en dag, men det blir like
mye skravling og kaffidrikking som skruing på bil, kanskje
det faktisk blir mer skravling, men det er jo mye av hygga.




___________

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar