Det klør i fingrene....

Nå begynner det å klø i fingrene og jeg lengter etter å sette igang med krukker og kar og såing av frø.

Dette er blitt en rutine, bortsett fra den sommeren 2019, da jeg havnet først på sykehuset i halvannen mnd. og så i et sykehjem.

Den sommeren ble det ikke greie på noe skikkelig hagearbeid, men det tok jeg igjen sommeren 2020, -21 og -22.

Under ser vi bildet av frøsamlingen, hvor frø ligger pent hver for seg, bortsett fra én boks, den står det "Surprice" på og er en blanding av litt av hvert, så det blir litt morsomt å se hva blir.

Til jul skal det være syv slag (kaker), men her er det syv slag frø plus én surprice.

Sommeren 2021 med ny paviljong, da den gamle var blitt ganske rusten.

Sommeren 2022 med noen nye blomsterslag, men dette er litt tidlig på sommeren.

Blomkarse er en obligatorisk blomst i hagen, da den gir flotte blomster 

og blomstrer hele tiden.

Bortsett fra det det så har jeg tenkt å la humla suse og prøve å bare nyte.

Naturens kunstverk med litt hjelp av menneskene....

 Den som har øynene med seg og ser - og da mener jeg hvis man virkelig ser på ting de møter ute i naturen, så er det mye spennende å finne.

Her er vi ikke ute i naturen, men ser på rare ting i en av stokkene i et tømmerhus.

Jeg ser ihvert fall hodet til en bjørn unge med to øyne og ei snute og øynene som ser på deg nysgjerrig og tenker....

"Lurer på hva den greia der står og glor etter"

Dere ser meg ikke, men jeg ser dere!

Naturen er allsidig og lager skulpturer og kunstverk overalt og om det ikke er kunstverk, så er det ihvertfall noe som får fantasien til jobbe.

Er det noe rart at folk så skrømt, nøkken og troll ute i naturen i tussmørket når de fra barnsben av fikk høre om disse figurene og at hvis dere ikke oppfører dere ordentlig, så kommer nøkken og tar dere.

Det eneste som mangler her er vann rundt stubben - da hadde vi hatt nøkken som kunne brukes i et maleri, lik nøkken til Theodor Kittelsen.

 

Norsk vinter - hva det nå enn er for noe...

 Da jeg var barn var vinter  v i n t e r,  men i senere år er ikke lenger vinter en vinter, men en lang høst, da det ofte bare har vært en antydning til snøfall og snøen som kom ble raskt borte.

Jeg har for vane å fotografere ut fra stuevinduet og har lagt ut bilder under titelen: "Utsikt fra et vindu....".

Ikke noen stor sak, men det er blitt fotografert til alle årstider og til alle døgnets tider.

De som har hengt med i gruppen "Nye Tønsberg - på godt og vondt" har fått med seg disse glimtene fra stuevinduet og selv om dette har vært en uhøytidelig greie, så har mange tydeligvis likt bildene som er blitt lagt ut.

Den gruppen ble startet for noen år siden av Per-Uno Iversen og jeg og en vesentlig grunn til at den ble startet var for å skape et forum hvor man kunne ta opp ting og gi uttrykk for sine meninger som et slags "Speakers Corner" og gjerne sterke meninger, men den ble mer og mer en fotogruppe og fjernet seg noe fra opprinnelsen,

Jeg er fremdeles medlem av gruppen, men hoppet ut av den administrative delen og har brukt min egen Timeline som et sted for foto og for å gi uttrykk for meninger.

Jeg har nå kommet igang med Bloggen min igjen og der trives jeg godt og kommer nok til å operere mye derfra, men samtidig være på FB via min Timeline.

Det fine for meg med mitt syn på å kunne publisere ting, er at på bloggen kan jeg i langt større grad sette mitt personlige preg på ting jeg legger ut.

Jeg kan bedre styre størrelse på bilder, velge farger på tekst, og likeledes skrifttype og størrelse på den, som f.eks. fetere typer og kursiv.

Det er også lettere å sjonglere med bilder og selv etter at et innlegg er ferdig og er lagt ut kan jeg bytte bilder eller fjerne bilder uten å måtte ta alle bildene på nytt bare for å ta ut eller legge til et bilde midt inne i bilde serien.

På min Timeline vil jeg stadig legge inn blogg adressen slik at ved et klikk på adressen så er dere inne på bloggen som egentlig ble startet i 2010 og alt gammelt stoff er fremdeles tilgjengelig.

Dette passer meg bra.

______

Minner fra mitt kjære Irland

Dunguire Castle - the reasen why I went to Ireland for the first time was this castle. 

I found å picture of the castle in a book and made a painting based on the picture.

After I have finished the painting I was a little disappointed because I had made a picture after another mans photo, so I decided to find the castle and take my own pictures.

That resulted in seven tours to Ireland - seven years in a row, renting a car and driving everywhere without å plan in the beginning, but for each new journey it became more planning and more specific things I wanted to see.

Dunguire Castle is close to a little village, Kinvara, in the Galway bay.

Kinvara became my "hometown" in Ireland an the last days on every journey was spent here.

Dunguire Castle by night

 

Not far from Kinvara there was a place called Poulnabrone, a dolmen (portal grave) also called "The Druids Alter" and this grave is from around 3000 years b.c.

Well, since I probably will not come to Ireland anymore, I needed somthing to have on the wall in my living room, so I made a painting and this is it.

Not a piece of art, but I can look at it every day and be there in my mind.

Litt galskap må være lov....

Well, a little crayziness must be ok!

When you don´t have any ideas and are bored, but have an old canvas with a kind of painting on and you just want to overpaint with som colour, to make a kind of background for å new painting, thing happens.

I began with som white and a little burned umber and a palette knife to put on the colour and after a while, when I put more white in the center of the canvas, it seemed to be a kind of a face there.

Well, with the palette knife I startet to play around with the burned umber and white and after a while it  became a sort of a face. 

With no meaning to make a painting, only playing around on the canvas and after I put on a little touch of yellow and red it all became just some crazieness.

Well, I put it away and forgot the hole thing and some years later I found the canvas together with other things I had startet on but haven´t finished, and now I found the crazy painting a little funny and took a picture of it.

After some playing with photoshop, it became what you can se under, and I liked it.

It is completely crazy, but I kind of like it.

The result of boring crazieness and I have named him:

"The sceptical"

___________

Litt innpå maling igjen....

 

Et bilde fra båthavnen og en reflex i vannet fra en av lyktene på bryggen

malt helt og holden etter hukommelsen og bare en lek med fargerl

The devil on earth....

Det eneste bildet jeg ønsker å se av Putin, p.g.a. hva han har stått for av umenneskelige lidelser og død, er med et kulehull i pannen.

The only picture I want to see of Putin because of all the suffering and death he is guilty of!

A bullet right into the forehead!

 

Utsikt fra et vindu....

Fredag 6. januar 2023 - kl. 06:17 og utsikt fra kjøkkenvinduet etter det skikkelige snøværet vi har hatt det siste døgnet.

Det er mange år siden vi har hatt sånt snøvær et  helt døgn og idag har jeg vært ute å måkt fire ganger, da det er lovet mildvær og regn så jeg tok noen runder idag så vi ihvertfall har bar gangvei ut.

Det blir nok adskillig tyngre å måke når det blir mildvær og regn.

Vel, nå er det vinter og mange mener at Norge er et land for spesielt interesserte da vi ofte ikke har peiling på hva slags vær vi får og om sommeren kan det være problematisk å arrangere hageselskap, da været kan være høiest usikkert.

Men vi lar oss jo ikke stoppe av litt regn, så vi hører vel til de spesiellt interesserte de fleste av oss da.

________

 

The quay in my hometown....

My hometown is wery different from winter to summer and during the winter there are not so many people down at the quay, but the restaurants have a lot of people also in wintertime, but only inside.

During the summer there are people everywhere and for us that live in the city it is to much people and the quay are very popular for the boat people, witch are coming from the hole Oslo fjord area, but also a lot of boat people from Sweden, Denmark and from Holland and Germany.

There is a lot of turism to Norways oldest city during the summer and that is nice, but down at the quay there is much partying and very often to much noise when every boat are playing music and try to have the best and highest sound. 

The citisens are happy when the main season is over and life is back to normal.

 The quay in my hometown in winter.

The quay in my hometown in the summer

Nylig oppstart av blogg som har vært ute av drift....

Jeg har begynt med litt aktivitet på bloggen min igjen etter at den av forskjellige grunner nærmest har vært død i noen år.

Jeg driver med så mye annet også at tiden rett og slett ikke strekker til - forøvrig en drømmesituasjon for en pensjonist, men problemet er at jeg er nysgjerrig på alt og alt skal prøves og jeg skjønner ikke helt at jeg snart er 78 år gammel.

Vel, min sønn og jeg har en gammel bil sammen - d.v.s. det er hans bil, men han har ikke peiling på å skru bil så jeg skrur og har dermed et slags "medeierforhold", men bilen er egentlig hans.

Han føler seg mere hjemme med snekring og trearbeider og det er jo bra så har vi en bred dekning ved evt. problemer og det har vi også fordeler av når det gjelder båt, da jeg bygget en båt helt fra bunnen av for mange år siden, med støping av båten og videre hele innredningen, så når han fikk seg båt så kan faderen være både maskinmann og matros.

Det gjør at jeg også er en slags medeier, selv om det er hans båt.

Poenget er kort og godt at tiden flyr og det er mye som skal gjøres, men for øyeblikket er jeg mest engasjert i veteranbilen som vi har på et verksted som en interessegruppe disponerer.

Ved siden av dette så har jeg også "skrivekløe" og er ivrig fotograf og fotograferer stort sett hver dag og jeg maler også (på lerret) og som nevnt over, jeg er snart 78 år gammel og skal jeg rekke alt jeg har lyst til å gjøre, så må jeg stå på da det begynner å bli dårlig med tid, men foreløbig så holder helsa sånn nogenlunde.

Vel, det var litt info om situasjonen hvorfor det ble et stopp i aktiviteten på bloggen.

The Russian war against Ukrane

According to Russian leaders Russia want to negotiate with Ukraine but Ukraine refuse and that I can understand since there is nothing to negotiate about.

Ukraine just want Russia to stop the war and accept Ukraine as a free nation.

Mennesker er forskjellige heldigvis!

Vi mennesker er forskjellige og heldigvis mener ihvertfall jeg og det er jo mangfoldet som gjør at vi har et samfunn som består av individer med identitet og ikke bare en masse uten noen form for variasjon.

Å skille seg ut i samfunnet betyr ikke at man er rar, snål eller ikke helt normal, og da kommer vi til kjernen i det jeg er opptatt av.

Hvis du ikke følger normen og går dine egne veier og ikke gjør som de andre eller gjør ting som de andre ikke gjør, så har du lett for å bli regnet som litt rar og enkelte vil ha vanskeligheter med å forholde seg til deg.

Jeg pleier å si at jeg bryr meg ikke så mye om hva folk tenker, for de gjør det så sjelden.

Svada vil nok noen si, men det er likevel en slags sannhet i det fordi mange får meninger om andre uten å egentlig tenke over hvorfor og hva er det som gjør at noen skiller seg ut.

De som styres av hva de tror andre tenker om dem har et problem etter min mening, mens de som gir blaffen i hva andre måtte tenke har et sunnere og mere avslappet liv.

Hvor vil jeg med dette?

Noen vil alltid ha meninger om deg og det må de få lov til, men de som kjenner deg og er en av dine venner er det nettop fordi du er den du er og de andre kan du bare gi blaffen i, for de betyr ingenting i motsetning til dine venner.

Vel, det var bare noen tanker i farta.

Winter night in my home town

                                             Great Balls Of Fire!