"Old Memories"

Her forleden hadde jeg en morsom opplevelse, noe som fikk meg
til å tenke litt på "gamledager"!

I yngre dager var jeg musiker, og spillte trommer i et swing jazz band.

Vi spillte på danse restauranter (som har blitt helt borte) og på høy-
fjells hotell, vanlige hoteller, båt osv.

Vi spillte på alt som fantes av dansesteder i Vestfold på den tiden, og vi
ble godt mottat der vi opptråtte og var et godt sammensveiset band.

For noen dager siden besøkte jeg en venninde som bor ett stykke
fra Tønsberg, og husverten hennes spiller i et band med samme type
musikk som vi spillte i "gamle dager", swingjazz, blues osv.

I det vi skal gå inn til min venninde, hørte vi musikk fra en sidebygning.

Kona til husverten fikk øye på oss og ba oss inn for å høre på musikken.

Det var ikke de vanlige bandmedlemmene som spillte, men husverten
og en tidligere spillekompiss som satt og jammet. (keyboard/piano og
kontrabass.

Trommesettet sto oppstillt uten "trummis", så jeg "havnet" bak trommene
og var med på et par låter.

Jeg var rimelig "rusten", for det var mange år siden jeg hadde sittet bak
trommer, men feelingen var der, og det var megagøy.

Det ble bare de to låtene, selv om jeg ble oppfordret til å spille mer,
men jeg hadde ikke lyst til å "ødelegge" for de to som koste seg med
gamle låter, men det var gøy, og det ga absolutt mersmak.

Jeg har lenge gått og fantasert om dra igang en gruppe for å spille
latinjazz, men det er håpløst å finne den riktige pianisten og den riktige
gitaristen, og disse to er viktige for den typen musikk, så det blir vel
bare med tanken, men av og til er det morsomt å bare fantasere om ting
man har lyst til å gjøre.

Man behøver ikke nødvendigvis å gjøre alt.

________

Vestfold Modellbåtklubb - Sommertreff 2013

Her kommer noen bilder fra sommertreffet i tredje-dammen i Tønsberg.

55 båter utstillt og de fleste var på vannet og "spradet" sammen med eierne.

En "delegasjon" fra Bergen var også blandt deltakerne, og en av de,
Atle Lamela, stakk av med den populære prisen "Publikums-favoritten".

Det nye teltet til klubben var en stor fordel i vinden

som til tider var plagsom, og teltet stod godt.

Hadde det ikke vært for gresstråene, ville det vært
vanskelig å se at det er en modell.

Dette kunne også vært en "full size" båt.

En skikkelig sjøulk

Det er bare å "stå på" når skipper'n holder et øye med jobben.

Draken til Vidar er bare nydelig, og draken er

en klassiker blandt seilbåter.

To stk. Riva - Helge har gjort en fantastisk jobb og undertegnedes

eksemplar blir en pygme ved siden av storebror.

Atle Lamela vant "Publikums-favoritt" prisen

med "Stavanger"

God kontakt mellom to modellbåtentusiaster.

Klubbleder Tor og en stolt Atle med ei praktfull skute.

______

Underlige sammentreff!!!

For et par innlegg siden, beskrev jeg et noe pussig sammentreff med
en bok jeg leste og noe jeg fant ut på nettet.

Dette fikk meg igjen til å tenke på et annet merkelig sammentreff som
skjedde for noen år siden, det også i forbindelse med bøker som jeg
holdt på med.

Jeg holder ofte på med flere bøker samtidig og i dette konkrete tilfelle
holdt jeg på med to bøker, en av en amerikansk forfatter som het
Osa Johnson, som skrev om sitt liv med Martin Johnson, og den andre
boken var av Jack London, som skrev om et par, som var på leting
etter drømmeplassen sin, som de fant, og kallte Månedalen.

Begge disse bøkene hadde jeg kjøpt på et loppemarket, og var plukket
ut helt uavhengig av hverandre, og jeg hadde ikke lest de tidligere.

Osa og Martin Johnson kjendte jeg til fra før, de var et eventyrerpar
som hadde reist rundt i Afrika og Martin skrev en bok med titelen
"Løver" og ble utgitt på norsk i 1939.

Dette var en bok jeg arvet etter min far, og som gutt leste jeg den flere
ganger, fordi den var spennende.

Jack London kjendte jeg selvfølgelig til, og flere av hans bøker var med
blandt bøkene jeg arvet etter far, så da jeg fant disse to bøkene på et
loppemarket blandt hundrevis av andre bøker, ble de som sagt plukket
ut totalt uavhengig av hverandre.

Jeg kjøpte flere bøker på samme loppemarked, men tilfeldighetene gjorde
at jeg begynte å lese disse to bøkene samtidig.

I boken til Osa Johnson beskriver hun et spennende liv med Martin og
alt de opplevde sammen, og ut i boken forteller hun at de var venner
med Jack London og hans kone!!! 

Samtidig leser jeg boken til Jack London som forteller om det unge paret
som er på leting etter drømmeplassen sin (Månedalen). 

I boken til Osa Johnson forteller hun om Martin som skal reise på jord-
omseiling med ingen ringere enn Jack London, og at da Osa og Martin
giftet seg tilbragte de hvetebrødsdagene hos ekteparet London, i deres
hjem som de kallte "Månedalen" !!!

Hvordan kan slike ting skje?

Av alle millioner av bøker som blir skrevet, plukker jeg ut to tilfeldige på
et loppemarket som har en klar forbindelse til hverandre.

Jeg kan ikke la være å undres, selv om jeg ikke er overtroisk, men jeg
må innrømme at slike tilfeller som jeg nå har beskrevet i to innlegg er
svært underlig.

Det hadde vært morsomt å høre om lignende tilfeller!

_______

Mer om tinnsparkling

Se også mine innlegg om tinnsparkling 08.10.2012 og 14.11.2010.

Jeg har lest noen innlegg (kommentar) ang. tinnsparkling, og må få
legge til et par selv.

Én sier at man ikke kan stoppe rust med fortinning, og det er forsåvidt
riktig, man kan ikke stoppe rust, men du kan hindre rust å få sette seg
på en helt ren og rustfri flate - flaten er "hermetisert"!

En annen ting er at det lar seg ikke gjøre å fortinne en rusten flate, da
rust og tinn er som olje og vann - flytende tinn vil bare gli unna, som
om det skulle være kvikksølv.

Ved sveising før fortinning og tinnsparkling, er det viktig å sandblåse
sveisen før du begynner med fortinning, fordi sveiseslagg hindrer tinnet
i å feste seg.

Jeg bruker ofte en punkt-sandblåser, eller hvis det er store sveisepartier,
en vanlig sandblåser for hobbybruk (fåes hos f.eks.Biltema).

En annen spør om  hvor man kan få kjøpt riktig tinn, og lurer på om det
tinnet som selges av Biltema kan brukes.

Hvis det ikke har skjedd noen forandring hos Biltema, så egner ikke
deres tinn seg til tinnsparkling, fordi det smelter ikke slik som karosseri-
tinn, og gjør det vanskelig å bruke.

Karosseri-tinn vil ved riktig oppvarming bli mykt tvers igjennom, og når
det har konsistens omtrent som myk leverpostei, kan det "gnies" over
på den flaten som skal sparkles og formes med "tresparkelen"

Tinnet som Biltema, ihvertfall tidligere, har levert, smelter på overflaten
lik en iskube, og er like hard i kjernen og derved vanskelig å "smøre"
utover.

Jeg kjøper karosseri-tinn hos Würth (i Tønsberg der jeg bor), de har
også alt du trenger for tinnsparkling, både tresparkler, tinnpasta og
spesialfiler.

Til fortinning av en flate som skal sparkles, (må gjøres først) skal du
bruke en spesiell tinnpasta, som er en pasta mettet med metallisk tinn
slik at etter at den er påført med pensel og tørket, varmer du opp med
en blåselampe (propan) og når tinnet og pastaen smelter, tørker du
vekk overflødig tinn og pasta slik at du får en blank, fortinnet overflate
som er god å legge karosseritinn på.

Husk å røre godt rundt i pastaen før bruk, slik at du får med tinnet som
ofte legger seg på bunnen i boksen.

Pastaen er som regel grå i farge, og blir lysere grå når den er tørket,
og forandrer farge fullstendig når det blir varmet opp, til en harpiks-
lignende farge, og hvis den får stå å tørke får den også en harpiks-
lignende overflate (hard), husk å vaske over med tynner/lynol for å
fjerne rester av pastaen.

Én ting er viktig, pastaen inneholder syre og vil forårsake rust på flater
som ikke er beskyttet, rundt den fortinnete flate, så du må nøytralisere
syren.

Du kan f.eks. bruke bakepulver, som er basisk, og blande det ut med
vann og vaske rundt området som er fortinnet og få det rengjort for
rester av pastaen og deretter få det tørket.

Det var også en kommentar angående propan blåselamper, og et inn-
legg gikk ut på at blåselamper med engangsbokser ikke var egnet til
fortinning, fordi de ikke ga nok varme.

Det er bullshit, jeg bruker ikke annet og det fungerer bra.

Se også mine to tidligere innlegg jeg har skrevet om tinnsparkling i min
blogg 14.11.2010 og 08.10.2012.

_______

Pussige sammentreff!!!

Idag opplevde jeg noe som ihvertfall for meg virker litt pussig og
kanskje litt merkelig.

Jeg leser mye, stort sett hver dag, og som regel om kvelden når
jeg setter meg ned for å slappe av litt.

Bøker er noe av det jeg setter mest pris på i livet, og det har alltid
vært sånn, siden jeg var gutt.

Lesingen har forårsaket etterhvert mange merkelige episoder.

I kveld leste jeg i en bok som ble utgitt i 1984, og som jeg kjøpte på et
loppemarket.

Etter å ha lest en stund, la jeg boken vekk og slo på pc'n og gikk
inn på Google map/satelite.

Av en eller annen grunn hadde jeg sittet og tenkt på forskjellen mellom
latin og gresk, og deres opphav til mange av de ordene vi bruker daglig.

Eldste barnebarnet heter Andreas, og navnet kommer av gresk andros
som betyr mann.

I det samme slo det meg at dengang jeg begynte å dykke, kjøpte jeg
ofte et amerikansk dykkeblad som het Skin Diver Magasine, og jeg
husket titelen på en artikkel som het The Wall of Andros.

Det er mange latinske navn i Karibien, men dette var gresk!

 Som sagt, jeg gikk inn på Google Satelite for å finne ut hvor Andros
befant seg.

Jeg visste det lå ett sted i Karibien, men ikke eksakt hvor.

Det viste seg at Andros er en av øyene i The Bahamas, og var den
største av en gruppe med øyer under navnet Andros.

På satelitt-bildet over Andros dukker det plutselig opp et navn på en
liten øy som jeg dro kjensel på, Eleuthere.

Handlingen i boken jeg holdt på å lese var lagt til øya St. Felice og
godset Eleuthere, også dette i Karibien og nær Andros.

Dette er jo litt sprøtt, årsaken til at jeg begynte å sjekke øya Andros,
var på grunn av at jeg mens jeg leste , tenkte på barnebarnet mitt og
derved kom inn på andros (gresk for mann) og antropo (latin for
menneske) og derved forskjellen/likheten mellom gresk og latin..

Andro og antro er jo ganske likt så det er lett å se sammenhengen.

Det som er litt morsomt, er at på enkelsk betyr man både menneske
og mann, f.eks. mankind, så når gresk andro betyr mann, betyr
latin antro, menneske (engelsk man).

Nok om det, det merkelige er at denne avsporingen med Andreas
som et utgangspunkt ledet til Eleuthere nær Andros i Karibien, mens
andros kommer fra Middelhavet (gresk), samtidig som jeg helt tilfeldig
leser en roman om et sted som heter Eleuthere, helt uten sammen-
heng i utgangspunktet

Jeg liker slike avsporinger, det gjør livet spennende og holder tankene
igang.

_______

"Service", hva er det???

Når du går inn i en forretning for å handle, så forventer du å bli møtt
av en person som er innstillt på å hjelpe deg med det du skal ha.

Jeg tror det er ganske normalt.

Noen forretninger utmerker seg, ikke på grunn av god service, men ut
i fra min erfaring, det jeg kaller mangelfull opplysning ang. hva ordet
service betyr.

El-kjøp opplever jeg som en av de som ikke har fått med seg at det
går an å tjene penger også med god behandling av kundene.

Matvarer og husholdningsartikler handler jeg stort sett hos Meny.

Ikke fordi jeg oppfatter de som ekstremt bra, men de ligger midt i
løypa mi.

Både Meny på Farmandstredet og Meny på Heimdal i Tønsberg
bruker jeg som faste handleplasser.

Begge steder har hyggelig betjening, men jeg er lei av å stadig må
vente på betjening ved kjøttdisken (på begge steder).

De er stadig opptatt med å ordne/lage ting på kjøkkenet, men det
hjelper ikke å lage til masse mat hvis de ikke har tid til å selge det!

Jeg har tidligere bodd noen år i Re komm. og hos Meny på Revetal
må du sjelden vente på noe.

Der er betjeningen tydelig lært opp til at det er kundene de lever av.

Så fort det er minste antydning til kø ved kassene, så åpnes det en
ny kasse, og så fort det er tomt for kunder ved en kasse, går den
som satt ved kassen bort til en annen og hjelper kundene med å
putte varene i poser.

En helt annen ting er hvordan man opptrer overfor kundene, og i
kjøttdisken ved én av butikkene opplever jeg stadig at når jeg har
sagt hva jeg ønsker, så blir varen ekspedert fort og effektivt nok,
men idet ekspeditøren leverer varen så ser hun bort, gravalvorlig ,
uten en antydning til et smil, slik at du får følelsen av at hun er totalt
uinteressert i deg som kunde.

Du har egentlig bare vært til bryderi.

Dette skjer i én butikk, med samme menneske hver gang, og jeg
har lagt merke til at hun gjør det samme med alle kunder.

Ekspeditøren bør se på kunden idet hun leverer varen over disken.

Det er så enkelt, og du får følelsen av at du blir verdsatt som kunde,
og ikke bare til bry.

Men til slutt, det som fikk meg til å skrive, var egentlig bare at jeg
hater å måtte vente på betjening som ikke er tilstede, eller betjening
som står å prater sammen mens du står og venter

_______.

GoPro Steady Cam

GoPro er et litet kamera, og alle små kameraer som samtidig er
veldig lette, er/kan være vanskelig å holde helt rolig, og spesiellt
når man selv er i bevegelse.

Begrepet Steady Cam er godt kjendt innen filmproduksjon, men
ikke fullt så vanlig blandt vanlige mennesker.

Det som blir tilbudt på det proffesjonelle markedet er stort og dyrt,
men det finnes en lettere type som passer godt på mindre kameraer
som f.eks. speilrefleks m/videofunksjon og ikke minst GoPro.

Det finnes en rekke enkle "Steady Cam" på markedet, men de er
også ganske dyre.

Derimot er det mulig med enkle midler og begrensede utgifter å
lage sin egen Steady Cam.

Etter å ha studert endel typer på nettet, har jeg

kommet fram til dette resultatet, som funker bra.

Poenget er å ha kameraet montert over et bevegelig ledd, (universalledd)
som kan beveges i alle retninger, og armen som kameraet sitter på virker
som en stabilisator, eller gyro, ved hjelp av vektballansering, slik at
kameraet hele tiden holder seg i samme posisjon.

Du holder i håndtaket, og kameraet "flyter".

Det hele er basert på en arm av aluminium, 3 mm tykk og 25 mm bred,

og jeg tror jeg kjøpte en bit på ca. 60 cm, og gav ca. Kr. 35,-

Alumimium er lett å bøye og buen kan justeres underveis.

Lengden på armen ble justert etterhvert og endte opp med ca. 52 cm.

På toppen, der hvor kameraet skal festes, ble det beholdt et rett stykke

på 14 cm.

Her ble det boret tre hull, to for feste av kamera og ett for feste av hånd-

taket.

Det store hullet er til en 5 mm skrue, fordi det

universalleddet som skulle være mellom håndtaket

og armen, hadde 5 mm hull i hver ende.

Plasseringen av hullene var ikke helt tilfeldig, og plastplaten (en bit
2 mm PVC.plate) som kamerafestet sitter på ble laget først, og så
ble det boret hull for å kunne feste platen med selve kamerafestet til
aluminiums-armen.

Kamerafestet er det originale GoPro festet som følger med kameraet,
men kan også kjøpes løst.

De to små hullene ble gjenget opp med 3 mm gjenger.

(Fordi det var den gjengetappen jeg hadde!!!)

Det var greit å kunne skru festeplaten til armen med maskinskruer.

Før plasseringen av hullene ble bestemt, prøvde jeg meg litt fram med
å tape  fast kameraet og likeledes tape fast vekter, derved hadde jeg
et utgangspunkt, men det er bare å lage flere festemuligheter for både
kamera og vekter slik at man kan eksperimentere litt.

GoPro festet for kameraet montert på en plastplate.

Legg merke til at skruehullet til håndtaket er noe mindre

i den nedre delen, enn i den øvre delen av hullet, slik at
hodet  på skruen blir fullstendig nedsenket.

Det må bores et hull igjennom GoPro festet og videre igjennom PVC-

platen, for skruen som videre skal festes i universalleddet.

GoPro festet sitter fast i PVC-platen med en dobbeltsidig tape, og

sitter godt, men muligheten for at den kan løsne, over tid, gjør at det

er betryggende at det i tillegg er festet i håndtaket via skruen og 

universalleddet.

Her kan man se skruehodet helt nedsenket slik at

kameraet kan skli uhindret på plass.

Her blir kamerafestet som sitter på plastplaten

skrudd fast til "Steady Cam" armen.

Til håndtak ble det brukt et aluminimsrør, som jeg hadde liggende, med
16 mm indre diameter, og ytre diameter 20 mm og det passet akkurat til
en gummiholk for sykkelstyre.

Så var det å prøve å finne en velutstyrt  maskinforretning, og det ble
Tønsberg Maskinforretning, for å prøve å finne ett kulelager med ytre
diameter 16 mm.

Bingo, det fantes, og det hadde innvendig åpning 5 mm, så da var det
bare å få det på plass inne i røret.

Jeg hadde også liggende en skrue med innvendige gjenger, og med stort

flatt hode, som var ideélt som overgang til universalleddet som skulle 

monteres mellom håndtaket og aluminiumsarmen.

Skruen til høyre er av samme type som den som sitter

igjennom kulelageret, og som igjen skal festes til

universalleddet.

Universalledd kan man få kjøpt i enkelte hobbyforretninger, mitt kom

fra Norwegian Modellers i Tønsberg, og brukes gjerne i forb. med 

propellakselen på modellbåter.

Universalledd med tilpassning for 5 mm aksel, i messing.

Systemet er litt fleksibelt, så du kan få tilpasningsstykker i flere
forskjellige dimensjoner.

Ferdig universalledd for 5 mm aksel.

Her skal universalleddet på plass, og lengden på
akselen må tilpasses leddet.

Her ser man hvordan universalleddet skal stå mellom
håndtak og kamera-armen og blir festet med
settskruen i messingdelen.

Neste skritt er å få kameraet på plass og begynne å
finne ut hvor mye, og hvor justeringsvektene
skal være.

I og med at GoPro kameraet er veldig lett, må det litt tillegsvekt på

"kamera-plattingen" for å få til riktig ballanse.

I tillegg må det litt vekt i enden nederst på armen, og litt ca. midt på

buen av armen.

Vekt-kraften fra de tre vektpunktene skal nøytralisere hverandre,
slik at kameraet hele tiden skal holde seg rett.

Til justeringen er det brukt skiver til maskinskruer.

Dette ballanserer ganske godt, og kameraet
holder seg hele tiden i samme posisjon.

Uansette om jeg holder håndtaket skrått forover, bakover eller sideveis,

så står kameraet i samme posisjon.

Den korte armbiten som er festet
nederst på "Steady Cam" er viktig for å
rette opp evt. sidehelning på hovedarmen.
Den kan dreies mot høyre evt. venstre
for å skape kontravekt.

Enten du holder håndtaket skrått mot høyre
eller skrått mot venstre, så står kamera
i samme posisjon.

Bildene viser tydelig hvordan Steady Cam holder
kameraet  rett.

For de som er opptatt av den samme problematikken, kan jeg bare si

at dette var morsomt å holde på med, og spesiellt morsomt blir det når

man får det til.

__________

Kvinner/personer

I mitt siste innlegg ang. kvinneblogger, som jeg kallte "Femiblogger" ble
det en liten diskusjon mellom meg og en venninde, ikke krangel, men
en liten diskusjon, for hun lurte på om jeg mente at kvinner ikke var
personer.

Hvis det skulle være andre som lurer på hva jeg mente med uttalelsen,
skal jeg prøve å forklare.

Jeg snur gjerne litt rundt på begrepene, en person kan være kvinne,
men jeg tenker på kvinner som en gruppe, og ikke personer.

Når vi bruker ordet kvinne(er) snakker vi egentlig om den delen av
menneskeheten som er hunnkjønn, imotsetning til menn som er hann-
kjønn.

Dette er jo noe som alle selvfølgelig vet, men poenget mitt er at en
kvinne er ikke en person før vi vet noe om henne.

Før det så er hun bare en kvinne, og det samme gjelder jo selvfølgelig
for menn.

For å gå over til begrepet menneske, du er ikke en person så lenge
ingen vet noe om deg, da er du bare et menneske eller f.eks. mann.

Hvis du er mann eller kvinne, så er du allerede puttet inn i en gruppe,
men så lenge ingen vet noe om deg, og heller ikke kjenner din
karakter, så er du kun et menneske.

I bloggen min brukte jeg begrepene kvinne og person på en måte som
for noen kan være litt uklar, men det ble gjort med overlegg, fordi jeg
synes en person usynliggjør seg selv i en gruppe hvor hele gruppen
driver med det samme.

Jeg savner å lese om spesielle mennesker, og for meg som mann blir
det temmelig uinteressant å lese f.eks. 20 blogger om kakebaking.

Det som fikk meg til å reagere i utgangspunktet, var at uansett hvilken
blogg jeg gikk inn på, så var det typisk kvinnestoff.

Jeg er klar over at jeg setter det hele veldig på spissen, men jeg har
et håp om at jeg en dag kan finne en blogg med noe annet enn kvinne-
stoff, og spesiellt fordi det er flest kvinner som blogger og det er
underskudd på blogger fra menn.

Jeg er også klar over at jeg også er temmelig ensrettet i mine interesser,
og det må det være rom for, både for meg og for alle andre, men hvis
alle er ensrettet med samme type interesse......?

________

IA-bedrift, hva er det?

Hørte på radioen i bilen idag, et intervjuv med en eller annen fyr, fikk
ikke med meg navn eller stilling, men jeg skjønte at det var en som
hadde noe med begrepet IA-bedrift å gjøre.

De fleste oppegående mennesker vet hva begrepet skal stå for, jeg
skriver skal stå for, for det kan stilles tvil om intensjoner og virkelig-
het samsvarer.

Inkluderende Arbeidsliv høres fint ut, og en del bedrifter er innenfor
denne kategorien, og jeg har selv i mange år arbeidet i en såkallt IA-
bedrift.

Dette var en statlig bedrift, og for meg blir begrepet et paradoks og
temmelig meningsløst, da jeg kjenner til kollegaer som ble sykmeldt
på grunn av arbeidet i denne bedriften.

Jeg selv ble også sykmeldt og ved to anledninger innlagt på sykehus
hvor leger under samtaler med undertegnede konkluderte med at pro-
blemet var arbeidsrelatert.

Hva da med begrepet Inkluderende Arbeidsliv?

At årsaken var arbeidsrelatert forklarte jeg ved innlevering av syke-
melding.

I et skriv som var blitt sendt ut til alle ansatte tidligere, ble det konkre-
tisert hva som er den sykmeldtes, og arbeidsplassens forpliktelser ved
evt. syk-meldinger,  bl.a. skal bedriften kontakte den sykmeldte innen,
jeg tror det var 8 dager, men jeg kan ta feil med antallet.

Dette skjedde ihvertfall ikke i mitt tilfelle.

Det kan jeg forsåvidt forstå, da jeg kun var sykemeldt 14 dager, men
man forventer ihvertfall at årsaken til problemet blir tatt opp ved til-
baketredelse til arbeidet, og med spørsmål om noe, eller hva som kan
gjøres for at dette ikke skal kunne skje igjen - men ikke ved denne be-
driften, ikke ett ord ble sagt i den sammenheng, det var tydeligvis ikke
noe tema!

Hva da med begrepet Inkluderende Arbeidsliv?

Det finnes også bedriftsledere som hører på sladder og gir irette-
settelser basert på sladder, noe som jeg sammenligner med inkvisi-
sjonen i tidligere tider, men det skremmende er at den finnes også
idag.

Det er bare å viske i øret på sjefen, så kan du få satt en kollega i en
vanskelig stilling.

For meg blir begrepet IA-bedrift bare latterlig og meningsløst, og
både begrepet og bedriften mister sin troverdighet.

Min arbeidsplass var en avdeling innen NAV, og det gjør hele saken
enda mer spesiell, for man tror jo at ihvertfall de prøver å følge regler
og lover.

Jeg opplevde også at brev fra min lege bare ble satt til side, og ble ikke
tatt hensyn til.

Jeg spør derfor igjen, IA-bedrift, hva er det???

Ny runde med "FEMIBLOGG"

Jeg har vært en tur innom andre blogger igjen for å sjekke om det
bare var tilfeldigheter at jeg fant så mange "femiblogger"!

Nei!!! Det er ikke tilfeldig, de fleste blogger tilhører kvinner og
stoffet i bloggene er kvinnestoff.

Jeg begynner å få en mistanke om at f.eks. mc-damer ikke har blogg.

Det er antagelig ikke tøfft nok!

Dette er ikke noe sikker "vitenskap", men så langt tyder det på at
påstanden er korrekt.

Det minner meg litt om 70- årene da vi hadde overskudd på damer
som laget klær med batikkmønster, både voksbatikk og knytebatikk.

Dette ser vi ikke lenger og jeg håper det er borte så lenge jeg lever,
etterpå kan verden gå hvor den vil.

Likeledes var det stor produksjon av mer eller mindre vellykket
"pottery" virksomhet.

Te-krus, askebeger, blomstervaser og div. krukker og boller til
diverse formål ble produsert i stor stil.

Dengang levde jeg med ei som hadde ansvaret for brennovnen på
skolen, så jeg vet litt om "problemet".

Kvinner gikk rundt med slaskete cordfløyelsbukser og anorakk til
hverdags og det var mye lilla skaut, skjerf, og tørkler, for ikke å snakke
om alle Palestinaskjerferne, det var uniformen til "sufferne".

Den lilla fløyen, var de vi kallte "husflidhippier".

Stakkers den "mannen" som havnet i klørne deres, det betød busserull,
fotformsko og brødbaking.

Såvidt jeg har forstått så tilhører jeg den såkallte 68-generasjonen, men
klarte å komme helskinnet igjennom og beholdt min egen identitet hele
veien, og har den fortsatt.

Har ikke havnet i fella og diltet etter alle stilartene under veis.

Jeg har visst blitt sett på som litt snål/rar til tider, uten at jeg har vært så
veldig bevisst på det underveis, men jeg håper faktisk at det er tilfelle,
så hører jeg ikke med under A4 konseptet.

Nok om meg, og tilbake til "Femiblogger", som jeg har nevnt i et tid-
ligere innlegg, så har jeg ikke noe imot at kvinner er opptatt av blomster,
strikking, hekling osv., men det forundrer meg virkelig at det ikke er
større bredde i hva det skrives om.

Jeg hadde håpet på å finne en kvinneblogg med litt spesielle interesser
og litt spennende bilder.

Selv har jeg drevet med dykking, både proffesjonellt og på hobbybasis
og hovedinteressen var undervannsfotografering, men jeg så aldri
kvinner med fotoapparat.

Hvis det var et par som dykket sammen, var det alltid han som foto-
graferte, hvis de hadde et undervanns-kamera.

Innenfor hobbyen med fjernstyrte fly er det alltid mannen som flyr,
og kona eller "dama" som filmer.

Jeg har sett hundrevis av filmer fra dette miljøet, og må bare si, hvis
kvinner er like forvirret i hodet som de er i hendene, så skjønner jeg
at det stort sett bare er menn som flyr, for maken til rotete filming har
jeg aldri sett.

Kameraet hopper og spretter og det zoomes frem og tilbake, ut av
fokus, inn i fokus igjen, "mister" flyet og finner det igjen,

Dette er helt typiske situasjoner.

Årsaken, tror jeg er mangel på interesse og engasjement, så hvorfor
gjør de det, var det ikke bedre å si: sorry, få noen andre til å filme.

Men som sagt, jeg håper det finnes flere kvinner som ikke bare er
kvinner, men i tillegg er personer.

Min venninde ser på meg med et underfundig smil og rister på hodet,
men hun er en av de som er både kvinne og person.

Er foresten glad for at f.eks. bøker ikke kan kastes igjennom nettet.

Ha en fin dag!!

______