vanskelig for noen å forholde seg til denne kategorien.
Vi kan finne dem overalt i samfunnet, men for meg virker det som at
det innenfor enkelte religiøse samfunn er en nesten hysterisk glad tone,
som jeg ikke klarer å oppfatte som ekte.
Det blir en form for massesuggesjon hvor man ikke lenger er et eget
individ, men en del av en masse.
Jeg så to karer sang en sang med dette temaet i et av Beat for beat
programmene med Ivar Dyrhaug, men jeg vet ikke hva den heter, men
noe av teksten er: jag slänger alla sorgorna bakom min rygg - jag
är så lycklig jag är så lycklig...
Det ironiseres med akkurat dette temaet, og sangen visualiserer helt
perfekt hva det her er snakk om.
Hvordan er det da for mennesker som sliter psykisk med å komme
igjennom hverdagen?
Vil ikke dette gi en ekstra belastning å ha alle disse vellykede super-
menneskene rundt seg?
For mange år siden plukket jeg opp et visdomsord som jeg har blitt
hengende ved - muligens et av Nils-Fredrik Nilsens "Tristesser":
Ingen kan spre mere mørke enn de som har sett lyset!
_____
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar