Big Lama Big Lama Big Lama

Forrige dagen skjedde det noe uventet, (ingenting er egentlig uventet når
det gjelder helikopter) den korte armen (staget) som går mellom rotor-
blader og stabilisatorstaget gled av rotorhodet slik at det var 0 kontakt
imellom disse.

Hvordan det hadde skjedd skjønte jeg først ikke, så jeg fikk det på
plass igjen og fløy videre.

Så skjer det merkelige ting igjen, BL begynner å oppføre seg mildt sagt
helt sykt.

Jeg får landet det litt uryddig, men alt er tilsynelatende helt ok, men så får
jeg se det samme staget som var glidd av tidligere, igjen hang og slang.
Det viste seg at staget var røket i ringen som skulle ligge rundt kula på
rotorfestet (rotorholderen).

Planen var å fly sammen med barnebarn og sønnen min en dag i rom-
julen, og det blir for kort tid til å skaffe nytt stabilisatorstag.

Altså må man prøve å reparere!

Staget som var røket er nå surret med Grizzly-tråd og lim for 

å gjøre en midlertidig rep. så heli. kan brukes, inntil nye deler

dukker opp.

Heldigvis var den avrevne delen (ringen) av staget blitt hengende
igjen på stab.staget.

Ringen var blitt delt, så jeg kunne lime fast den en enden til staget
og da limet var tørt klarte jeg å få ringen på plass rundt kula på
rotorfestet. Deretter ble den andre enden limt fast i staget.

Nå var det ingen styrke i de sammenlimte delene, så noe måtte gjøres.

Grizzly-tråd (sterk sytråd) er tingen.

Et tynt lag med superlim rundt staget, nær ringen, og så et par runder
med Grizzlytråd i det fuktige limet.

Deretter litt lim rundt kanten av ringen slik at tråden ville holde seg på
plass når den ble lagt rundt ringen.

Så noen runder med tråd og lim rundt ringen og stramme til underveis.

Testet og funket, så det får holde til nye deler ankommer.

Big Lama

Idag har jeg vært ute og fløyet BIG LAMA i dagslys fire (4) ganger.

Det fungerte bare helt supert bortsett fra en liten dragning sideveis mot
venstre, (ikke venstre sving) altså en parallell-forflytning.

Det er et beskjedent problem, da du kan justere for dette med stikka
under flyging.

Trimmingen var kjørt helt over mot høyre, og da "hang" helikopteret
helt rolig i luften.

Jeg liker imidlertid å ha litt å gå på til begge sider med trimmen.

Dette kan rettes på ved å justere litt på lengden på armen fra servoen
på høyre side, som styrer den bevegelsen i swashplaten som igjen
styrer sideforflytning for helikopteret.

Den må gjøres kortere, og det gjøres ved å skru armen mere sammen.
Den har justerbar lengde og er beregnet for denne slags finjusteringer.

På hver side sees de justerbare armene som går fra servoene
og opp til swash-platen som igjen styrer rotor-bladene.


Skal snart ut å prøve igjen.

(Femte gangen idag  -  hekta på fjernstyrte leker???   -
Skjønner ikke spørsmålet!)

Har vært ute i mørket og prøvefløyet helikopteret ikveld, men det var ikke
den helt store opplevelsen.

Helikopteret var ustabilt og vandret mye, så det er bare én ting å gjøre -
gå tilbake et skritt.

Det har jeg nå gjort og det funket igjen.

Så vet man det.

Håper dette kan være en liten hjelp for andre som har fått det samme
problemet i forbindelse med rotor-kræsj og modifisering av
Big Lama helikopter.

For andre, som kanskje mer eller mindre ramlet inn på loggen min uten
å være interessert i hverken helikoptere eller andre typer fjernstyrte
modeller, er vel dette bare tåkeprat.

So what!!!

Målet mitt, ved siden av at jeg selv syntes dette er gøy, er å kanskje klare
å få barnebarn interessert i noe mer sosialt enn TV- og PC-spill.

Endel av det er foreløpig for teknisk, men det varer ikke lenge før eldste-
mann er mye mer teknisk en farfar.

Har forøvrig bestillt et nytt helikopter som er enda større og mer avansert,
og kan bl.a. fly på ryggen og er bedre egnet til å fly ute i friluft selv om det
er  litt vind.

En slags julepresang til meg selv.

Big Lama "forbedring" fortsettes

Fortsettelse av det forrige innlegget angående problemer med
BIG LAMA helikopter.


Ja, nå har jeg testet Big Lama etter å ha satt den sammen igjen.

Lang rotoraksel, montert slik at det ikke er noen skruer eller andre ting
som kan bremse eller påvirke den indre akselen slik jeg var inne på i
forrige innlegget.

Ingen risiko for rotorkræsj og 100% fri for vibrasjon og fløy helt problemfritt

Yippi!!!

Det var som jeg trodde, det var skruene som holdt det nederste rotorfeste
på plass som skrubbet inn på den indre akselen og skapte en kraftig
vibrasjon og forårsaket at helikopteret dreide mot venstre uten at det var
mulig å korrigere med trimming eller ved bruk av stikka.

Var ute å fløy i mørket (kl. 24.00) og med svak vind.
Vinden var ikke problemet, det gikk riktignok noe langsommere mot
vinden, men det var dårlig med lys, så det var vanskelig å se posisjonen
på helikopteret.

Fløy det mot meg eller fløy det fra meg. Det var ordentlig dårlig med lys.

Jeg er imidlertid veldig fornøyd med resultatet, og gleder meg til å fly i dagslys.

Big Lama "forbedring"

I forrige innlegg har jeg beskrevet et problem med Big Lama helikopter
som tydeligvis også har plaget andre.

For å løse dette problemet kan man modifisere endel av drivverket  og
selve akslingen i helikopteret. Det er snakk om en forlengelse av senter-
akslingen og utskifting av alle plastdeler og erstatte de med metalldeler
(eloxert aluminium).

Jeg leste om én på nettet som etter å ha modifisert det hadde fått store
problemer med å fly helikopteret.

For ordens skyld, det er modell-helikopter det er snakk om!!!

Nå har også undertegnede fått de samme problemene og har ikke helt
skjønt hvorfor, men i dag tror jeg kanskje at jeg har funnet årsaken
til problemet.

Det er to (2) akslinger i drivverket, en aksel i form av et rør og en aksel
som ligger inni denne - altså det som kalles et coaxialt system hvor disse
to akslene blir drevet av hver sin motor, og går hver sin vei og driver
derved hvert sitt sett med rotorblader hver sin vei.

Festet og kontrollen av det nedre rotorparet er skrudd fast i den ytre
akselen, altså i røret.

Det er her jeg tror problemet oppstår. De små skruene som holder festet
for de nedre rotorbladene er for lange og går for langt inn i rør-akselen
og ligger å "skrubber" innpå den indre akselen.

Dette oppdaget jeg fordi det var gravd inn et spor i senterakselen der
hvor skruene kommer igjennom.

Her sees tydelig sporet som skruene har gravd ut.


Før akselen ble montert på plass var den fullstendig fri for merker og
spor så dette må ha skjedd etter at akselen var kommet på plass og
skruene som holder rotorbladfestet er skrudd inn.

Bildet viser det ene hullet
som skruene går inn i for
å holde nedre rotorpar
på plass













Det som er et problem, er at nå kan man ikke skru skruene ordentlig til, og derfor må skruene låses uten
at rotorfestet er skikkelig fast.

.
Man må bruke lock tight eller lignende, og må samtidig sørge for at
skruene kommer langt nok inn i hullene i den ytre akselen (røret) slik
at rotorblad-festet blir værende i korrekt posisjon.

Her kan man se hvor
skruene skal være
festet - den ene på
plass og den andre
liggende ved siden.








Dette må ha skapt mye vibrasjon i helikopteret, spesielt før hastigheten på rotorene ble høy nok,
og det har vært situasjonen også for undertegnede.

Samtidig har skruene bremset på den indre akselen, og det er vekslingen
i hastighet mellom øvre og nedre rotorpar som avgjør om helikopteret vil
svinge mot høyre eller venstre.

Vedkommede som skrev innlegget på nettet, beskrev de samme
symptomer med vibrasjon og at helikopteret svingte mot venstre selv
om han ga full stikke mot høyre - akkurat som min erfaring.

Jeg har ikke fått prøvd helikopteret ennå, så det blir meget spennende om
det har skjedd en positiv forandring.

Jeg er såpass "blærete" at jeg regner med det.

RC-hobby

Jeg har tre fjernstyrte helikoptere (det er ikke bare undertegnede

som er fjernstyrt).

Det største, Big Lama, har en teknisk detalj som kan gi store

problemer. I og med at det er en co-axial aksel-konstruksjon med
to rotor-par som går hver sin vei, kan øvre og nedre rotorblader

i visse situasjoner slå i hverandre.

For å løse dette problemet har fabrikken kommet med en forlenget

senteraksel slik at avstanden mellom øvre og nedre rotorpar øker.

Dette ombyggings-settet er et komplett sett hvor alle deler som har

med kraftoverføring og styring av helikopteret å gjøre er laget av

eloxert aluminium.

Standard-delene er laget i plast og bare selve rotor-akselen er av stål.

Som tidligere fortalt så skjedde akkurat dette problemet meg, så jeg

bestillte derfor nevnte ombyggings-sett.

Driv-verket med styrings-systemet for rotorbladene 
og øvre og nedre rotorfester.

Nedre feste for rotorblader           Swash plate og nedre rotor-
og kontroll-armer fra swash          bladfeste  komplett - i metall.

platen - i plast.

Swash plate og overførings-         Øvre rotorblad-feste.

armer fra servoer.

Swashplate, med overføring fra servoer og

kontrollarmer for nedre rotorblader.

Big Lama ferdig modifisert med lengre senteraksel og

alle delene i metall istedetfor plast.

Nå er det bare å begynne å justere overføringer fra servoene

og få ting til å oppføre seg, og håpe at vinden snart løyer slik

at det går an å fly ute.

Det er såpass høy hastighet på dette helikopteret at det er litt

riski og kjedelig å fly inne og å måtte holde igjen farten hele

tiden.

Ellers er det bare å vente på sommeren og tiden for å seile

med det andre prosjeket.

Båten er klar, sender og mottaker har funnet hverandre

og alt fungerer - skal bare ha bly i kjølen.

Men sommer'n er langt borte - det er bare november,

så en får smøre seg med tålmodighet.

Det var en god del jobb å montere opp båten, selv om den var

"seilklar", med alle smådetaljer som skal ordnes og justeres og

sjekkes, men det var jo samtidig gøy.

Det er jo også den beste måten å bli kjendt med båten på.

Bilen som jeg har holdt på med de to siste vinterne er ferdig,

så nå er det neste bil som skal til pers.

En gammel Triumph Spitfire skal få en liten oppløftning så jeg

får fylle inn litt Bottox eller hva det nå heter og stramme opp

linjene litt.

Det blir litt karosserijobbing og litt i motor-rom og drivverk.

Med den kommer vi "plutselig tilbake".

Aktmalerier

Det har alltid vært diskusjoner rundt aktmaling, noen bilder er malt
for å provosere, mens andre har hatt som motiv å lage et vakkert bilde.

Noen har gått så langt som å sammenligne akt med porno.

Diskusjonen burde vel heller dreie seg om andre sider ved akt.

Vel, jeg har malt endel aktmalerier, men de er ganske "snille".
Det er ihvertfall ikke mye pornografisk ved dem.

Det aller første bilde jeg malte overhodet, var et kvinneansikt.
Det hadde jo ikke mye med akt å gjøre, men jeg malte det med kun blått
 og brukte hvitt til å lage blåtonene med.

Det var mer et forsøk på å finne ut hvordan maling og pensel "funket".

Dette ble et ganske håpløst bilde, men jeg hadde aldri holdt i en
pensel før så,  jeg hadde selvfølgelig ikke noe håp om at det skulle
bli et "maleri".

Jeg sa bestandig før at når jeg blir pensjonist, så skal jeg begynne
å male. 

Nå var jeg ikke helt der ennå, men jeg hadde akkurat kommet ut fra
sykehuset og skulle ta det med ro en stund - derfor!

Bildet ga meg ihvertfall idéen til male akt i blåtoner.

Dette ble det første forsøket på å male en kvinnekropp og dette

og endel senere bilder er rett og slett eksperimentering for å finne

ut om jeg skulle holde på å male eller om jeg skulle droppe det

som et håpløst prosjekt.

Jeg har aldri hatt noen intensjoner om å bli maler, men det er en

fantastisk fin hobby hvor malingen i seg selv bare er en del av

opplevelsen.

Tankene svever rundt og man får rikelig tid til å filosofere over

dette og hint.

Dette og de to foregående bildene er malt med acrylmaling

og på lerretsplater 27x35.

En venninde av meg hang seg opp i at jeg malte så mye aktbilder

og lurte på hvorfor jeg var så opptatta av nakne kvinner.

Jeg svarte da at det kom av at jeg ikke var opptatt av nakne menn.

Når man først har begynt på en ting er det ofte vanskelig å stoppe.

Derfor kom det flere aktbilder.

Acryl, lerretsplate 27x35

Jeg begynte nå å eksperimentere med å scanne maleriene og

bearbeide dem i Photoshop.

Siden har jeg fotografert mange av bildene mine digitalt

og jobbet videre med dem i Photoshop.

Noe er blitt  bra, men mye har blitt forkastet.

Et av de heldigere resultatene kom til etter at jeg fant et

foto som jeg falt for og som jeg malte min versjon av og

siden kjørte igjennom en digital prosses.

Jeg er veldig glad i blått, men jeg syns bildet under faktisk

ble hakket bedre.

Etter dette ble det mer eksperimentering og det ble med ett mye mere

å forholde seg til. Bildet var ikke ferdig ved at jeg var ferdig med å

male, så det var bare å fortsette til neste trinn.

Acryl 50x70

Jeg liker den litt diffuse formen.

Acryl 50x70

Det ble ikke bare blå bilder, og etterhvert ble det til at jeg begynte

med oljefarger.

Det er veldig greit å male med acryl når du er utålmodig og ikke

orker å vente lenge på at malingen blir så tørr at du kan gå videre,

men jeg liker best olje. For meg har det noe med stofflighet og struktur

å gjøre og mye av det jeg senere har gjort er blitt til med olje, og

palettkniv istedet for pensel.

 

Olje 60x80 - Maleriet fotografert og behandlet i "Photoshop"

                                     Acryl 60x80

                                        Behandlet i Photoshop

Hobbyer!!!

Bortsett fra at jeg er ganske aktiv med fotografering, maling og
mekking/restaurering av gamle biler, liker jeg å spille gitar,
ukulele, keybord, fløyter, congas (trommer) og å danse.
Spesielt latinam. og swing er moro, men nå har jeg fått meg en
hobby!!!

Radiostyrte helikoptere og seilbåter er den nye lidenskapen.

Det er megagøy.

Har skaffet meg tre helikoptere - to små for innendørsflyging,
og et som kan fly inne i store rom som f.eks. gymsaler og haller,
men er morsomst  å fly ute.

Det har gått med noen rotor-blader underveis, og det har blitt
endel mekking og justering.
Helikoptere er ikke det enkleste jeg har prøvd meg på, noe som
også andre har erfart, men det er ikke kjedelig.

Dette er også en av de store fordelene ved å bli bestefar - du har
lov til å være barnslig og dr... deg ut igjen.

Idag har vi "kræsja" det store helikopteret igjen - fire rotorblader
gikk rett vest. Bare fliser igjen, så nå er det bare å få tak i flere
og begynne å reparere.

På dette helikopteret er det to par med rotorblader, et par øverst
som blir styrt av stabilisator-staget som gir en gyroeffekt, og ett par
under som kan bevege seg i forskjellige vinkler i forhold til akselen.

Hvilken vinkel de har til enhver tid bestemmer hvilken vei heli-
kopteret vil bevege seg.

I tillegg roterer øvre og nedre rotorpar hver sin vei.

Det som skjedde var at jeg tok en for krapp sving slik at ett av de
nedre rotorbladene slo inn i de øvre.

Det var egentlig ikke dette jeg mente med megagøy, men "man
lærer så lenge man har lever"!!!

Har bestillt modifiserings-sett for å øke avstanden til øvre og
nedre rotorblader for å unngå dette problemet.

"time vil sjåv"

Har også skaffet meg en radiostyrt seilbåt som er ca 1m lang
og er totalt 1,80 m høy m/mast og kjøl.

Bør kanskje nevne at jeg er over 60, men ikke pensjonist, har ikke rukket

å kjede meg enda.

Skjer det, får jeg bare skaffe meg noe å gjøre.

Rustfjerning og tinnsparkling

Se også mine innlegg 08.10. 2012 og 11.06.2013.

Jeg har tidligere gjort noe rustfjerning og reparasjoner på karosseriet
på en  gammel bil.

Det var skiftet kanaler som var sveiset ferdig, men det hadde stoppet
der, Det var bare råsveisen, som ikke var sparklet eller gjort noe med.

Det første jeg gjorde var å sandblåse all sveising og så fortinne det.

Når du har lagt på tinn vil ikke rust klare å danne seg på denne over-
flaten, den er hermetisert.

Det er viktig at det blir gjort skikkelig rent før du fortinner, ellers får du
ikke tinnet til å feste seg.

Minste antydning til f.eks. rust er nok til at du får problemer.

Til fortinning brukes tinnpasta, som smøres på med pensel.

Etter påføringen varmer du opp med en propan-brenner som smelter
tinnet i pastaen, og mens tinnet er mykt tørker du over med en ren klut
slik at overflødig tinn blir fjernet og du får en ren fortinnet overflate.

Vær klar over at tinnpastaen inneholder syre, så etter at du har varmet
opp og smeltet tinnet i pastaen, vil det kunne dannes rust på steder som
ikke er blitt fortinnet, selv om du har tørket bort overflødig tinn og pasta.

For å unngå at det skjer kan du nøytralisere syren ved å vaske over det
hele med bakepulver som er løst opp i vann (er basisk).
Dette er viktig!

Tørk gjerne over med aceton til slutt for å være sikker på at det ikke er
noe fettrester på flaten som etterhvert skal grunnes og lakkes.

Nå har du også fått et underlag for tinnsparkling. Tinn/blysparkling
var metoden som ble brukt før moderne sparkel dukket opp.

Karosseri-tinn er en spesiell legering og må ikke forveksles med
vanlig tinn.

Det smelter ikke på samme måte som vanlig tinn og det blir mykt
tvers igjennom når det blir varmet opp til riktig temperatur, og kan
derved smøres utover omtrent som leverpostei.

Etter å ha sandblåst og fortinnet overflaten som skal sparkles, har man
fått en flate som gir godt feste for karosseri-tinnet.

Tinnsparkling er ingen rask prosess, men den store fordelen er at det
vil ikke kunne oppstå rust på tinnet overflate, og det vil aldri sprekke
opp, som ofte skjer med vanlig sparkel.

Karosseri-tinn får du kjøpt flere steder, bl.a. hos Würth, og det leveres
i staver.

Enden på tinnstaven varmer du opp med en propanbrenner, og når
den er blitt så myk at det er rett før det drypper av fører du staven over
på den fortinnede flaten og vrir av en klatt med tinn mot flaten.

Før rikelig på slik at du har godt med tinn som du etterpå kan smøre
utover.

Biltema har tinnstaver som vist nedenfor, men det tinnet er ikke egnet
til sparkling.

Karosseritinn blir som sagt mykt tvers igjennom ved riktig varme, men
det tinnet som Biltema leverer er ikke beregnet på tinnsparkling og ved
oppvarming smelter det på overflaten som en iskube, men har en hard
kjerne som ikke lar seg smøre/gni utover og formes

Tinnstav fra Biltema som ikke kan anbefales brukt til tinnsparkling.

Når du skal smøre tinnet utover og forme sparklingsstedet bruker du
et verktøy av tre som du helst skal ha smurt inn med talg, slik at tinnet
ikke fester seg til verktøyet. Verktøyet har som regel form som en sleiv
og kan fåes i forskjellige former og bredder.

Her ser du "tresleivene" som brukes til å "smøre" tinnet utover med

samt en stav med karosseri-tinn og en karosserifil.

Nå kan du bruke propanbrenneren til å varme opp det tinnet som du har
lagt på reparasjonsstedet, og når det er blitt mykt, kan du smøre/forme
det utover  med "sleiven".

Pass på så du ikke varmer opp for mye, får da renner tinnet av og du må
legge på  nytt tinn før du kan fortsette.

Du må nok prøve deg fram litt før du får taket på det, men det er ikke så
vanskelig som mange vil ha det til.

Det blir bestandig sagt at tinnsparkling er vanskelig, men det er bare å
følge oppskriften, som med de fleste ting.

En skal ikke begynne å rote med gamle biler, for det er bedre å leve i
lykkelig uvitenhet enn å få elendigheten trykt opp i fjeset.

For å komme til bedre for en jobb jeg skulle gjøre inne i bilen demonterte
jeg dørene.

Nå fikk jeg se under dørene (nedre karm), og det var ikke noe vakkert syn.

Her var det rust, og et par steder var det rustet rett igjennom slik at
det var sprekk i dørkarmen i bunnen.
Vel, det er bare en ting å gjøre. kutte vekk det som er dårlig og sveise
inn nytt metall.

Etter å ha sveiset på plass en ny plate-bit blir stedet sandblåst og tinnet.

På den nederste delen av døren
på utsiden var det lagt på
terskel-skydd slik at alle spor etter
reparasjonen ville bli helt borte når
døren ble lakkert.

Etter å ha sveiset fast den
tilpassede platen er det lurt
å sandblåse sveisen og legge
på tinn.

Etter å ha lagt på tinn må det
"formes" slipes ned med filen
for å få en fin overflate.

Når døren er slipt og har fått et lite strøk med finsparkel og slipt

igjen, er det klart for grunning.

Og så endelig ble dørene lakkert.

Da jeg holdt på med BMW'n
oppdaget jeg rust under for-
skjermene, helt framme ved
lyktene.

På høyre side av lykten er det
formet en støtte til skjermen som
var temmelig rusten.

Det ble til at jeg laget en ny og
sveiset den på plass.

Og så den vanlige prosedyren
som jeg har lagt meg til -
sandblåse all sveis, tinne og
sprøyte over det hele med sink
før grunning og lakkering.

Det samme ble gjort på den andre siden, da det hadde vært
"stålmark" der også!!!

Det kan anbefales på det varmeste å benytte tinnsparkel-metoden.

Det blir en mye bedre løsning, spesiellt fordi det ikke sprekker,

og hvis man i forbindelse med sveising, sandblåser og fortinner

etterpå, har du fått en god beskyttelse mot rust.

Se også innleggene  08.10.2012 og 11.06.2013.

______

Lek med bilder

Jeg har veldig ofte brukt fotografiene mine som kilde til
å male etter, eller de har gitt meg idéer til motiv.

Et bilde jeg tok av et gammelt forfallent uthus fikk meg
til å kikke på bjørkeskogen bak.

Den totale mangelen på blader,

nettverket av tynne grener og de

hvite stammene gjorde at jeg

plukket ut en liten del av trærne

og begynte å leke meg på dataen.

                                                      

                Først så bestemte jeg utsnittet fra

                bjørkeskogen.

                Så gikk jeg inn på "saturation",

                altså metning, og forsterket fargene.

                Deretter søkte jeg på funksjonen

                "filter" i Photoshop og fant den

                effekten jeg var ute etter.

                Dette ble til bildet til venstre, og

                dermed var det gjort.

                Inspirasjonen til å male dukket opp.

                                                      

Resultatet kan diskuteres, men det var et eksempel

på hvordan foto kan brukes.



Litt over - litt under

Jeg ser ofte på bildene mine ikke fordi jeg synes de er noe utenom det
vanlige rent fotomessig, men det er en fantastisk fin måte å gjennoppleve
situasjoner og gode minner på.

Du kan hente frem gode hendelser og glede deg over dem, om og om
igjen, og det er en fin måte å holde hukommelsen igang på.

Fra havnen i Skagen

Skagen er en av mine favorittplasser, og en av de tingene jeg liker ved
Skagen er havnen om natten.

Når det er stille vær kan man se lysene fra den indre delen av havnen
som lys-stolper i vannet.

Jeg har også vært i Skagen i desember og september, når det er lite
turister der, og man kan gå  f.eks. ut til Grenen uten å gå i kø.

Grenen i september en forblåst dag - nesten uten turister.

Bare "andre" turister.

Mens vi venter på solnedgangen.

"Solnedgangskiosken" i gamle Skagen er også en av favorittene,

og når været er det rette er det en opplevelse å se

solnedgangen der.

Desemberdag ved Grenen.

Av og til liker jeg å leke meg litt med
bildene mine.
Prøve å lage noe annet utav dem, med
bl.a. å plukke ut detaljer som kan virke
spennende.

Noen ganger når du henter fram et utsnitt får du idéer til nye
måter å lage bilder på.
Photoshop gir et utall av muligheter hvis du bare slipper fantasien løs

Dette var utgangspunktet for et bilde som jeg også har vist annet sted
i bloggen min.

Samme vanndråpe som over.

En bit av toppen på et vanlig nettinggjerde høres ikke veldig spennende ut,
men hvis vi leker litt med det så kan det bli et motiv som man kan male etter.

Til venstre: sterkt forstørret utsnitt av foto - i midten: manipulert
i Photoshop - til høyre: maleri - 70 x 90 cm.

Dynamikk

Fra flystevne på Jarlsberg

En av de gode minnene fra Rødehavet er da jeg hadde med min
sønn, og han dykket der sammen med meg for første gang,
12 år gammel.

Min sønn 12 år gammel i Rødehavet

Jeg har dykket mange steder i Rødehavet, men en av favorittplassene

er vraket av "Dunraven" som ligger opp ned på ca. 30 m dyp og

motivene står i kø.

Dykker som kikker inn i vraket, mens jeg ligger

på innsiden og fotograferer.

Queen angel - en av de flotteste fiskene i Rødehavet.

En Grouper kan bli ganske stor og er svært glupsk,

men er helt ufarlig for dykkere

En del "soft corals" er svært vakre.

Ved Ras Muhammed finner vi Napoleon-fisken "Big George".

De første årene jeg besøkte Ras Muhammed ble vi alltid møtt

av "Big George" som vi matet med hardkokte egg.

Fisken er enorm og jeg har flere ganger sett han har slukt hele

armen til dykkere, men det er helt ufarlig, for han har ikke

tenner, så det er bare å dra armen ut igjen.

"Big George"

Et år var "Big George" plutselig borte, antagelig død av for
høyt kolesterol på gunn av all egg-spisingen.

I stedet spradet en yngre og mindre Napoleonfisk rundt på

samme plassen og hadde tatt over reviret.

Alle snakket da om gamle "Big George" som var så gigantisk

stor, og fortsatte med det i flere år, så når "Little Big George"

var blitt gammel og vokst seg like stor og flott, var minnet om

gamle "Big George" fortsatt enda større.

Det er vel kanskje slik legender blir skapt?

"Big George"